Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid

Tradisjonelt forebyggende arbeid i skolen har i stor grad dreid seg om å informere om risiko, risikofaktorer og hva de unge bør unngå. Dette motiverer i liten grad for endring.

Et helsefremmende perspektiv handler om hva det er som bidrar til at barn og unge beholder og forbedrer helsen sin. Det helsefremmende perspektivet har sitt utgangspunkt i Aaron Antonovskys teori om salutogenese (lansert i boken Helsens mysterium, 1985). I stedet for å være opptatt av hva det er som gjør at vi er syke (patogenese), legges det i det salutogene perspektivet vekt på hva det er som gjør oss friske.

Tradisjonelt forebyggende arbeid i skolen har dreid seg mye om å informere om risiko, risikofaktorer og hva de unge bør unngå. Dette motiverer i liten grad for endring og kan virke energitappende. Forskning har for eksempel vist at det på skoler der man snakker mye om mobbing, har en tendens til å bli mer mobbing. Snakker man i stedet om inkludering og hva man kan gjøre for å inkludere, har det en tendens til å bli mer av dette. Det vi gir fokus blir det altså mer av. På samme måte bør man ha fokus på man kan gjøre for å ta vare på helsen sin, snarere enn hva man bør unngå.

Rådet for psykisk helse lanserte for noen år siden 5 råd for hverdagslykke basert på denne tankegangen. Begrepet og rådene er oversatt fra engelsk - Five ways to wellbeing. På norsk er begrepene oversatt til: Knytt bånd, vær aktiv, vær oppmerksom, fortsett å lære og gi.

Arne Holte, professor i helsepsykologi og tidligere direktør ved folkehelseinstituttet, er en av dem som i norsk sammenheng har vært mest opptatt av det helsefremmende perspektivet. Han har lansert det han kaller De syv psykiske helserettighetene. Skoler (og andre arenaer) er psykisk helsefremmende hvis de gir individet en følelse av:

  1. Identitet og selvrespekt – følelse av at man er noe, at man er noe verdt.
  2. Mening i livet – følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en
  3. Mestring – følelse av at man duger til noe, at det er noe man får til
  4. Tilhørighet – følelse av å høre til hos noen, høre hjemme et sted
  5. Trygghet – kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd
  6. Deltakelse - følelse av at det spiller noen rolle for andre hva man gjør eller ikke gjør
  7. Fellesskap -  at man har noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en og vil passe på en når det trengs.