Manglende kunnskap om depresjon hos barn og unge

Manglende kunnskap om depresjon hos barn og unge

- Fraværet av satsning på forebygging og behandling av depresjon hos barn og unge er bekymringsverdig, sier Randi Talseth, generalsekretær i Voksne for Barn.

I Norge øker antallet deprimerte stadig, og tallene er spesielt økende blant ungdom. I følge Folkehelseinstituttet har til enhver tid én av 20 norske barn og unge så alvorlige depressive symptomer at de kan diagnostiseres med depresjon.

Psykologisk terapi er gjerne førstevalget i behandlingen av barn og unge med depresjonssymptomer eller depresjon. I en nylig publisert systematisk oversikt gjort av Folkehelseinstituttet, på oppdrag av Helsedirektoratet ble det ikke funnet klar dokumentasjon for at psykologisk terapi, blant annet kognitiv atferdsterapi hadde effekt for barn under 12 år med depresjon.

Rapporten konkluderer med at vi ikke si noe sikkert om effekten av psykologisk terapi sammenlignet med antidepressive medikamenter alene eller antidepressive medikamenter i kombinasjon med psykologisk terapi for barn og unge med depresjon eller depresjonssymptomer.

- Antallet barn og unge som er deprimerte øker stadig, og samtidig har vi ikke nok kunnskap til å gi dem det rammer en god behandling. Fraværet av satsning på forebygging og behandling av depresjon hos barn og unge er bekymringsverdig, sier Randi Talseth, generalsekretær i Voksne for Barn.

Økende antall

Det har vært en kraftig økning i forekomsten av selvrapporterte depressive symptomer i løpet av de siste 20 årene, og da særlig blant jenter. Økningen har vært størst det siste tiåret, hvor endringene har vært betydelige.

Bare i løpet av perioden fra 2006 til 2015 har antallet jenter i alderen 14 til 17 år i Oslo, som har et høyt nivå av depressive symptomer, økt fra 17 til 26 prosent. For gutter har andelen med høyt nivå vært stabil siden målingen i 2006, etter en økning fra ni til elleve prosent i perioden 1996 til 2006.

- Når så mange unge rapporterer om opplevd depresjon er det et varsko på at dette går i feil retning, sier Randi Talseth.

- Dessverre er ikke dette bare et problem i Norge, vi ser de samme tallene på verdensbasis. Derfor er det ekstra gledelig at Verdens helseorganisasjon velger å fokusere på depresjon på verdenshelsedagen. Det kan være med på å senke tabuene rundt psykisk uhelse, noe vi har jobbet for i mange år.

Bekymrede foreldre

Voksne for Barns rådgivere får stadig henvendelser og spørsmål om depresjon fra foreldre, særlig dem med tenåringer. Det kan handle om problemstillinger som gjelder samvær eller samlivsbrudd, skolevegring, mobbing, vennskap, endret atferd hos barn og unge eller sykdom hos foreldre.

Studier viser at de aller fleste norske tenåringer på mange områder har det bra, de trives godt med livene sine, de fleste har venner, forholdet til foreldrene blir stadig tettere og relasjonene til lærerne og skolen har blitt styrket. Det er også færre som bruker rusmidler enn før, og det har vært en klar nedgang i ungdomskriminaliteten.

Siden dette er forhold som skulle tilsi en nedgang i psykiske helseplager over tid, kan det se ut til at det foregår et skifte i hvilke typer av ungdom som er utsatt for ulike symptomer på stress og emosjonelle plager, der også andre enn de som tradisjonelt har vært kjennetegnet som sårbare eller spesielt risikoutsatte i økende grad opplever psykiske vansker.

Skolestress er økende risikofaktor

Flere studier tyder på at stress på skolen fungerer som en av de store risikofaktorene for psykiske vansker. Jenter ser ut til å oppleve mer prestasjonsrelatert stress i skolen enn gutter. Det bør derfor forskes mer på endringer i ungdoms forhold til skolen og hvordan disse spiller sammen med kjønn.

- Vi ser at stress i forbindelse med skole ofte, og i økende grad, er en bakenforliggende årsak til depresjon. Derfor er det ekstra viktig med en økt satsing på psykisk hele i skolen, parallelt med en større innsats på å finne ut mer om de bakenforliggende årsakene, sier Randi Taseth.

Det å gjøre det godt på skolen, og ha norske foreldre har tidligere vært faktorer som har «beskyttet» unge fra å være plaget av depressive symptomer, men analyser tyder på at dette ikke lengre er like gjeldende. Samtidig ser man at tradisjonelle risikoutsatte og sårbare barna ikke bare fortsatt er mer utsatt enn andre, men i enda større grad enn tidligere.

Voksne for barn har i flere år arbeidet med skoleprogrammene Drømmeskolen og Zippys venner, der barn og ungdom blant annet lærer å gjenkjenne og sette ord på følelser. Fokus på psykisk helse i skolen er et viktig forebyggende tiltak, og viktig kunnskap for å kunne fange opp barn som er, eller er på vei til å bli deprimerte.

Forskning på programmet Zippys venner viser at barn som har vært gjennom programmet blir mer aktivt støttesøkende når de opplever problemer, og vet hva de kan gjøre når de blir lei seg eller opplever noe vanskelig.

Store konsekvenser

Mange som opplever depresjon i ung alder kan ofte vokse av seg plagene, men om det ikke tas tak i dukker problemene gjerne opp igjen senere i livet.

- Vi ser at frafallet i skolen og antall unge uføre øker. Unge som faller ut av skolen rapporterer om at det psykososiale miljøet er mye av årsaken. Vi vet at depresjon og psykisk uhelse er årsaken til at mange unge blir uføre. At det ikke er et større fokus på forebyggende arbeid, og at den innsatsen som allerede finnes skaleres opp, får ikke bare enorme konsekvenser for den enkeltes liv, det er et samfunnsproblem, sier Voksne for Barns generalsekretær.

- I tillegg må vi alle fortsette å jobbe med å minimere tabuer rundt psykisk uhelse. At vi ikke alltid har god kjenskap til det faktiske omfanget, fordi mange ikke ber om hjelp er problematisk. 

Verdens helseorganisasjon er bekymret for økningen av antall mennesker med depresjon og har konkludert med at mangel på tiltak og redsel for stigma er to av hovedgrunnene til at mange ikke søker hjelp når de er deprimerte. 

I anledning verdenshelsedagen med temaet depresjon den 7. april, kommer vi resten av dagen til å publisere artikler om depresjon hos barn og unge. 

Er du selv eller barnet ditt deprimert er du hjertelig velkommen til å kontakte rådgiverne våre. Du kan være anonym, og kontakte dem både skriftlig, og per telefon.