Vi kjefter for mye

Vi kjefter for mye

Sønnen er førsteklassing og klarer seg fint på skolen. Men hjemme blir det mye krangling og foreldrene synes det blir mye kjefting. Nå lurer de på hvordan de kan endre dette.

Henvendelse til Voksne for Barn:

Hei! Min mann og jeg er enige om at vi kjefter alt for mye på sønnen vår. Vi har aldri slått ham, men vi vet at kjeft ikke er bra. Vi kan se at han opplever det som ubehagelig og iblant skremmende. Likevel ender det veldig ofte med at en av oss mister tålmodigheten, det skjer nesten daglig.

Vi er høyt utdannede og ressurssterke foreldre, og vi skammer oss over å brøle til et lite barn. Sønnen vår er syv år og begynte på skolen i høst, og det går veldig bra med ham faglig og sosialt.

Hjemme blir det alt for mange krangler om småting: vil ikke spise, vil ikke kle på seg, vil ikke pusse tenner, vil ikke gå på do osv.

Det virker noen ganger nesten som han føler at han må protestere, selv om han går imot egne ønsker og behov, bare for å markere selvstendighet. Det topper seg gjerne når vi til slutt får dårlig tid, eller når han lar det gå ut over storebroren sin. Vi har hatt et slikt trassmønster siden han var rundt to år, og har vel en forventning om at det snart skal gå over.

I barnehagen fikk vi råd om å gi ham mye uoppfordret positiv oppmerksomhet, og det mener vi at vi gjør. Men vi klarer ikke bryte den vonde sirkelen likevel. Nå som han går på skolen vet vi ikke hvor vi skal søke råd. Vi har et godt samarbeid med skolen fra før, men vi ønsker ikke å bry dem med så små og private problemer som dette. Noen råd om hva vi kan gjøre?

Svar fra rådgiver:

Takk for en ærlig e-post. Som du skriver er det ikke bra at dere kjefter mye på ham, men det er positivt at dere er klar over det og ønsker å gjøre noe med det.

Etter hvert som vi har vært igjennom konflikter med barn ser vi kanskje mønstre i oppførselen deres. Vi kan også oppdage at vi selv ikke rent sjeldent ender opp med noen typiske reaksjonsmåter. Kanskje liker vi verken barnas repertoar eller vårt eget. Å bli klar over hva en ikke ønsker, kan være et viktig skritt mot å bestemme seg for hvordan en vil ha det.

Grensesetting påvirker barns selvbilde og læring. Vi voksne må prøve å forholde oss til barns oppførsel på en slik måte at de får et positivt syn på seg selv, og at de lærer noe om å være medmenneskelig. Det er sentralt at dere som foreldre reflekterer over følgende:

  • Hvor går grensene?
  • Hvordan gjør jeg grensene tydelige overfor barnet?
  • Hvordan reagerer jeg overfor barnet?
  • Stiller vi realistiske krav?
  • Hvordan kan vi dempe tempoet og unngå å stresse for mye?

Jeg vil anbefale dere å snakke med gutten en dag dere alle er rolige. Si at dere beklager at det har blitt mye kjefting og masing. Nå vil dere ta ansvaret for å endre på dette. Spør han om hvilke forslag han har for at det skal bli slutt på kjeftingen. Gjør det til en vane å fortelle gutten først og fremst hva han lykkes med eller hva han har blitt bedre til, og ikke gni det inn når det er ting han ikke mestrer.

Barn gjør gjerne om igjen noe de har positive erfaringer med. Dere kan vise gutten at dere legger merke til noe positivt han gjør. Dere kan fortelle når dere synes han oppfører seg bra. Dere kan fortelle han når han gjør dere glade. Ros han når han får til noe han tidligere ikke har klart like bra.

Gi gutten tydelige beskjeder, og forbered han på hva som skal skje. For eksempel om 10 minutter må du avslutte leken for da skal vi spise. Påminn han igjen etter 5 minutter at nå er det kun kort tid igjen. Takk han når han samarbeider.

Inngå avtaler med barnet. For eksempel: Vi bestemmer når du må ha på ullbukse og regnbukse, og du kan bestemme hvilken inneklær du vil ha på.

Dersom dere skulle ønske ytterligere konkrete råd i forhold til samspillet i familien, kan dere kontakte et familievernkontor. Lykke til videre! 

Har du spørsmål om barn eller unge? Kontakt våre rådgivere.