Barn og unges medvirkning i praksis

Barn og unges medvirkning i praksis

"Brukermedvirkning er brukerens innflytelse på utformingen av tjenester og i det enkelte møte mellom bruker og tjenesteutøver” (Sosial- og helsedirektoratet 2006).

Det tas gjerne som en selvfølge at vi er enige om hva brukermedvirkning er og hva det innebærer i praksis, men det er ikke alltid slik. Vi ser at oppfatninger om brukermedvirkning kan være alt fra innhenting av samtykke i den ene enden, til at det dreier seg om å kaste all sin fagkompetanse og ekspertise over bord og la brukerne ”kjøre sitt eget løp” i den andre. De aller fleste ligger nok langt fra ytterpunktene i sin oppfattelse, men det kan likevel være viktig å reise dette spørsmålet, og starte med å få en felles oppfattelse og et felles mål.

Barns deltakelse handler i følge barna selv mye om opplevelsen av å bli lyttet til og forstått.

Nigel Thomas gjorde i 2000 en undersøkelse blant barn plassert under barnevernets omsorg vedrørende synet på egen deltakelse, og ba dem rangere faktorer som var viktige for egen deltakelse. Fra mest viktig til minst viktig ble 9 faktorer rangert på denne måten: 1) bli lyttet til, 2) få si sin mening, 3) få støtte, 4) få vite hva som skjer, 5) få valg, 6) tid til å tenke gjennom ting, 7) at voksne ikke legger press på meg, 8) at voksne tar gode avgjørelser og 9) få det som jeg vil.

Oppfattelsen av hva som er reell medvirkning er individuell. Hvordan en legger tilrette for medvirkning kan se ulikt ut, det finnes ingen ferdig oppskrift. Å tilrettelegge for medvirkning for en familie, kan for eksempel være noe helt annet enn det vi gjorde for en annen familie i går med stort hell. Det samme kan gjelde medvirkning på systemnivå, ut fra hvilke bruker- og aldersgrupper det er snakk om.  Derfor må dette vurderes i hvert enkelt tilfelle, samtidig som det kan defineres noen sentrale ”kjøreregler”:

  • Bruk tid på å skape en god relasjon preget av tillit, åpenhet og gjensidig respekt.
  • Tilpass språk, metode og setting etter barnets og de foresattes behov. Husk tolk - barna skal aldri benyttes som tolk!
  • Finnes det andre arenaer og tillitspersoner vi kan benytte/samarbeide med for å lage gode rammer for medvirkning ut fra barnets og foresattes ønsker og behov?
  • Inviter barnet eller de foresatte til å ta med seg en person det har tillit til dersom de ønsker det (Pasientrettighetsloven § 3.1). Taushetsplikten skal ikke benyttes som argument for at dette ikke lar seg gjøre.
  • Gi informasjon tilpasset alder og situasjon, og gi rom for spørsmål og oppklaring. Understøtt gjerne muntlig informasjon med skriftlig materiell.
  • På individnivå: Trekk inn familie og nettverk i utredning og behandling etter ønske og behov fra brukeren.

Det er alltid de voksne sitt ansvar å tilrettelegge for at barn og unge har en reell mulighet til å medvirke.

Dette gjelder både på system- og individnivå. Det er også de voksne som har det endelige ansvaret for de avgjørelsene som tas, det tilbudet som gis, fagligheten, ivaretakelsen av barnets beste osv. Det er et ledelsesansvar å sørge for at juridiske, politiske og faglige betingelser blir etterfulgt i den daglige virksomheten. Dette omfatter selvfølgelig også ivaretakelse av retten til medvirkning og deltakelse. Innenfor de rammene som er lagt, er det den enkelte tjenesteutøver som har ansvaret for å tilrettelegge for medvirkning i den enkelte sak.

Tilrettelegging krever oss for kreativitet, fleksibilitet og kompetanse. Her er i tillegg noen sjekkpunkter å ta utgangspunkt i når man planlegger:

Individnivå:

Vær bevisst hvem som skal delta! Det finnes flere måter å definere hvem som er bruker. For barn under 16 år er det i helselovgivningen de foresatte som innehar samtykkekompetanse på vegne av barnet. Det kan derfor være en tilbøyelighet, og enkelte ganger en nødvendighet, å definere de foresatte som brukere fremfor barnet.

I andre tilfeller defineres både barnet/ungdommen og de foresatte som brukere. Det er i de aller fleste tilfeller avgjørende å se barnet i sammenheng med sin familie. De foresatte er også en viktig ressurs som pårørende, og som brukere på vegne av eller sammen, med barnet. Samtidig er det viktig å inkludere barnet som bruker, og legge til rette for at retten til å si sin mening og medvirke blir reell.

Som regel bør samtaler med barn/unge omfatte samtaler med foreldrene. Siden både foreldrene og barnet kan ha ulike perspektiv både på vansker og tiltak er det en spesiell utfordring å gi rom for alle synspunkter og å gi dem anerkjennelse. Det kan også kreves en spesiell vekt på å styrke barnets stemme i situasjoner der velmenende voksne er i flertall. Hvilken vekt barn og unges mening bør ha i forhold til foreldrenes, vil naturlig nok endre seg i forhold til barnets alder og modenhet. Dette gjenspeiles seg i barnas juridiske rettigheter. I tillegg kan dette variere ut fra situasjon, hvilke forhold som skal medvirkes til eller hvilke avgjørelser som skal tas.Utgangspunktet bør være atallebarn kan uttrykke noe om sin situasjon og sine ønsker. Tjenesteytere skal legge til rette for å få dette fram på barnets premisser, og må ta seg tid til å se etter og lytte til dette som viktig informasjon for den hjelpen som skal gis.

Definer målet for medvirkningen! Både barn og foreldre kan trenge å få vite hvorfor det er viktig at de har en mening og uttaler seg om noe. Hva er utgangspunktet for dette møtet eller samtalen? Hva er det vi skal snakke om, og hva er målsetningen? Hva skal min mening brukes til? Det er motiverende å vite at nettopp din mening er viktig for at en beslutning skal bli så bra som mulig.

Velg tidspunkt som passer for alle! Se om det er mulig å finne tidspunkt for møter og samtaler som gjør at man i minst mulig grad må ta seg fri fra skole og jobb.

Velg et egnet sted! Hva som er et godt og egnet sted vil variere. Enkelte foretrekke sitt eget hjem for å slippe å være den besøkende. Andre kan synes at det er invaderende å skulle gjennomføre ”offentlige” samtaler i stua si eller på ungdomsrommet. Er det mulig å tenke et alternativt sted, andre arenaer? Vær bevisst at barn og unge kan ha behov for å trekke seg ut av samtalen, og tenk over hvordan dette gjøres mulig.

Velg egnet form! Når en skal tilrettelegge for reell og god medvirkning for en enkelt bruker eller familie, er det viktig å velge metoder, rammer og kommunikasjonsformer som er hensiktsmessig i nettopp dette tilfellet.

Systemnivå:

Vær bevisst hvem som skal delta! Når barn og unge inviteres til å medvirke på systemnivå, er det viktig å tenke gjennom hvem som er representative brukere til å uttale sseg på vegne av en hel gruppe. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å invitere barn og unge fra formelle fora, som for eksempel elevråd, Ungdomsråd, Barn- og unges kommunestyre osv, eller at hele klasser, skoler eller nærmiljøer inviteres til større prosesser. Andre ganger vil det være andre grupper av barn og unge man ønsker å få i tale, for eksempel de som har spesielle livserfaringer eller tilhører en bestemt gruppe av tjenestebrukere. Da kan det være aktuelt å invitere og rekruttere deltakere via tjenestene eller andre voksne som har kontakt med disse barn og unge.

Det er ikke alltid at barn og unge selv kan eller vil delta direkte i medvirknings- eller beslutningsprosesser som angår dem. Da er det viktig å tenke hvem som kan representere barnas perspektiv på en god måte. Alle brukerorganisasjoner innen psykisk helsefeltet kan bidra med brukerrepresentanter. Voksne for Barn har talspersoner som kan tale barn og unges sak i ulike fora.

Velg egnede samarbeidsparter! Noen ganger kan det være viktig å trekke inn nøytrale samarbeidparter for å sikre reelle og gode medvirkningsmuligheter for unge brukere. Hvis brukere for eksempel skal bidra i evalueringsarbeid, kan det være av stor betydning at den som spør ikke representerer tjenesten. Da kan en brukerorganisasjon være en god samarbeidspart. Voksne for Barn har erfaring med å legge til rette for, og gjennomføre, medvirkningsprosesser ved evalueringsarbeid. Vi bidrar gjerne, og slike oppdrag kan bestilles hos oss.

Definer målet med medvirkningen! Når en inviterer unge brukere til medvirkning, er det viktig å ha en tydelig bekrivelse av hensikten med prosessen. Hvordan - og til hva - skal reslutatet brukes? Det er viktig for de unge som deltar å vite at deres mening er viktig for at tjenestetilbudet for barn og unge skal bli bedre. Det er også viktig å avklare hvem som skal motta det budskapet som medvirkningsprosessen resulterer i. Mottakerene må defineres i samarbeid med de unge som deltar.

Velg gode metoder! Det er viktig å velge metoder som fremmer god kommunikasjon og som gir en atmosfære som gjør det trygt å si sin mening. Når en jobber med en gruppe av barn og unge, så må metodene man velger også legge til rette for at man får alle deltakere i tale. Voksne for Barn har utviklet metoder basert på PLA-metodikk (participatory learning and activity) som egner seg godt for arbeid i grupper.

Velg egnet sted! Når unge brukere inviteres til å medvirke på systemnivå er det vi kan det for eksempel en symbolverdi at en får disponere kommunestyresalen for å gjennomføre en medvirkningsprosess? Eller er det fint å bruke fritidsklubben – deres hjemmebane?