Unge om NAV

Unge om NAV

Det å etablere seg er ikke så lett, særlig ikke når man har startet litt skeivt ut på voksenlivet i forhold til det samfunnet forventer. Her forteller unge hvordan de opplever NAV.

 Dette kan henge sammen med familieforhold, egne utfordringer, sykdom, barnevernstiltak, eller andre påkjenninger. 

 

… om den onde sirkelen:

Det blir som en ond sirkel! Uten skole, får man ikke jobb, og så får man ikke erfaring og ikke penger. Og uten penger har man ikke råd til skolebøker. 

 

... om utdanning og arbeidsliv:

... Og det med 6-fagsregelen er det ingen som informerer om. Etter at du har fylt 23 år kan du klare deg med 3 fag for å få studiekompetanse.

Det er en utfordring det å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Selv om jeg har jobbet mer eller mindre siden jeg var 13 år, så hjelper det ikke når jeg ikke har fullført videregående. Jeg kan jo mye, og er ansvarsfull, kanskje mye mer enn mange andre. Men det teller liksom ikke. Det er vanskelig å bli behandlet som en voksen, man blir dømt etter utseende.

 

... om det sosiale livet:

 Jeg har hatt mye mindre kontakt med venner nå i det siste. Mange har flyttet og er i andre livssituasjoner enn meg. Når du står utenfor arbeidslivet er det også vanskelig å få etablert et nytt kontaktnett.


... om økonomi:

Det er for lite støtte til husleie. De sier at man har for dyr leilighet, at man må klare seg med lavere standard. Jeg lurer på om de har vært på boligmarkedet selv i det siste!

 

 

... Om NAV:

De unge er opptatt av at måten du blir møtt på av NAV, er av stor betydning for motivasjon, opplevelsen av håp og for hvordan veien blir videre.

 

... om holdninger og ønsker:

Det handler ikke så mye om hvor mye penger du får men hvordan du blir møtt!

Når jeg kommer på møte med Nav vil jeg bli spurt om hva jeg ønsker å oppnå, hvilke mål har du og hvordan kan vi hjelpe deg for å nå målene dine.

 

... om ulik kultur og praksis:

Det er store forskjeller på de ulike NAV-kontorene, og de ulike saksbehandlerne. Noen saksbehandlere dømmer deg allerede i det du kommer inn på kontoret. Det er ikke det at de sier det, men du merker det på kroppsspråk og hvordan de behandler deg. Det er annerledes med de som hører hva du sier, de som ser hele deg!

 

... om samarbeid: 

Jeg har bodd i fosterhjem, og har ikke foreldre som kan hjelpe meg økonomisk. Jeg takket først ja til ettervern i barnevernet, men de mente at de ikke kunne hjelpe meg med annet enn jeg likevel hadde rett til hos NAV. Derfor ble jeg skrevet ut av barnevernet, og ble overført til NAV. Men der fikk jeg likevel ikke hjelp til bolig, husleie osv. Så da satt jeg der uten noen ting!

Foreldrene mine har ikke hatt mulighet til å hjelpe meg så mye, og det tar man liksom ikke hensyn til. Det forventes at foreldrene skal bidra, men sånn er det ikke for alle!

Jeg har bodd i fosterhjem, så jeg har ikke egentlig noen foreldre som kan støtte meg nå…


... om det gode møtet: 

Hun jeg er i kontakt med nå, hun hjelper til med alt! Vi burde bare klone henne! Hun ser alltid muligheter, viser at hun ønsker at vi skal klare oss, har tro på oss og ser hele oss. Tenk om flere hadde vært sånn!

... om behovet for informasjon:

Behovet for informasjon er stort, og etterlyses av de unge. De setter spørsmålstegn ved både forståeligheten og tilgjengeligheten ved den informasjonen som finnes, og at det er store variasjoner fra kontor til kontor hvilken informasjon som gis om blant annet rettigheter. De unge kan være viktige bidragsytere for å tilrettelegge informasjonen på en bedre måte.

Det er viktig å få informasjon om rettigheter og regelverk på en forståelig måte. Hvis ikke de som jobber der forstår det, hvordan skal vi forventes å skjønne noen ting!

 

... om det være «NAV’er» - egne følelser og andres blikk

 Også er det dette med å bli stemplet. Hvis du møter noen du har gått på skole med, spør de gjerne om hva du driver med. Hvis jeg sier jeg går hos NAV, så blir jeg sett ned på og er liksom ikke noe verdt.