”Penga og livet” – konsekvensene av å vokse opp fattigdom

”Penga og livet” – konsekvensene av å vokse opp fattigdom

I heftet ”Penga og livet” forteller barn og unge om hvordan det er å være fattig i Norge. Det handler aller mest om å stå utenfor.

Antall barn som lever under fattigdomsgrensa har økt de siste årene. Det er bekymringsfullt! Fattigdomsbegrepet – som i en periode nærmeste var fraværende når vi snakket om norske forhold – har kommet tilbake igjen.

- Og det har kanskje vært nødvendig for å sette fokus på at fattigdom faktisk eksisterer, også i verdens rikeste land. Uten at det settes ord på, har vi også vanskelig for å ta inn over oss at det er tilstede og et problem som det må ageres mot, sier Ina Nergård.

Hun er fagkoordinator i Voksne for Barn og har sammen med kollegaene Gro Kristiansen og Karin Källsmyr hatt medvirkningsprosesser med barn og unge som har erfart barnefattigdommen på kroppen.  Det har resultert i heftet ”Penga og livet - barn og unge om det å være fattig i verdens rikeste land”.  Det er barn og unge fra Tønsberg, og Voksne for Barns Ungt Nettverk, som har bidratt med sin erfaring og kunnskap.

Praktiske utfordringer og vanskelige følelser

Men hva vil det si å være fattig i dagens Norge? Handler det om familiens inntekt, eller mer om levekår og opplevelsen av å mangle noe de andre har? Hvordan oppleves det for et barn å være fattig i verdens rikeste land? Og hvilke konsekvenser har det?

- Forskerne sier at det er en risikofaktor som kan få betydning for blant annet språkutvikling, skolegang og utdanning, helse og hvordan livet blir som voksen. Nå har også regjeringen presentert sin strategi for hvordan de tenker at barnefattigdom skal bekjempes i årene som kommer. Det er vi i Voksne for Barn glad for. Og vi er ekstra glade for at barn og unges egne erfaringer er tatt inn som en viktig del av den kunnskapen som strategien bygger på, sier Nergård.

”Penga og livet” – konsekvensene av å vokse opp fattigdom
-Fattigdom i Norge handler faktisk også om at noen går sultne til sengs, sier Ina Nergård, fagkoordinator i Voksne for Barn

-Hva sier egentlig barn og unge selv?

-Vi har spurt dem om å gi oss sin virkelighetsbeskrivelse. Om hva de opplever at fattigdom handler om, og hva de opplever av utfordringer i sin hverdag. Vi har fått mange historier, som både handler om praktiske ting, og om de vanskelige følelsene. Men på mange måter handler alle historiene om utenforskap, det å ikke være en del av de fellesskapene som er viktig for et barn i oppveksten, forteller Nergård.

Bestill "Penga og livet" i nettbutikken

Mye ansvarsfølelelse

Nergård understreker at de unge beskriver at fattigdom også i Norge faktisk handler også om at noen går sultne til sengs.

- Og hvor ignorante de fleste av oss er med tanke på denne problematikken. Ulikhetene blir større og større, og for mange barn løper tiden og barndommen fra dem mens det arbeides for å få foreldrene i arbeid. 

Hun sier videre at de unge samtidig viser en styrke og et ønske om å gjøre det beste ut av situasjonen.

- De vi har snakket med virker i star grad bestemt på å skape en annen hverdag for seg selv når de blir voksne . Det de ønsker er at noen skal støtte dem i å jobbe hardt for å nå sine mål. Med dette følger det gjerne også en økt ansvarsfølelse, som ofte kan bli en for stor oppgave for et barn. Man blir rett og slett litt for tidlig voksen.  Som Sara sier:

“Er det riktig at et barn i alder av 12 skal ligge våken om natten og tenke på at familien er fattig, dette er noe som man ikke kan skjule for sine barn uansett hvor mye de prøver.”

- Vi voksne som møter disse barna kan kanskje ikke fjerne denne ansvarsfølelsen helt. Men vi kan kanskje bidra til at barn kan få være barn litt lenger, eller være barn en litt større del av sin hverdag. Og det er de voksnes ansvar. Mitt og ditt ansvar– å se rundt oss, være opptatt av hvordan både egne og andres barn har det. Invitere inn, inkludere, og også de som har nok, bør ha i tankene at ikke penger er en selvfølge for alle, oppforder Ina Nergård. Og henvender seg deretter seg spesielt til deg som møter disse barna i jobben:

- Det handler om å se, spørre, støtte, vise omtanke – og noen ganger melde fra og ta tak i ting, sette i verk hensiktsmessige tiltak slik at barna ikke havner utenfor. Det er ikke alltid det er så mye som skal til, bare man er bevisste.

Og til politikere:

 – Dere må finne politiske løsninger som møter barnas virkelighetsbeskrivelse og behov. Det må være løsninger som både handler om foreldrenes mulighet til arbeid, men ikke minst om hvordan barnas her-og-nå situasjon kan bli bedre, minner Nergård om.

Sitater fra "Penga og livet - barn og unge om å være fattig i verdens rikeste land": 

Å delta på aktiviteter:

"Det er viktig å ha noe å drive med etter skolen. Flere av vennene mine bruker mye tid på fritidsaktiviteter, så det er ikke så mange å være sammen med etter skolen. Jeg skulle ønske jeg kunne ha blitt med…."

"I vår kommune er det sånn at du kan få støtte til å være med på ulike aktiviteter. Men mamma sier at da tar de penger fra det andre vi får, sånn at vi ikke har råd likevel. Dette forstår jeg ikke…."

Vanskelige følelser:

"Noen ganger lar jeg vær å si fra til mamma om at jeg trenger nye sko for eksempel. Jeg vet at hun blir så lei seg, og at hun ikke helt vet hvordan hun skal få det til."

"Det vanskeligste er at jeg kan bli litt sint! Jeg blir sint på foreldrene mine for at jeg ikke får det jeg har lyst på, slike ting som de andre får. Jeg vet jo at de ikke sier nei fordi de er slemme, og at de ikke vil gi meg ting, derfor blir jeg så lei meg etterpå."

"De andre elevene erter meg. De sier at foreldrene mine er fattige og spør hvorfor jeg ikke har gym-t-skjorte som de andre. Er det fordi foreldre har dårlig råd, og sånn. Det er ikke noe morsomt, jeg vet ikke hva jeg skal si…."

Bestill "Penga og livet" i nettbutikken

Last ned "Penga og livet" som PDF