Barn og unges rett og mulighet til medvirkning

”Brukerperspektivet er en grunnstein i det psykiske helsearbeidet for barn, unge og deres familier. Gjennom god informasjon, medvirkning og selvbestemmelsesrett gis brukerne innflytelse på egen situasjon og kan bidra med erfaringer, kunnskap og ønsker ved utvikling av tjenestetilbudet. Nivå, profesjon og system bør tilpasse seg brukernes behov, ikke omvendt.” (Sosial- og helsedirektoratet 2006)

Brukere er gitt en lovmessig rett til innflytelse ved utforming og utvikling av offentlige tjenestetilbud (brukermedvirkning på systemnivå), og til innflytelse på egen livssituasjon når man mottar offentlige tjenester (brukermedvirkning på individnivå). Barn og unges egne erfaringer og synspunkter skal stå sentralt i utvikling og gjennomføring av gode tjenester, og brukermedvirkning bør etableres som praksis både på system- og individnivå.

Å sikre barn og unges rett og mulighet til medvirkning har vært en av organisasjonens viktigste oppgaver de siste årene. Barn, unge og deres foresatte sitter inne med kunnskap og erfaringer som er avgjørende for at offentlige tjenester og tilbud skal bli treffsikre og virkningsfulle.

Barnekonvensjonen gir barn og unge under 18 år et særlig menneskerettighetsvern. Barns rett til å si sin mening, bli hørt og respektert, er et sentralt prinsipp i konvensjonen. Retten til barn og unges medvirkning er også hjemlet i en rekke norske lover . Dette forteller oss at lovgivere og politikere både i Norge og ute i verden har bekreftet barna som egne rettssubjekter, og slått fast at deres rett til medvirkning og deltakelse er grunnleggende og viktig. Det forteller oss også at barn og unges medvirkning ikke er noe vi juridisk sett kan velge bort.

Et annet godt argument for barn og unges medvirkning er økt kvalitet. Å involvere brukerne og gi dem innflytelse er definert som et av elementene i kvalitetsbegrepet i Helsedirektoratets nasjonale strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten. ”Målet er at brukermedvirkning skal bidra til økt kvalitet på tjenestene og at brukeren har innflytelse på egen livssituasjon. Kvalitetsforbedringene ligger i dialogen og samspillet mellom bruker og tjenesteutøver” (Sosial- og helsedirektoratet 2007)

Medvirkning har en helsefremmende verdi. Det å oppleve at det er mulig å påvirke og forandre aspekter ved livet sitt og sine omgivelser, er en viktig faktor for å holde seg frisk . (Antonovsky 1987) Flere av de ungdommene vi har møtt gjennom Voksne for Barns arbeid med medvirkningsprosesser, opplever at de utvikles og får styrke gjennom å bidra med sine erfaringer for at andre barn og unge som er i en vanskelig situasjon kan få bedre hjelp.

Kravet til produktivitet kan fra tjenestenes side oppfattes som et hinder for brukermedvirkning. Det er en forestilling om at det å ta brukere med på råd tar ekstra tid og dermed er mindre effektivt. Det er imidlertid mange eksempler, både fra praksis og forskning, på at økt treffsikkerhet og effekt ved å ta hensyn til brukerperspektivet gjør behandlingen mer effektiv (Lambert 2007). Barn, ungdom og foreldre sitter inne med viktig kunnskap og viktige erfaringer både om hvilke utfordringer man kan stå overfor, men også hva som er god hjelp, hva som er viktig for å kunne ta imot hjelp, hvordan en ønsker å bli møtt osv. Det vil si kunnskap og erfaringer som er sentrale med tanke på planlegging, utvikling og evaluering av tjenester både på individ- og systemnivå. Dette er en stor og til dels ubrukt kunnskapskilde, og ved å gyldiggjøre denne som en del av kunnskapsbasert praksis, vil kunnskapsgrunnlaget bli både bredere og mer presist. Dersom tjenestene utvikles med utgangspunkt i de behov som faktisk ligger hos brukerne, så vil treffsikkerheten bli mye større – og dermed også effektiviteten og ressursbesparelsen.

Sist, men ikke minst, erfarer vi i Voksne for Barn stadig barn og unges enorme klokhet! Når vi evner å spørre på en god måte, får vi nyttige, ærlige og verdifulle svar. De peker på det åpenbare som vi voksne i vår iver etter å være hjelpsomme, flinke, profesjonelle eller bedrevitende lett mister av syne.

”Å spørre meg om hva jeg synes, hva jeg liker og hva som kunne vært bra for meg, hadde vært greit. Det spørsmålet har jeg aldri fått. Jeg er kanskje den som tar det jeg får, men jeg har meninger om ting .” (Født til å skinne, VfB 2010) Klokt – ikke sant?