Film: "Meg og familiene mine"

Film: "Meg og familiene mine"

Kontakt og samvær med foreldre er tema for den nye filmen med fosterfamilien Henriksen.

Voksne for Barn har hatt samarbeid med Landsforeningen for barnevernsbarn, Norsk fosterhjemsforening og Høgskolen i Lillehammer om prosjektet. Filmmakeriet AS har produsert filmen, og Bufdir står for finansieringen. 


I filmen «Meg og familiene mine» får vi igjen følge livet til familien Henriksen, tre år etter at Voksne for Barn ga ut forgjengeren «Snakk om det!». Vi får vite at det har gått bra med fosterbarnet Anne, som nå er 16 og har flyttet ut. Hovedrollen denne gang har det nye fosterbarnet Arne, som er godt etablert   han kom til familien for drøyt et år siden. 

Bursdagsplanlegging

Arne fyller snart 10 år, og er i gang med bursdagsplanleggingen. Dette er ikke så lett, verken for Arne, mamma eller fosterforeldrene. 

— I filmen får vi se hvordan det går, uten at det på noen måte er et «korrekt» bilde av hvordan ting bør være. Målet er at historien om Arne skal være utgangspunkt for refleksjon og samtale, hva man tenker når man ser hva som skjer!

Det forteller fagkoordinator Karin Källsmyr i Voksne for Barn, som sammen med kollega Ina Nergård jobber med filmprosjektet. 

Hun sier videre at «Meg og familiene mine» er laget for fosterbarna selv, men også for alle som står rundt barnet – både profesjonelt og privat. 

— Målet med filmen er å styrke relasjon og kommunikasjon mellom fosterbarn, fosterforeldre og foreldre, ved å være et utgangspunkt for samtale og dialog. Vi håper at filmen setter i gang noen refleksjoner og tanker hos de som ser filmen, og at det kan bli lettere å snakke om det som bør snakkes om, når et barn har flere familier å forholde seg til. Målet er jo at det skal bli så bra som mulig for barnet, og da må man sammen finne ut hva som skal til. Her er det flere som har et ansvar! 

Både barn og voksne synes det noen ganger kan være lettere å starte samtalen ved å snakke om «de i filmen» enn om seg selv. 

— Så kommer forhåpentligvis det andre etter hvert, for når den første samtalen er gjort blir det kanskje flere! Å få erfaringer på at samtale er mulig, at det er greit å være uenig og se ulikt på ting, at ens mening er ønsket og verdsatt – det er viktig bagasje! Vi tenker også at filmen er et godt refleksjonsverktøy i opplæring og veiledning av fosterforeldre og tilsynspersoner, i oppfølging av foreldre som har mistet omsorgen for barna sine, i undervisning av studenter og i faglig utvikling på barnevernskontorene, sier Källsmyr. 

 

Samme utfordring – flere perspektiver

De to, som i en årrekke har jobbet med barns medvirkning, har hatt møter med både fosterbarn, biologiske foreldre og fosterforeldre i arbeidet med å lage innholdet til «Meg og familiene mine». Utfordringene er i stor grad knyttet til hvor ofte og hvordan samvær og kontakt skal foregå, viktigheten av forutsigbarhet, planlegging og tygge rammer. Usikkerhet påvirker samværet negativt for alle parter, fikk de erfare.

— Alle har delt mye med oss, og uten deres bidrag hadde vi ikke kunnet lage filmen på denne måten. Så en stor takk til de som har delt sine erfaringer med oss! Det spennende med disse møtene, er at de alle har snakket om samme tema men fra hvert sitt perspektiv. Det gjør at man får se ting fra ulike sider, hvor ulikt man kan oppfatte ting, men også hvordan de på mange måter er opptatt av de samme tingene og de samme utfordringene, forteller Nergård.

Oppfølging etter plassering er også noe de er opptatt av, både i forhold til barnet, fosterfamilien og foreldrene.

— Både foreldre og fosterforeldre etterspør veiledning, barna ønsker informasjon og involvering. Det var også stor enighet om at når samværet fungerer, er det noe som er veldig bra for alle, understreker hun.

Filmen «Meg og familiene» mine får frem noe av denne tematikken, og setter søkelyset på problemstillinger som Voksne for Barn mener viktige å reflektere rundt og som kan ha overføringsverdi til flere sammenhenger.

Mer film på oppfordring

— Hvorfor en oppfølger til «Snakk om det!»?

Nergård forteller at «Snakk om det!» ble laget på bakgrunn av en ide fra en ung mann som selv hadde bodd i fosterhjem.  Han hadde opplevd behovet for å ha en film som satte fokus på en del av de vanlige, men vanskelige, situasjonene som man kan komme opp i, når man flytter i fosterhjem. Ting som det kan være vanskelig å snakke om.

— Vi har fått tilbakemeldinger om at «Snakk om det!» blir mye brukt. Både i fosterhjemmene, men også i opplæring og veiledning av fosterforeldre og i undervisningssammenheng. Når vi har vært ute og møtt både fagfolk og fosterforeldre, har vi fått oppfordringer om å lage en film til med fokus på samvær og kontakt med foreldre når man bor i fosterhjem. Dette synes vi var spennende og viktig, og heldigvis var Bufdir enig med oss og ga oss midler til å sette i gang med ny film, avslutter hun.

Filmen kan bestilles i Voksne for Barns nettbutikk