Hva er familievold?

Hva er familievold?

Vold i familien ødelegger livet for flere mennesker enn alle genetiske sykdommer til sammen (British Medical Journal 1998).

  • 21 % av ungdom i dag har vært utsatt for fysisk vold fra foreldrene sine i løpet av oppveksten
  • 6 % har vært utsatt for grov vold fra foreldrene sine
  • 8 % har erfart vold mellom foreldrene sine

I 2012 mottok politiet 2557 anmeldelser for vold i familien etter straffelovens paragraf 2019. Justis- og beredskapsdepartementet anslår at disse anmeldelsene utgjør omlag 1/4 av den reelle forekomsten. 

Samme år overnattet 1929 kvinner, 117 menn og 1763 barn på krisesenter. 

Hva er vold? 

Vold kan defineres som enhver form for fysisk handling som skader eller kontrollerer et annet menneske, så som slag, spark, lugging, bruk av våpen osv.  Psykisk mishandling er all bruk av ord, stemme, handling eller mangel på handling som kontrollerer, skader eller krenker en annen.  All fysisk vold inneholder også psykisk mishandling.

Forskning har vist at det å være vitne til, høre eller vite om at noen blir utsatt for vold, er like skadelig for et barn som det å bli slått selv.  Redselen, utryggheten og krenkelsen kan være like stor. Vi vet også at psykisk vold så som trusler, krenkende ord og atferd oppfattes som like skadelig som fysisk vold.

Utøvelse av vold mot andre er forbudt i Norge. Det er fastslått i Straffeloven § 218-219 og  barneloven § 30, 3 ledd.

Hvem slår?

Vold forekommer i alle samfunnslag, uavhengig av utdannelse og jobb. Både kvinner og menn utøver vold, men statistisk sett er det flere mannlige voldsutøvere, særlig når det gjelder grov fysisk vold.  Om lag  halvparten av dem som slår sin ektefelle slår også sine barn. Den som slår har ofte selv blitt slått som barn.

Det er en sammenheng mellom dårlige levekår og partnervold. Å være vitne til vold mellom foreldre, er psykisk vold mot barn og like skadelig for barnet som om det ble utsatt for grov vold selv. Mor er mer utsatt for vold fra far enn omvendt. Familievold øker når familien er utsatt for andre belastninger, som arbeidsledighet, dårlig helse og traumer. Mye vold utøves i ruspåvirket tilstand. 

Familievold (også omtalt som vold i nære relasjoner) inkluderer fysisk og psykisk vold og trusler mellom familiemedlemmer, og barn som er vitne til volden. Familievold er straffbart etter norsk lov. 

Ulike former for vold: 

  • Fysisk 
    (slag, spark, dytting, innesperring, isolering, angrep med ulike gjenstander, kvelertak og liknende.)
     
  • Seksuell 
    (seksuelle overgrep eller trusler om seksuelle overgrep)
     
  • Materiell 
    (knusing, ødeleggelse og kasting av gjenstander, slag i vegger og dører etc.)
     
  • Psykisk 
    (bruk av ord og stemme som kontrollerer, skader eller krenker etc.)
     
  • Økonomisk 
    (den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi)
     
  • Sosial
    (sosial isolasjon, ekskludering, begrenset bevegelsesfrihet)
     
  • Latent 
    (vold som «ligger i lufta», en spesiell stemning før eller etter en voldsepisode)
     
  • Vold i oppdragelsesøyemed
    (fysisk og psykisk avstraffelse som en del av oppdragelsen for å endre adferden til barn og unge).

Våg å bry deg!

Ofte kan det være vanskelig å vite om et barn blir utsatt for vold. Vi kan tenke at noe er galt, men vi vil ikke tro at barnet kan være utsatt for vold. Barn er svært lojale og redde for å avsløre sine foreldre. De vil ofte benekte at det skjer noe galt hjemme. Vold i hjemmet er derfor ofte en godt bevart hemmelighet. Det er mye frykt knyttet til vold. Voldsutsatte  barn tør ofte ikke snakke om det de opplever, av frykt for at det skal bli verre.  De kan også være truet til å tie om det som skjer. Barn påtar seg også ofte skyld for voldsutøvelsen, noe som kan gjøre det enda vanskeligere å fortelle om det til noen.

Har du mistanke om at et barn utsettes for vold, er det viktig at du kontakter barnevernet eller politi. Husk at en mistanke er nok for å melde bekymring til barnevernet. Du behøver ikke ha bevis eller vite sikkert.

Trenger du noen å drøfte bekymringen din, og veien videre med kan du kontakte våre rådgivere. 

 

Kilder:
- Mossige & Stefansen 2016
- politiet.no