Hjelper å dele det vonde

Hjelper å dele det vonde

En vanskelig oppvekst gjorde at Malin bar på mye sinne. Heldigvis møtte hun noen som hjalp henne å bearbeide sinnet. I dag ser hun fremover.

En vanskelig oppvekst gjorde at Malin bar på mye sinne. Heldigvis møtte hun noen som hjalp henne å bearbeide sinnet. I dag ser hun fremover.

Med en forelder som var alkoholiker ble det mange tunge stunder i oppveksten for Malin (22). Mange av minnene er fortrengt, både de gode og de dårlige.

- Jeg var mye lei meg, men jeg fikk liksom ikke være sint. Det kom bare ikke ut. Først da jeg ble eldre, og skjønte litt mer av det jeg hadde opplevd, kom sinnet, forklarer Malin.

Hun følte at de fleste voksne ikke forsto henne. Ikke lærerne, og ikke barnevernet. Men på ett område var barnevernet til hjelp, og det skulle vise seg å bli svært viktig for Malin.

- Barnevernet satte meg i kontakt med Voksne for Barn. Jeg vil gå så langt som å si at det reddet livet mitt, og det sier jeg til alle. Organisasjonen ble som en ekstra familie for meg, endelig møtte jeg noen som satt seg ned og hørte på det jeg hadde å si. Dermed kunne jeg endelig begynne å åpne meg litt, og etter hvert lære å håndtere sinnet mitt.

Historiefortelling

Malin ble med i Voksne for Barns Ungt Nettverk, hvor hun deltok på turer, aktiviteter og samtaler. I tillegg til samtalene med andre som hadde opplevd vonde ting i oppveksten, var en spesiell aktivitet hun likte, og som hun tror hjalp henne mye.

- Vi lager noe som kalles DigiStories. Kort fortalt forteller man sin historie, og tar det opp som et lydspor. Så legger man til bilder og illustrasjoner etterpå. For veldig mange er nok dette en bra måte å bearbeide det man har opplevd, og ikke minst en fin måte å fortelle andre sin historie. Det er ikke alltid så lett å snakke om ting, men gjennom DigiStories blir det enklere. Selv syntes jeg det var både trist og gøy å se min egen historie når den var ferdig, forteller Malin.

Malin er ærlig på at hun fortsatt bærer på mye sinne, og tror ikke det vil forsvinne helt. Men samtidig har hun mye å glede seg over nå fremover. Hun sier hun har fått veldig mye hjelp fra NAV, som hun blant annet takker for at hun nå er lærling. Samtidig gleder hun seg til å komme ut av NAV-systemet, og få stå på egne ben. Om cirka to år kan hun kalle seg barne- og ungdomsarbeider, og noe hun ser veldig fram til.

Hjelper å dele det vonde
Malin ser frem til å bli barne- og ungdomsarbeider. Hun vil bruke egne erfaringer til å se og hjelpe de som har de vanskelig.

 - Jeg har jo nettopp begynt, men jeg gleder meg allerede skikkelig mye til å få fagbrevet! Ikke minst fordi jeg kan være med og gjøre en forskjell, bruke mine erfaringer til å hjelpe barn og unge som er i en vanskelig situasjon. Det vil jeg også fortsette å gjøre gjennom Voksne for Barn, og har derfor meldt meg som frivillig der. Organisasjonen ble som en ny familie for meg, og jeg har lyst til å fortsette å være en del av den. Jeg vil hjelpe andre, slik jeg fikk hjelp da jeg trengte det.

Vi har spurt flere unge hva som gir dem glede:

Hojat fant gleden i et felleskap

Patrick har mye å se frem til

Adriane: Jeg brenner for å formidle