Alles ansvar å hjelpe barn som utsettes for omsorgssvikt

Alles ansvar å hjelpe barn som utsettes for omsorgssvikt

Det er barnevernets hovedoppgave å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Det er alles ansvar å melde fra til barnevernet når vi er bekymret for et barns omsorgssituasjon.

Illustrasjon: Colourbox.com

Barnevernet er avhengig av opplysninger fra andre som kjenner barnets situasjon for å kunne ivareta oppgaven sin om å sikre at barn og unge lever under gode omsorgsforhold. Opplysningsplikten er derfor lovpålagt og er et selvstendig og personligansvar. Vi har opplysningsplikt til barneverntjenesten når vi har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Dette følger av barnevernloven § 6-4. I disse situasjonene innebærer opplysningsplikten en plikt til å melde fra aveget initiativ, altså meldeplikt.

Plikt kan ikke velges bort

Plikt innebærer at den enkelte ikke selv kan velge mellom å gi opplysninger eller ikke. Opplysningsplikten faller heller ikke bort selv om vi prøver å avhjelpe situasjonen på egen hånd. Opplysningsplikten går også foran taushetsplikten.
I tillegg til opplysningsplikten har hver enkelt etter straffeloven § 139 plikt til å forsøke og å avverge at alvorlige forbrytelser blir begått eller gjentas, dette innebefatter også vold og overgrep mot barn. Barn som lever under mishandling, vil fortsette å bli mishandlet til noen griper inn. Stol på magefølelsen. Det er bedre å melde en gang for mye enn en gang for lite.

Alvorlig omsorgssvikt?

Alvorlig omsorgssvikt utløser opplysningsplikten, men ordet alvorlig kan skape usikkerhet. Når er omsorgssvikten eller tegnene alvorlige nok til at opplysningsplikten utløses?
I disse situasjonene er det mulig å kontakte barnevernet anonymt for å få råd og veiledning i forhold til hva man skal gjøre videre, enten dette dreier seg om å melde saken til barnevernet eller kanskje behovet for å skaffe mer informasjon. Selv om man er usikker på om situasjonen er alvorlig nok til å sende en bekymringsmelding, så er det aldri ulovlig eller galt å gi opplysninger til barnevernet, enten for å få veiledning eller for å melde bekymring.
Det sies ofte at det er bedre å sende en bekymringsmelding for mye enn en for lite, og det kan vektlegges her at det hvert fall ikke er på noen måte farlig å sende en bekymringsmelding for mye. I verste fall blir saken henlagt og det må innhentes flere opplysninger før man sender en ny bekymringsmelding.

Hva skal vi se etter?

Det kan være vanskelig å vite når man ”ser” omsorgssvikt og når det er andre årsaker som vekker bekymring. Det er lite fokus på denne typen kunnskap i utdanning til yrker hvor man jobber med barn. Det kan være enda vanskeligere for personer som ikke har noen spesiell kunnskap om barn og deres atferd. Det kan derfor være nødvendig med en oversikt på noen av tegnene vi kan se etter.

Tegn på fysiske overgrep

De fleste barn som er aktive opplever å få både skrammer og sår uten at dette trenger å vekke bekymring. Dersom skadene er på påfallende steder og foreldrene/barnets forklaring på hvordan skadene har oppstått virker lite troverdige, er det grunn til bekymring.

  • ”Blåmerker” og brannsår på uvanlige steder (f.eks. i ansiktet, på baken, overarmene og ryggen).
  • Sår som ikke synes å gro og arr etter eldre skader.
  • Barn som opplever å bli slått blir ofte vaktsomme og kan skvette til hvis noen kommer for brått på dem.
  • Barna vil ofte kunne utøve aggresjon mot det de opplever som truende omgivelser. De har gjerne lært hjemme hvordan de skal leve den ut, ”vold avler vold”. Dette er barn som ikke har lært å regulere følelsene sine og kan bruke aggresjon mot omgivelsene, i form av andre mennesker eller ting, for å avreagere.
  • Voldelige tendenser finner vi oftest blant gutter.

 

Tegn på vanskjøtsel:

Vanskjøtsel kan oppstå i både fysisk og/eller psykisk form.

Den fysiske formen er gjerne mer åpenbar i form av for eksempel:

  • Manglende skolemat.
  • Barnet er dårlig stelt og lukter vondt.
  • Har ikke klær som passer til årstiden.

Den psykiske formen for vanskjøtsel kan være vanskeligere å oppdage. Dette kan dreie seg om foreldre som har en la-det-skure-holdning og ikke gir barnet nok kjærlighet, oppmerksomhet og støtte.

  • Barnet påtar seg ofte en slags voksenrolle hvor de kompenserer for foreldrenes unnlatelser.
  • Barna er flinke til å ta vare på seg selv og foreldrene.

 

Tegn på psykiske overgrep:

Psykiske overgrep kan være en del av en helhet hos barn som utsettes for andre typer omsorgssvikt. Det er derfor kanskje spesielt viktig å være oppmerksom på barn som viser tegn på psykiske overgrep. Denne formen for overgrep er spesielt vanskelig å avdekke. Symptomene på psykiske overgrep kan også være symptomer på andre problemer, men det er viktig å ikke utelukke omsorgssvikt.

  • Barn som opplever omsorgssvikt vil få en forsinket utvikling på de fleste områder.
  • Barnet kan ha dårlig selvtillit og virke nedstemt.
  • Noen barn blir utagerende og utvikler atferdsvansker.
  • Andre blir tilbakeholdne og kan virke apatiske.
  • Barna kan uttrykke stadige magesmerter, konsentrasjonsproblemer, hodepine, tristhet, gledesløshet og overdrevet bekymring.
  • En utrygg barndom kan naturlig nok føre til en svekket tilknytningsevne. Barna kan bli klengete, oppmerksomhetskrevende og lite diskriminerende overfor voksne. Det kan virke som det er likelydig for barnet hvem de søker kontakt med og de knytter seg ikke spesielt til noen.
  • De blir ofte avvist av andre barn blant annet fordi de er ustrukturerte og ukonsentrerte i lek.

 

Tegn på seksuelle overgrep:

Barn kan ha svært ulike reaksjoner på seksuelle overgrep. Det kan være avhengig av barnets personlighetsstrukturer, ressurser og resten av barnets omsorgssituasjon og barnets sosiale nettverk. Seksuelle overgrep kan røre ved selve kjernen til barnets personlighet, og barnets reaksjoner kan derfor gi seg til kjenne på en rekke måter.

  • Barnet kan vise en seksualisert atferd og ha et tydelig seksifisert tankemønster.
  • Noen barn kan bli overdrevent opptatt av seksuell lek og kan lage tegninger med seksuelt innhold.
  • Barna kan ha kunnskap om ”voksen” seksualitet som kan tyde på at barnet har sett eller opplevd slike handlinger.
  • De kan være redde for å møte andres blikk fordi de forbinder dette med innledningen til en seksuell kontakt. Voksne som møter blikket til barnet kan oppleve dette som seksuelt utfordrende og ikke aldersadekvat.
  • Spiseforstyrrelser, fysiske plager knyttet til skrittet eller avføring, fobier og mareritt er noen av de signalene som kan tyde på at barnet blir utsatt for seksuelle overgrep.
  • Barn som er utsatt for seksuelle overgrep kan streve med de samme aggresjonsproblemene som barn som opplever fysiske overgrep.

 

Generelle tegn på omsorgssvikt:

  • Angst og depresjon.
  • Avhengighetsproblemer.
  • Psykosomatiske reaksjoner som gjentagende magesmerter, hodepine, spise- og søvnproblemer.
  • Lav selvfølelse.
  • Lojalitet og hemmeligholdelse over det som skjer i hjemmet.
  • Lærevansker og utviklingsforsinkelser.

 

Se hele barnet

Dette er bare noen tegn som kan tyde på omsorgssvikt. Hvert barn reagerer forskjellig på det de opplever hjemme og tegnene kan komme til uttrykk på svært ulike måter. Barnet kan vise reaksjoner på omsorgssvikt som skiller seg fra de som er nevnt her, og sammensetningen av barnets reaksjoner vil kunne variere, også hos det samme barnet.

Mange av de tegnene som er beskrevet ovenfor kan også være vanlig hos barn som ikke opplever omsorgssvikt, men som kanskje har opplevd andre traumatiske eller angstfylte opplevelser. Det er derfor viktig å ikke trekke konklusjoner for raskt. Symptomene kan vise seg hos barn uten at det er grunn til å bekymre seg for omsorgssvikt. Dersom flere av disse symptomene opptrer samtidig er det større grunn til å tenke på omsorgssvikt som en mulig forklaring.

På barnevernet.no finner du mer informasjon om å melde til barnevernet

Trenger du å snakke med noen utenforstående og få råd? Da kan du kontakte rådgiverne i Voksne for Barns Bekymringsstjeneste.

 

KILDER:

-Breidvik, G. (2003) Misbrukte barn – reaksjoner som kan vise seg i skole og barnehage. Bergen: Sigma forlag distribusjon
-Claussen, C.J. (2010) Det er noe med den ungen – fra bekymring til handling. Oslo: SEBU Forlag
-Drugli, M.B. (2008) Barn som vekker bekymring. Oslo: Cappelen Damm AS
-Killén, K. (2000) Barndommen varer i generasjoner – forebygging er alles ansvar. Oslo: Kommuneforlaget
-Killén, K. (2009) Sveket I – Barn i risiko- og omsorgssviktsituasjoner. Oslo: Kommuneforlaget
-Killén, K. (2010) Sveket II – Ansvar og (be)handling. Oslo: Kommuneforlaget
-Straffeloven (1902) Lov 1902-05-22 nr 10: Almindelig borgerlig Straffelov.
-Ropstad, H. & Tønnessen, L.K.B. (1998) Elever i vanskelige livssituasjoner – Oslo: Høyskoleforlaget AS
-Søftestad, S. (2005) Seksuelle overgrep – fra privat avmakt til tverrfaglig handlekraft. Oslo: Universitetsforlaget
-Østreng, E. (2008) Opplysningsplikt og avvergelsesplikt ved fare for kjønnslemlestelse. Utdanningsforbundet.
-Poulsson (1992) Seksuelle overgrep mot barn – Veileder - Sosialdepartementet
-Rugtvedt, L. (2008) Skolens og barnehagens ansvar for å avdekke/forebygge vold;
-Opplysningsplikt til barnevernet (2006);