Hva gjør man om barnet er redd og ikke vil sove alene?

Hva gjør man om barnet er redd og ikke vil sove alene?

Gutten på åtte har aldri hatt søvnproblemer, men den siste måneden har han vært redd for å sove alene. Foreldrene lurer nå på hva de bør gjøre.

Henvendelse til Voksne for Barn:

Hei, sønnen min på 8 har den siste måneden vært redd for å sove alene. Om vi ikke er i rommet kan han våkne i full panikkgråt. Det har blitt gradvis verre og de siste dagene har han ikke klart å sovne før vi legger oss, og da bare i en egen seng på soverommet vårt. Han sier han er redd for at vi skal gå hjemmefra. Han er klar over at dette aldri har skjedd, og jevnt over er han en trygg gutt. I forkant av dette falt han og slo hodet mens han var hos farmor, og ble såpass dårlig på natten at han ble liggende på overvåkning et døgn på sykehuset. Kan dette være årsaken?

Vi lurer nå på hva vi skal gjøre. Skal vi bare la ham sove på rommet vårt til det roer seg, eller kan det utvikle seg til en angstlidelse av noe slag om vi ikke gjør noe med det?

Svar fra rådgiver:

Hei og takk for at du skriver til oss,

Du beskriver en gutt som i den siste tiden opplever frykt for å sove alene. Det er tydelig at du og far ønsker det beste for ham, men det er forståelig at man lett kan føle seg maktesløs som forelder i slike situasjoner og det er derfor fint at du tar kontakt med oss for råd.

Med bakgrunn i det du skriver kan det virke som om den frykten 8-åringen opplever kan ha oppstått etter han ble skadet hos farmor. Det å gjennomgå noe slikt er tøft for en åtteåring, og et sykehusopphold der man gjerne må forholde seg til ulike helsepersonell og andre pasienter kan gjerne virke utrygt og være en stor kontrast i forhold til trygge omgivelser hjemme. Denne opplevelsen ligger ikke langt tilbake i tid, og dersom leggerutinene fungerte fint før dette er det god grunn til å tro at disse vil fungere like godt om en liten stund, bare han kommer seg over den skrekken han antakeligvis følte den gangen. Han opplevde da noe dramatisk samtidig som han var borte fra dere og det er ikke utenkelig at han i det minste underbevisst forbinder det å være borte fra dere med skrekk og utrygghet. Både voksne og barn kan utvikle redsel i etterkant av slike opplevelser.

Det kan være nyttig å sjekke ut med ham litt av det dere observerer. Snakk sammen når alle er rolige og ikke rett før han skal legge seg. Trygg ham på at han er hjemme nå og at du og far passer på, også når han sover. Si at dere ser at han er redd og engstelig når han skal legge seg og at det er helt greit at han forteller dere om hva han tenker og er redd for. Spør om han har fått disse tankene om at dere forsvinner etter at han var på sykehus. Fortell at det er helt vanlig å være redd for slike ting, særlig når man skal sove og på en måte skru seg selv av og ikke kunne ha oversikt og kontroll. Det er godt for barn at foreldrene tar initiativ til å gå inn i det som er vanskelig, og at de går rundt i problemstillingen, gjerne foreslår og gjetter litt på hva han tenker og føler. Det er gjerne lettere å bekrefte/avkrefte enn å som barn ha ansvaret for å starte og føre samtalen. Gjenta mange ganger at dere ikke vil forsvinne og avtal gjerne et hemmelig tegn som betyr at dere passer på hverandre når dere sover. Gjør det til en del av leggeritualet - et blunk eller et spesielt håndtrykk, for eksempel. En del av avtalen kan være at dere forplikter dere til å komme inn og sjekke hvordan han har det om en liten stund. Det gir trygghet. La gjerne et lys være på og døren delvis åpen.

Avslutningsvis vil jeg gjerne si noe om samsoving/deling av rom. Et barn som er redd trenger trøst og forståelse, det er det bred enighet om. Når det gjelder samsoving er oppfatningene delte, og det er variasjoner kulturelt og individuelt i de ulike familiene. Derfor er viktig å ha i bakhodet at det ikke er objektivt feil for barn å sove på samme rom som foreldre.

Imidlertid er det slik at i Norge sover de fleste barn på hans alder vanligvis på eget rom, altså er det en sosial norm på dette. Det kan derfor være et mål å jobbe mot at han på sikt skal trives med å sove i sin egen seng slik at han slipper det sosiale stigmaet det kan være blant for eksempel venner dersom det kommer for en dag at han sover sammen med dere. Som nevnt tidligere er det kort tid siden han opplevde å bli lagt inn på sykehus og så vidt jeg forstår oppstod problemene du beskriver i etterkant. Dere kan derfor vurdere om det er viktig å få ham tilbake på eget rom umiddelbart eller om det er greit at han i en periode sover mest på deres rom. Her må dere kjenne etter hva som passer ham og dere som familie med bakgrunn i at dere kjenner deres sønn best.

Helt til slutt vil jeg anbefale dere å sjekke ut psykologisk førstehjelp for barn om grønne og røde tanker, som kan være et godt verktøy for å bearbeide redselen som har oppstått. Mer informasjon om Psykologisk førstehjelp finner du på vår hjemmeseside.

Håper noen av disse rådene vil være til hjelp og at gutten overvinner redselen for å sovne. Han har foreldre som tenker på han og vil hjelpe, det er den beste forutsetningen som finnes for å løse barns problemer og utfordringer!

 

Har du spørsmål om barn eller unge? Kontakt våre rådgivere.