Elevsentrert undervisning

Elevsentrert undervisning

Når man skal undervise i livsmestring, er det lurt å tenke at man skal involvere elevene på flere nivåer - både fysisk, følelsesmessig og kognitivt.

Deltakelse i aktiviteter fremmer handling, fordi det gjør det lettere å overføre læringen til andre situasjoner. Gjennom handling lærer man ferdigheter. Det er derfor viktig å legge opp til aktiv/deltakende læring, der lærerne er tilretteleggere og skaper en atmosfære av tillit og støtte.

Ved at temaene tar utgangspunkt i elevenes egne erfaringer, blir elevene engasjerte og settes i sentrum for læringsprosessen. Ved å bruke metoder for medvirkning sikrer man at alle blir sett og hørt og fremmer mestringsfølelsen til den enkelte. I tillegg er det viktig med mengdetrening - man må øve på livsmestringsferdigheter på samme måte som på andre ferdigheter.

En god ide er også å bruke løsningsfokuserte metoder. Her tar man utgangspunkt i det som allerede fungerer for å skape mer av dette, f.eks. ved å spørre elevene etter en gang de var i en slik situasjon og de mestret den godt. Hva gjorde de da?

Et godt eksempel på undervisningsopplegg i livsmestring som ivaretar alle disse prinsippene, er det danske undervisningsmateriellet Livsparat for ungdomsskolen. Her følger hver undervisningsøkt følgende struktur:

1) Øvelse

2) Felles overordnet refleksjon

3) Teori

4) Oppsummering og utfordring (noe man skal gjøre til neste gang)

5) Personlig refleksjon.

På denne måten engasjerer man elevene både fysisk, følelsesmessig og kognitivt, og læringen grunnfestes.

LNUs rapport Livsmestring i skolen

Landsrådet for norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har på oppdrag fra regjeringen utviklet prosjektet Livsmestring i skolen. Her har de tatt utgangspunkt i behov barn og unge på mellomtrinnet selv har meldt inn, og utviklet et opplegg for 6. og 7. trinn. Opplegget omfatter både integrering i fag (samfunnsfag, kroppsøving og norsk), i skolens struktur (meglerteam, fadderordning, samtaler med helsesøster), opplegg i grupper (identitet og selvforståelse) og lek som mestringsarena. Du kan lese rapporten her.

Zippys venner

 «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med». Uttalelsen kommer fra Andreas, 6 år, og er også tittelen på et hefte Voksne for Barn har publisert med uttalelser fra barn som har deltatt i skoleprogrammet vårt Zippys venner. Zippys venner brukes av over 700 barneskoler i Norge, og er et strukturert opplegg for å lære mestringsstrategier i hverdagen. Barna møter gjennom historiene hverdagssituasjoner som ligner på det de selv opplever. Hvordan får man en venn? Hva gjør man når man blir uvenner? Hva gjør man når man er lei seg? Hvordan takler man forandring, for eksempel når man må bytte skole? Metodene varierer mellom historien om pinnedyret Zippy og vennene hans, ulike øvelser, lek, tegning, rollespill, samtale og dialog. Effektevaluering viser at barn i høy grad kan lære seg strategier for å takle utfordringer i hverdagen, og barn som har deltatt i Zippys venner bruker bedre mestringsstrategier og har mindre mobbing og et bedre psykososialt miljø i klassen i tillegg til bedre faglig fungering. Du kan lese mer om Zippys venner her. 

Drømmeskolen

Voksne for Barn skoletiltak for ungdomsskoler og videregående skoler, Drømmeskolen, er en modell for å jobbe systematisk med det psykososiale miljøet i ungdoms- og videregående skoler, ut i fra et helsefremmende perspektiv. Drømmeskolen er utviklet og utprøvd av Voksne for Barn i tett samarbeid med elever, lærere, rådgivere, skoleledere og helsesøstre. Verktøyene som brukes sikrer aktiv deltakelse og innflytelse for alle aktører. Tiltaket legger vekt på faktorer som er betydningsfulle for sosial tilhørighet og læring, og på strategier for å integrere dette i skolen som organisasjon. Du kan lese mer om Drømmeskolen her.