Metoder for barn og unges medvirkning

Metoder for barn og unges medvirkning

Barn og unges rett til brukermedvirkning forutsetter at de voksne legger til rette for at barn og unge kan inkluderes og delta på egne premisser. Tilretteleggingen innebærer ofte at man må ta i bruk andre metoder enn de man vanligvis anvender.

Voksne for Barn har sammen med ungdom og fagfolk utviklet gode metoder og modeller for å hente fra og formidle barn og unges erfaringer og kunnskap som brukere av offentlige tjenester. Nedenfor kan du lese mer om disse og andre metoder som finnes for å legge til rette for god medvirkning for barn og unge på ulike nivå.

Medvirkning på individnivå

På individnivå innebærer brukermedvirkning at barn, unge og deres familier som benytter seg av et tjenestetilbud får innflytelse i forhold til dette tilbudet. Det betyr at de skal ha en reell mulighet til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som er tilgjengelige og ved planlegging, gjennomføring og evaluering av de tiltakene som iverksettes for den enkelte. Dette innebærer også et tilgjengelig, variert og fleksibelt tjenestetilbud å velge ut fra.

For å ivareta retten til medvirkning på individnivå finnes det ulike metoder og verktøy som kan være et godt utgangspunkt:

Klient- og resultatstyrt terapi (KOR)

KOR er en ramme for behandlingssamtaler hvor brukermedvirkning inngår som et av de mest sentrale elementene. Ved bruk av KOR gis barn og foreldre en rolle som aktive deltakere i utforming og vurdering av behandlingsopplegget. Ved hver samtale fyller de ut evalueringsskalaer, og dette blir et utgangspunkt for samtale rundt både egen situasjon og tilpasning av samtalene med terapeuten. Det er utviklet en webtjeneste (MyOutcomes) der skåring av skalaene gjøres elektronisk. Skalaene finnes både på norsk og på andre språk på www.talkingcure.com. Omfang og erfaringer er presentert i rapporten ”Å spørre den det gjelder” (Tuseth, Sverdrup, Hjort, Friestad 2006). Metoden er utviklet av Barry Duncan og Scott Miller m.fl.

Individuell plan

Individuell plan (IP) er et viktig verktøy for å sikre brukermedvirkning på individnivå, og en rettighet som er godt forankret i lov. Individuell plan skal være brukerens plan, og ta utgangspunkt i brukerens egne målsetninger og forslag til tiltak. Både ansvarsgrupper og familieråd kan være gode rammer for arbeidet med individuell plan.

Tverrfaglig team

Tverrfaglige team er team som fugerer i litt ulike former, både med tanke på forandring og innhold. I tverrfaglig team kan ungdom og foresatte drøfte en problemstilling de er bekymret for eller opptatt av med en gruppe fagfolk. Også i slike sammenhenger er det viktig å tenke igjennom hvordan møter skal legges opp for å sikre en reell medvirkning. Familiesentret i Ringsaker har utarbeidet en sjekkliste for å kvalitetssikre foreldres deltakelse i tverrfaglige samarbeidsmøter og oppvekstteam. Sjekklisten inneholder viktige punkter for hva som bør gjøres før møtet samt forberedelser og gjennomføring. En forutsetning er at familien selv eier problemstillingen og er de som har definert bekymringen. Viktige mål er blant annet å sørge for god og nødvendig informasjon, god ivaretakelse av foreldre og ungdom i prosessen, avklare behov for bistand under møtet, basere videre oppfølging på familiens egne ønsker, tydelig oppsummering og evaluering av møtet fra foreldre og ungdom.

Familieråd

Familieråd er en metode for brukermedvirkning på individnivå som kan benyttes på ulike måter i Familiens Hus sin virksomhet. Modellen tar utgangspunkt i at et barn har en rett til å delta i beslutningsprosessen som berører barnet (Strandbu 2008).

Familieråd er et møte mellom familiens private nettverk og offentlige instanser. Målet er at familien selv skal drøfte seg fram til en plan som skal bedre barnets livssituasjon. Et familieråd skal ha søkelys på barnet. Derfor deltar de fleste barn i familierådet, og det er de voksnes ansvar å legge til rette for barnets deltakelse også her. Et familieråd kan brukes i ulike type saker og for barn i alle aldersgrupper.

Familieråd gir en mulighet for å se familien helhetlig og finne frem til de ressurser og løsninger familien selv vurderer som gode. Familieråd har etter hvert blitt en godt kjent metode innen barnevern og familievern. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge har gitt ut et temahefte for hvordan barns deltakelse kan legges til rette for innen familierådsmodellen (Strandbu 2008).

Voksne for Barn prøver også ut familieråd i en mer forebyggende sammenheng innen psykisk helse.

Medvirkning på systemnivå

Til tross for forankring i både lov, politikk og ideologi har barn og unge tradiasjonelt sett i liten grad blitt invitert til å si sin mening som brukere på systemnivå. Når tjenester for barn og unge har blitt evaluert eller planlagt for, er det nesten uten unntak foreldres og fagpersonells mening som har vært formgivende. Å anerkjenne den kunnkapen som barn og unge sitter inne med, både om det å være banr og ungdom i samfunnet i dag, og om hvordan det er å leve i spesielle livssituasjoner og hva som er god hjelp, er en klar utfordring både til fagfelt, foreldre og barn og unge selv. Slik anerkjennelse er også med på å øke barn og unges mestringsopplevelse og kan derfor også ses på som en metode for empowerment.

Med medvirkning på systemnivå menes medvirkning knyttet til planlegging, tjenesteutvikling, gjennomføring og evaluering på alle nivåer. På systemnivå er det viktig å benytte seg av den kompetanse og erfaring barn, unge og deres foresatte innehar for å få mer treffsikre og kvalitativt bedre tjenester. Denne erfaringskompetansen bør brukes systematisk ved planlegging og etablering av tjenester og ved evaluering og videreutvikling. Det er også mulig å la slik kunnskap ha påvirkning i daglig drift og virksomhet, ved å opprette brukerråd, eller ha en eller flere brukerrepresentanter med i arbeids- eller ressursgrupper. I planleggingsprosesser er det viktig å kartelgge hvilket behov som foreligger og som skal møtes av det tilbudet som det planlegges for. Også her er erfaringskompetansen viktig som kunnskapskilde.

Metoder for deltagelse og medvirkning på systemnivå

For å sikre at også barn og unges erfaringer blir brukt som en kilde til viktig kunnskap må vi velge hensiktsmessige metoder og verktøy.

Når Voksne for Barn inviterer unge til medvirkningsprosesser er målet oftest å kertlegge deres erfaringer, evaluere tjenester, aktiviteter og prosjekter.  En annen hensikt kan være å få frem deres behov og ønsker relatert til den livssituasjon de er i, f. Eks en forelder med manglende evne til omsorg på grunn av missbruk eller psykisk sjukdom.

Resultatet fra prosessen kan så danne grunnlag for videre utvikling av et tjenestetilbud. Nedenfor finner du et eksempel fra en medvikningsprosess i en barneverninstitusjon, som et eksempel på hvordan det er mulig å inkludere barn og unge i et utviklingarbeid.

 

Prosjekt: ”Ungdomsgruppen som ressurs”

Bakgrunn:XX ungdoms- og familiesenter skal lage en institusjonsplan hvor brukermedvirkning er et av resultatmålene. Målet er at ungdom og nettverk skal ha en aktiv rolle i utformingen og gjennomføringen av tiltak. Det skal utarbeides systemer og rutiner for brukermedvirkning på både individ- og systemnivå. Det er nedsatt en arbeidsgruppe, som skal avgjøre hvordan de unge brukerne skal involveres i arbeidet.

Enhetsleder kontaktet VfB med et ønske om samarbeid. Den 14. april møttes representanter fra arbeidsgruppen for brukermedvirkning og representanter fra VfB for å diskutere hvordan et samarbeid kan innholde.

Etter presentasjon av virksomhet og prosjekt tilbad Vfb seg å lage et forslag til aktiviteter, som inkluderer både ungdom, pårørende og ansatte ved et ungdoms- og familiesenter.

Mål:                                                                                                             

Invitere unge brukere og deres familier til å bidra med erfaringer og ønskemål ifht å legge til rette for reell medvirkning gjennom å:

  • Gjennomføre medvirkningsprosess(er) med ungdom fra institusjonen
  • Gjennomføre medvirkningsprosess(er) med foreldre
  • Dokumentere brukererfaring og brukerkunnskap fra samlingene.
  • Formidle resultatet av medvirkningsprosessene
  • Lage plan for tiltak som kan bidra til reell mulighet for medvirkning, på individ- og systemnivå

Aktivitetsoversikt:

Steg 1: Forankring blant ansatte

Informasjon til ansatte om hva som skal skje i delprosjektet om brukermedvirkning, hva som ev forventes av dem og hva de får ut av dette.

Steg 2: Medvirkningsprosesser ungdom

Neste steg er å invitere en gruppe ungdom til en medvirkningsprosess, hvor målet er å kartlegge i hvilke saker, når og hvordan ungdom ønsker å ha innflytelse og mulighet for medvirkning på institusjonen.

Gruppen skal bestå både av ungdom som nå bor på institusjonen og noen som flyttet ut. Det kan være max 9 ungdommer i gruppen. Er flere enn det interessert i å delta, er det mulig å arrangere ytterligere en samling.

VfB lager et forslag til invitasjon, som de ansatte formidler til ungdommer de ønsker å invitere. Det er også ønskelig å be et par ungdommer se på forslaget og be om deres synspunkter for å nå frem.

Som forberedelse for prosessen er det bra at personalgruppen har kommet med forslag på hva de ønsker å få vite noe om ifht medvirkningsmuligheter.

VfB er tilretteleggere for prosessen og noen ansatte deltar sammen med ungdommene. Det gjøres fortløpende dokumentasjon av hva som kommer frem i medvirkningsprosessen. Siste del av prosessen fokuserer på hva ungdommene mener er viktig å formidle til ledelse og ansatte (og ev andre) og hvordan de kan tenke seg at dette gjørs.

Det er en fordel at samlingen gjennomføres på et nøytralt sted.

Steg 3: Medvirkningsprosesser foreldre

Parallelt med at de unge inviteres til samling inviteres også foreldre til tilsvarende prosess. Her er målet å kartlegge hva de ønsker i fht mulighet for medvirkning og deltagelse relatert til barnen.

Steg 4: Formidling av resultat

Etter de to typene av medvirkningsprosesser skal resultatet fra samlingene presenteres for relevante målgrupper, f. eks prosjektgruppe, institusjonsledelse og personalgruppen.

Det er et ønske at de unge selv bidrar ved overleveringen av resultatet.

Steg 5:

Arbeidsgruppen for brukermedvirkning i prosjektet tar ansvar for oppfølging av resultatet fra medvirkningsprosessene og lager en implementeringsplan for tiltak som bidrar til å nå målene.

Arbeidsgruppen har også ansvar for at brukerne som har deltatt får tilbakemeldinger på resultatet og hvordan deres bidrag har dannet kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med institusjonsplanen.

Innholdet i en prosess

Medvirkningsprosessene tilpasses aldersgruppe, tema og ”bestilling”. Vi bruker metoder basert på Deltagende Læring og Handling (PLA), hvor en eller flere voksne legger til rette for en prosess hvor deltagerne møtes på en så jevnbyrdig måte som mulig. Måler et at alle skal føle tilhørighet og at de har mulighet å gi uttrykk for sine meninger. Dessuten må de ha en klar oppfatning av hva oppgaven er.

Vi jobber som regel i gruppe, med konkrete og visuelle oppgaver. Lengden på samlingen kan variere, men det er viktig å ha god tid til oppgavene og samtalene som kommer ut fra dem.

For å kunne dokumentere det som kommer frem under en samling har en person et spesielt  ansvar for å skrive ned det som sies, så ordrett som mulig, for å unngå tolkninger. Målet med prosessen er å få frem hva de unge FAKTISK sier og mener, ikke de voksnes tolkninger av det.

Siste delen av en prosess har fokus på hva deltagerne mener bør videreformidles, hvem de mener må høre hva de har å si og gjerne også hvordan de ønsker å gjøre det.