Om å jobbe med mestring og motstandskraft i barnehagen

Om å jobbe med mestring og motstandskraft i barnehagen

Målrettet arbeid med barn innebærer å jobbe med barns mestring. Det gjør vi i mange sammenhenger i barnehagen.

Måltid, påkledning og lek, for eksempel, handler også om stimulere og oppmuntre barn i å få det til eller "klare selv".

Å møte barn med et ønske om å styrke barnets mestring, er å bruke de åpningene som gis i hverdagen. Treklatring kan gi store mestringsopplevelser og gi rik anledning til å fortelle barn hvor flinke de er og hvor stolte vi er av dem. Barnet vokser.

Mestring sammen med motstandskraft handler om selverkjennelse. Barns forsøk på å få noe til henger ofte sammen med at de sammenligner seg med andre. Det kan være han som klatrer høyest i treet, eller han som tegner så fint.
Et barn i en sårbar situasjon risikerer å mislykkes. Det er viktig å gi barnet beskyttelse når det trengs. Å uforbeholdent kunne krype opp på fanget til en voksen når noe er vanskelig å forholde seg til, er en god måte å hente krefter på.

Det er gode og dårlige måter å møte barn som ikke mestrer på. En dårlig måte er å møte barnet med bekreftelse på at det ikke får det til; "Du må nok vente litt med å prøve deg på den store sykkelen", eller forsøk på å presse barnet.

Hjelp barnet til å mestre.
Anerkjenn barnet som prøver, ved å oppmuntre og skryte litt:
"Jeg er sikker på at du vil få det til når prøver litt til."
"Nå ble jeg imponert!"

I veiviseren "Hjelp Jesper!" lærer du mer om å jobbe med mestringi barnehagen

I Voksne for Barn velger vi noen ganger å oversette begrepet resilience til motstandsdyktighet. En fullt dekkende oversettelse på norsk foreligger ikke, men beslektede begrep på norsk kan være motstandsdyktighet, robusthet eller mestring. Resilience er i dag ofte anvendt i tilknytning til psykisk helsearbeid, og da spesielt relatert til feltet barn og unges psykiske helse. Resilience refererer gjerne til sunn eller god tilpasning til tross for psykososiale belastninger. Altså: normal fungering under unormale forhold.

Mestring kan forklares slik:

«Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv. Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på det du må leve med, og det du selv kan være med på å endre»(Vifladt og Hopen, 2004).

En relevant teoretisk referanse for vår mestringsforståelse og helsefremmende perspektiv, er Aron Antonovskys teori om hvordan helse blir til (salutogenese). Antonovsky begrunner med bakgrunn i sin forskning at helse er ikke et spørsmål om hva vi utsettes for, men vår evne til å takle det som skjer i livet.

Du kan lære mer om mestring og resilience på nettsiden til Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring

Les om resilience:

Borge, A.I.H. (2003) Resiliens. Risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Borge, A.I.H. (red.) (2007) Resiliens i praksis. Teori og empiri i et norsk perspektiv. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Waaktar, T. & Christie, H.J. (2000) Styrk sterke sider. Håndbok i resilience grupper for barn med psykososiale belastninger. Oslo: Kommuneforlaget AS.

Waaktar, T., Torgersen, S. & Christie, H.J. (2007) Resiliens og intervensjon. I: Resiliens i praksis. Teori og empiri i et norsk perspektiv. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Rutter, M. (1990) Psycosocial resilience and protective mechanisms. I: Risk and Protective Factors in the development of Psycopathology. Cambridge: Cambridge University Press.

Kilde: Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring og Voksne for Barn "Hjelp Jesper!"