Når foreldre dør

Når foreldre dør

Ingen skal eller kan fortelle deg hvordan du skal sørge. De skal heller ikke bestemme hvordan du skal vise din sorg. Denne teksten er til barn og unge.

Hvis moren eller faren din dør etter å ha vært syk lenge, har hun eller han kanskje forandret seg i løpet av sykdomstiden. Livet har likevel gått sin vante gang for deg. Du har gått på skolen og hatt dine fritidsaktiviteter. Samtidig har du sikkert vært urolig for han/henne, men hatt et håp om at det skal gå bra.

Hvis en av foreldrene dør som følge av en ulykke, forandres livet på et øyeblikk. Da får du ikke tid til å forberede deg i det hele tatt, og det kan være ekstra vanskelig å forstå at han eller hun er død.

Av og til kan noen vi er glade i dø i en katastrofe eller en ulykke hvor mange mennesker dør. Da er det mange som føler samme sorg som deg. Hvis du får mulighet til det, er det er lurt å delta på minnestund i kirken eller besøk til ulykkesstedet. Det kan få stor betydning for deg. Følelsen av å kunne dele sorgen med andre er viktig – for alle.

Hvordan sørge?

Å sørge gir oss muligheten til å gå videre i livet på en god måte. Men det gjør vondt, og det kan ta lang tid. Forsøk å uttrykke hvordan du har det. Du kan tegne, skrive dagbok, skrive dikt eller snakke med familien din og vennene dine. Forsøk å huske hyggelige opplevelser du har hatt med den som er død. Du kan også snakke med helsesøster eller læreren din. Det er ikke så viktig hvem du snakker med – det viktigste er at du snakker med noen du stoler på og som kan støtte deg over tid. Det kan også være til hjelp for deg at du eller moren eller faren din sier i fra til skolen at du har det vanskelig, slik at de forstår hvorfor du sliter med å følge med i timen eller ikke klarer å gjøre leksene dine - hvis det er tilfelle. Det er også viktig at vennene dine vet at du sørger, slik at de forstår hvorfor du kanskje ikke orker å være så mye sammen med dem som før, eller hvorfor du er trist og lei.

Du kommer sikkert til å møte voksne som kommer til å si noe til deg som gjør vondt og som du ikke forstår. Som ”stakkars deg, hvordan skal det bli nå”, eller ”lille venn, nå blir du pappas livredder”. De mener det godt, selv om det er dumt av dem å si det.

Hvor lenge skal jeg sørge?

Det er umulig å si. Sorgen forsvinner aldri helt. Du kommer kanskje til å savne moren eller faren din resten av livet - selv om det gjør mindre vondt etter som tiden går.

Husk at du kan be om hjelp hvis du føler at du trenger det. Kanskje er en prat med helsesøster på skolen nok. Kanskje kan hun hjelpe deg videre til en psykolog eller andre som kan hjelpe deg.

Kan noen andre bestemme hvordan jeg skal sørge?

Ingen skal eller kan fortelle deg hvordan du skal sørge. De skal heller ikke bestemme hvordan du skal vise din sorg. Noen gråter. Andre klarer ikke å gråte, i hvert fall ikke mens det er noen i nærheten.

Det er vanlig å få vondt ulike steder i kroppen når en sørger. Noen får vondt i hodet, andre i magen. Noen blir sinte, og noen grubler så mye at de ikke klarer å sove, eller får vonde drømmer. Mange mister matlysten.

Du kan skille mellom den sorgen du opplever rett etter at noen dør og den sorgen du føler etter en tid. I begynnelsen kan alt føles uvirkelig, nesten som en drøm.

Du kan også bli ekstra nervøs for at noe skal skje med andre familiemedlemmer eller med deg selv og du kan bli urolig for hva som kommer til å skje med familien.

Her er noen vanlige årsaker til at barn som sørger kan være sinte eller har skyldfølelse;

Du kan være sint på

• legen som ikke kunne gjøre mamma frisk

• sjåføren som kjørte på bilen til moren din

• Gud som lot pappa dø

• mamma som døde fra deg

Du kan føle skyld for at du

• var sint og bråkte av og til

• var lei av at pappa var syk så lenge og at han klagde så fælt

• ikke rakk å si unnskyld

• lever og at broren din, moren eller faren din eller bestevennen er død

Er det lov å glemme?

Innimellom kan det føles som om ingenting har skjedd. Du føler deg glad og klarer til og med å le. Det er helt normalt og ikke noe du skal ha dårlig samvittighet for. Den som er død ville ikke ønske at du skal gå rundt å være lei deg hele tiden. Det betyr ikke at du har glemt den som er død, bare at det begynner å gjøre mindre vondt.

Når du tror at du har glemt, kan du plutselig en dag kjenne lukten av mammas parfyme eller høre stemmen til pappa. Smerten kommer tilbake og knyter seg i magen. Tårene presser på. Det er helt normalt og det går over.

Gode og dårlige minner

Det er lett å tenke på de gode minnene vi har etter den som døde. Det er ikke like lett å tenke på de dårlige. Det at pappa var sint eller mamma ofte var sliten. De triste og mørke minnene utgjør likevel en del av bildet av den som døde. Enkelte dager kan de triste minnene ta overhånd, og det er greit. De lyse minnene kommer tilbake.

Hvordan kan jeg huske på den døde?

For mange er det viktig å ha en gravplass eller en minnelund å gå til. Andre føler at det ikke hjelper. Du kan tenke på den som er død på din egen måte. Tenn et lys, sett det foran et tre eller en blomst eller foran et bilde av den som er død. Finn et sted hvor du kan tenke på han eller henne i fred og ro. De fleste kirker har også en plass hvor du kan tenne et lys for deg selv eller noen du er, eller var, glad i.

 

Har du spørsmål om barn og sorg? Våre rådgivere svarer på spørsmål om barn og unge fra foreldre og andre voksenpersoner.