Å ikke strekke til

Å ikke strekke til

Det er lett å få dårlig samvittighet og føle at man ikke strekker til som forelder. All kunnskapen er bra, men den kan også gjøre foreldre usikre på om de duger.

Illustrasjon: Colourbox.com

Enkelte ganger kan man få inntrykk av at barn har behov for stimulans døgnet rundt helt fra de blir født. Det er lett å føle at de går glipp av noe viktig hvis man ikke følger opp hele tiden. Men barn trenger også ro. Det skal ikke skje noe hele tiden. De må også få tid til å tenke og gjøre ingenting. Kanskje til og med kjede seg en smule. Da skaper vi rom for at barn kan utvike sin egen fantasi og kreativitet.

Barn har egne ressurser som de skal bruke. I barnehagen er de under oppsyn hele tiden. Barn trenger å bli passet på, men har også behov for å ta egne initiativ, gjøre ting de finner på selv. Både du og barnet ditt har godt av å gjøre ting hver for dere av og til.

Vær ærlig og tydelig

Gode forsetter, med utspring i dårlig samvittighet, ender ofte i konflikter. Det blir sjelden bra når man er mer ettergivende og tåler mer enn man egentlig orker. Barnet får uklare signaler og kan lett bli både usikker og trassig. Heldigvis kan mye rettes opp ved at man ber om unnskyldning. For eksempel kan du ta barnet ditt på fanget og beklage at du ble så sint.

Vis følelser

Det er ikke farlig å vise følelser overfor barna. Men for sterke følelser kan virke skremmende. Tenk derfor igjennom hvordan du vil oppføre deg. Du bør ikke miste kontrollen. Hvis du vet hva du skal gjøre, eller tenker igjennom hvordan du vil ha det, lar du deg ikke så lett presse for langt, og vil takle konflikter bedre.

Det er vi voksne som har ansvaret for hvordan alle situasjoner mellom barn og voksne utvikler seg.

Konstruktive konflikter

Konflikter hører livet til. Det er uklokt å unnvike dem. Motsetninger finnes, og det er nødvendig å finne metoder for å håndtere dem. Et barn som aldri møter motstand, blir dårlig rustet til livet. De må lære å vise sin vilje, samt gi etter når det er nødvendig.

For oss voksne er det selvsagt mest lettvint når barna gjør som vi sier. Av og til er da det også nødvendig. Men ofte finnes det alternativer. Snakk med barnet ditt og prøv å forstå hva det tenker og føler. Det kan være vanskelig i kampens hete, så vent til alt har roet seg. Spør hvorfor det skjedde, og forklar at det ikke var bra verken for deg eller barnet ditt.

Når det går for langt

Av og til hender det at foreldre og barn kommer inn i en ond sirkel. Da kan det gå så langt at det blir bråk for den minste ting. Hvis dere er kommet dit, er ikke konfliktene konstruktive lenger. Kanskje truer du til og med barnet ditt, eller slår det, selv om du ikke ønsker det og vet at det er forbudt. Hvis dere har det slik, blir barnet ditt ulykkelig. Barn tar lett på seg skylden for at slikt skjer, men det er aldri barnets ansvar. Ansvaret ligger alltid hos den voksne.

Når man sliter med foreldrerollen, kan det være vanskelig å søke hjelp og kontakt med andre voksne. Det kreves mot for å erkjenne at man har mistet kontrollen. I vårt samfunn skal alle klare seg selv. Mange opplever det som et nederlag å ikke gjøre det. I stedet for å søke hjelp, holder man problemene for seg selv. Hvis du ikke har noen nære å snakke med, kan du oppsøke hjelp hos helsesøster, en i barnehagen eller en på skolen. Du kan også ringe eller sende en mail til Bekymringstelefonen Voksne for Barn, tlf. 810 03 840/ eller skriftlig på www.bekymring.no

Alle du snakker med har taushetsplikt. Og husk at det ikke er tegn på at du er mislykket at du søker hjelp - det er tegn på styrke!