Flink pike og helt utslitt

Flink pike og helt utslitt

Foreldrene er bekymret for datterens negative tanker. Hun jobber alt for mye med leksene og setter selv skyhøye krav til egne resultater på skolen.

Henvendelse til Voksne for Barn:

Eldstedattera vår er 16 år. Hun går første året på videregående og har derfor flyttet på hybel, men kommer hjem i helgene. Hun er beskjeden og forsiktig, men ei sosial og veldig skoleflink jente. Hun har mange venner i lokalmiljøet, men kanskje ikke like mange i det nye skolemiljøet. Hun har også en kjæreste som hun trives sammen med. Hun har slitt med magesmerter og kvalme i perioder, noe fastlegen mener skyldes psykisk stress. Etter hvert når vi fikk kartlagt når dette oppstod, kan det nok se ut som at det stemmer at dette skjer i pressituasjoner eller når hun er veldig usikker.

Til situasjonsbildet hører det også med at vi gjennom de siste årene har hatt flere sykdomstilfeller i nær familie, deriblant Mettes bestemor som har vært nær døden flere ganger. Som familie har vi stilt opp med oppfølging og daglig pleie de siste årene. Dette har nok påvirket både henne og lillebroren. Hun sliter også veldig med at hun har store krav til seg selv, i med tanke på å oppnå gode karakterer på skolen. Leksene tar nesten all fritiden hennes. Men jeg tror kanskje ikke at tiden hun bruker tiden så effektivt, da hun både ser tv, er på data og hører musikk samtidig.

Hun har også begynt å trene mye, samtidig sier hun oftere og oftere at hun er sliten, trøtt og lei seg. Nå har hun også begynt å bruke ord som "Jeg greier ikke mer" og" Jeg er redd når disse negative tankene kommer over meg". Som foreldre er vi svært bekymret. Vi har snakket mye med henne omkring dette med hvilke mål en bør ha på skolearbeidet. Det er ikke forventet fra oss at hun skal ha toppkarakter i alle fag, men at hun gjøre så godt hun kan. Hun klarer ikke helt å se dette og jager konstant etter beste karakteren. 

Det at det nå oftere og oftere også topper seg og blir ganske så svart er bekymringsfullt. Det hun kan si til i slike svarte perioder er både svært sjokkerende og leit. Heldigvis har vi et ganske så åpent forhold til henne som gjør at hun snakker med oss om slikt. Det er vanskelig å sende henne tilbake til hybelen mandag morgen når helgene er fulle av negative tanker.

Vi har snakket om å prøve å hente inn hjelp slik at hun kan få snakket om dette med noen profesjonelle, det vil si helsesøster eller psykolog. Dette er hun åpen for. Utfordringen er hvordan komme i kontakt med personer som kan hjelpe oss. Vi skal nå ha samtale med klasseforstanderen for å informere han litt forsiktig om tilstanden og høre hva skolen kan bidra med.

Hva bør vi gjøre? Er signalene så alvorlige at en snarest bør søke psykisk hjelp? Ønsker gode råd og en vurdering av situasjonen. Dette begynner nå å tære på oss som familie. Vi ønsker å hjelpe jenta vår gjennom dette, men føler vi trenger hjelp.

Hilsen bekymrede foreldre

Svar fra rådgiver: 

Hei og takk for at du skriver til oss! Når jeg leser det du skriver, opplever jeg foreldre som SER datteren deres og som ønsker å hjelpe slik at hun kan få det bedre med seg selv. Det er et veldig godt utgangspunkt at dere har en god kommunikasjon i familien og at hun selv er åpen på at hun ikke har det så greit i hverdagen.

Det har skjedd mye i jentas liv i den siste tiden. Det å flytte hjemmefra er en stor og utfordrende forandring for en 16-åring. Det er også klart at alvorlig sykdom i den nærmeste familie påvirker henne og broren. Hun stiller svært høye krav til seg selv, det kan se ut som om hun lider av det vi kaller "flink pike syndromet". Det er fint at dere foreldre ikke stresser henne på karakterer, det er åpenbart at hun trenger å høre at det hun gjør er GODT NOK!

Jeg mener at datteren deres trenger profesjonell hjelp til å finne en bedre balanse i livet sitt og til å sette realistiske mål for skolearbeidet sitt. Flott at hun stiller seg positiv til å ta i mot hjelp!

Det er bra at dere har avtalt å snakke med klasseforstander om situasjonen. Skolen kan kople inn pedagogisk-psykologisk rådgivingstjeneste, (PPT) hvor det er fagfolk som kan bidra i forhold til situasjonen hennes. Det er og en del videregående skoler som har en skolepsykolog noen timer i uka, eller dere kan høre med helsesøster.

Det kan være et første skritt, vil anbefale dere å begynne der.

Og om det er behov for å ta et skritt til blir det å gå via fastlegen for å få en henvisning til bup (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Jeg håper hun får hjelp så snart som mulig. Når dere som foreldre bekymrer dere mindre, vil dere ha mer overskudd til å bidra i forhold til henne i hverdagen.

Hilsen rådgiver i Voksne for Barn

Har du spørsmål om barn eller unge? Kontakt våre rådgivere.