Positiv grensesetting

Positiv grensesetting

5-åringen er blitt mer selvstendig enn hun var tidligere, det bekrefter også barnehagen. Men foreldrene uroer seg fordi jenta nå ser ut til å søke mer negativ oppmerksomhet.

Henvendelse til Voksne for Barn:

Hei! Vi har en jente på 5 år som vi bekymrer oss litt for. Hun har alltid, fra hun var liten, vært veldig sensitiv. Og de første par leveårene hadde hun kun familie som den trygge havnen. Hun har etter hvert blitt mye mer selvstendig, noe de også bekrefter i barnehagen.

Hjemme opplever vi nå at hun tester relasjonen vår. Hun sier ting som at hun hater seg selv, at vi er de verste i verden, eller at vi ikke liker henne. Hva skal vi si og gjøre når hun sier slikt? Vi har prøvd å spørre litt hvorfor, vi forsikrer henne om at vi er glad i henne, og at vi blir veldig glade når hun sier fine ting til oss.

Denne atferden kjenner barnehagen ikke igjen. Der bruker hun heller ikke «babystemme», noe vi ofte hører hjemme, og irettesetter henne for. Vi har også utfordringer med at hun «ikke hører etter».

Legger vi for mye i det? Er dette normalt?

Vi trenger råd slik at vi kan hjelpe jenta vår å få god selvfølelse.

Svar fra rådgiver:

Hei og takk for din henvendelse. Det er at dere er bevisste på situasjonen, og det er godt for datteren deres at hun har foreldre som legger seg i selen for å styrke hennes selvfølelse!

Dere beskriver en jente som var veldig sensitiv, men som er blitt mer selvstendig og får fine tilbakemeldinger i barnehagen. Det høres ut som en flott og normal utvikling. Du forteller at hun hjemme bruker "babystemme", har utfordringer med å høre etter ved irettesetting og kommer med bemerkelser. 

Om det er lenge siden dere foreldre har snakket sammen om grensene dere setter for datteren deres vil jeg anbefale dere å ta en ny prat om dette viktige temaet. Hvilke regler vil dere ha og hvorfor vil dere sette disse grensene. Når dere har blitt enige vil jeg råde dere til å snakke med datteren deres om hvilke regler dere har hjemme hos dere og hva som er grunnene for det. Jeg vil komme med noen tips som kanskje kan være til hjelp for å få datteren til å høre etter når dere skal kommunisere:

- Snakk sammen når alle er rolige

- Gi klare og tydelige beskjeder uten å bli sint

- Forklar hvorfor man skal/ikke skal gjøre noe

- Lag avtale om det som skal gjøres/det som skal skje . Dette gir forutsigbarhet og skaper trygghet

- Si noe oppmuntrende (sist gang var du så rask da du ryddet opp lekene dine)

- Vær konsekvent – gi positive og konkrete tilbakemeldinger/ros når hun oppfører seg som dere ønsker 

Ikke gi det negative for mye oppmerksomhet 

Det at jenta kommer med bemerkelser på hjemmebane kan være tegn på at hun søker oppmerksomhet og bekreftelse, og tester ut hvor selvstendig hun kan være. Du skriver at dere har prøvd å spørre hvorfor hun sier disse tingene, og at dere er glad i henne – noe som er kjempefint! Det er viktig å snakke med henne om hvorfor hun sier det hun sier, men ikke gi det altfor mye oppmerksomhet, tenk litt over hvilke situasjoner det er mest hensiktsmessig å ta tak i. 

Fortsett med å gi positiv oppmerksomhet når hun sier fine ting. Til de gangene dere ønsker å snakke med henne om de tingene hun sier: Det er ikke sikkert hun forstår hva tingene hun sier faktisk betyr. Barn generelt plukker gjerne opp ting de hører andre si og tester det hjemme i trygge omgivelser. Jeg vil anbefale å fortsette å snakke om det slik du skriver dere har gjort. Forsøk å sette ord på tanker og følelser, slik at hun bli bevisst på både vanskelige og gode tanker/følelser. Det kan hjelpe henne å sette ord på det hun tenker og føler på en annen måte enn hun gjør nå.

Når hun snakker "babyspråk" kan dere for eksempel forsøke å si: "Det er mye lettere for mamma og pappa å forstå hva du sier når du snakker med din egen stemme" eller "bruk stemmen som er din, den er kjempefin!". Gi det uansett ikke for mye oppmerksomhet. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å ignorere uønsket atferd, nettopp fordi det kanskje er et ønske om oppmerksomhet på en måte dere ikke ønsker å gi så mye oppmerksomhet på. 

Dere er velkommen til å ringe oss om dere ønsker videre råd og veiledning. Vårt telefonnummer er: 810 03 940.

Håper innspillene kan være til nytte for dere alle tre og at dere fortsetter det gode foreldrearbeidet! 

Vennlig hilsen rådgiver