Foreldrerolle uten daglig omsorg

Foreldrerolle uten daglig omsorg

Vellykket prøveprosjekt for å hjelpe dem som har mistet den daglige omsorgen for barna sine i den nye rollen som forelder.

Foreldre spiller en stor rolle i barns liv, også når foreldre og barn ikke bor sammen. I vinter har Voksne for Barn gjennomført et prøveprosjekt med to temamøter for foreldre som har mistet den daglige omsorgen for barna sine.

– Vi fikk umiddelbart inntrykk av at dette er det et stort behov for. Mange foreldre spurte oss i etterkant om hvorfor ingen hadde snakket med dem om dette tidligere, forteller Ina Nergård, fagkoordinator i Voksne for Barn.

Tanken med temakveldene er at foreldrene skal få møte andre i samme situasjon på en nøytral møteplass. Her får de mulighet til å reflektere rundt deres nye rolle som forelder, og hvordan det kan gjennomføres på en best mulig måte med barnet i fokus.

– I møter med barn og unge som bor i fosterhjem og institusjon, ser vi at bekymringen for foreldrene er noe de stadig kommer tilbake til som en viktig utfordring som står i veien for å ha det bra og komme seg videre i livet. De er opptatt av at foreldrene må få hjelp, også til å være foreldre. Dette er en tydelig tilleggsbelastning for mange av barna, sier Nergård.

Foreldrerolle uten daglig omsorg

En stille sorg

Også flere av foreldrene er opptatt av sin egen foreldrerolle etter omsorgovertakelsen, hvordan de til tross for situasjonen kan være så gode foreldre som mulig når de treffer barna sine.

Før omsorgsovertakelsen har disse familiene ofte vært i tett dialog med barnevernet og andre hjelpeinstanser, kanskje over flere år. Men så blir det stille. For mange av foreldrene er dette det mest dramatiske de har vært med om, men de har ingen de kan prate om hendelsene med.

– Det å miste den daglige omsorgen for barnet sitt er en dramatisk hendelse. En mamma omtalte det som en stille sorg, en sorg man på en måte ikke kan snakke om. Når et barn dør finnes det masse hjelpetiltak for foreldre. Vår erfaring er at noen foreldre som mister omsorgen for barnet sitt gjerne forteller om den samme sorgprosessen. I tillegg vet de jo at barna deres lever, de får bare ikke ta del i livet deres lengre, sier Nergård.

Noen foreldre har selvfølgelig vært veldig sinte, forteller hun. De har ikke tidligere hatt noe sted å lufte frustrasjonen, fortvilelsen og sinnet sitt. Men mest av alt synes hun møtene har vært preget av stort engasjement og gode refleksjoner fra foreldrene selv rundt hvordan de kan være en best mulig forelder i den situasjonen de er i.

Basert på intervjuer

Foreldrene påvirker i stor grad barna også etter en fosterhjemsplassering, og det bildet barna har med seg om oppveksten sin og foreldrene, vil påvirke barnas identitetsutvikling og selvfølelse. Ved å styrke foreldrene til å være så gode foreldre som de kan være i kontakten med barna sine, vil igjen påvirke muligheten for mestring og utvikling for barna.

Målet med prosjektet har vært å få mer erfaring rundt hva denne gruppen foreldre trenger, for å kunne fortsette å fungere som foreldre for barna sine i en ny livssituasjon.

Ideen kommer fra arbeidet med filmen «Meg og familiene mine» som tar for seg samvær og kontakt med egen familie når man bor i fosterhjem. I arbeidet med filmen ble både fosterforeldre, fosterbarn og foreldre som har mistet omsorgen for barna sine intervjuet. Gjennom disse møtene kom det tydelig frem hvor viktig det er at foreldrene får oppfølging og hjelp også etter omsorgsovertakelsen.

Prosjektet er finansiert av Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir). Det har vært etablert en prosjektgruppe, bestående av en mamma som har vært gjennom en omsorgsovertakelse, en representant fra Heggeli barnehjem og fra barneverntjenesten.

Ut fra innspill fra prosjektgruppen og intervju med foreldre ble konseptet utviklet, og møtene gjennomført, med hjelp fra blant annet frivillige i organisasjonen.

Foreldrerolle uten daglig omsorg

Et stort behov

Nergård tror at noe av grunnen til at det har vært så vellykket er at initiativet har kommet fra noen andre enn Barnevernet selv.

– Mange av disse familiene har et anstrengt forhold til barnevernet, derfor har det vært en stor fordel at vi som en nøytral tredjepart har holdt i disse møtene. Det er lettere for oss å få til en åpen dialog, som ikke kjenner dem, eller har noen innvirkning på saken deres.

Flere som har deltatt på møtene har etterlyst en videreføring av tilbudet, og vil nå i første omgang få tilbud om å delta på Psykologisk førstehjelpskurs.

– Det er viktig at det finnes tilbud til disse foreldrene til å være så bra som mulig for barna sine. Vi vil naturligvis kommunisere med Bufdir om hvor stort behovet for et slikt tilbud er. Vi vet at dette er noedirektoratet er opptatt av, og det er vi glade for! Så vil vi jobbe videre med en løsning for å få videreført tilbudet i en eller annen form, sier Nergård.

Har du spørsmål om prosjektet kan du kontakte Ina Nergård eller Jan Steneby.