Selvhjelp til barn og ungdom

Selvhjelp til barn og ungdom

Psykologisk førstehjelp er et selvhjelpsverktøy for mestring av egne følelser, og kan være et godt hjelpemiddel i møte med barn når de er pårørende. Med røde og grønne tanker lærer den unge å styrke de hjelpsomme tankene.

Tekst: Heidi Kristiansen Foto: Eivind Senneset

Verktøyet er utformet som et skrin og skal lære barn og ungdom enkle selvhjelpsteknikker. Det er barnepsykologspesialist Solfrid Raknes som har utviklet skrinet i samarbeid med sentrale fagfolk innen det norske psykisk-helsevernmiljøet(1). Selvhjelpsverktøyet ble svært godt mottatt under utprøving i private hjem og profesjonelle miljøer i 2009, samt i en evaluerings- og implementeringsstudie av bruken i førstelinja.

 – Jeg er rørt og glad for de mange tilbakemeldingene og at mange finner Psykologisk førstehjelp så nyttig. Å takle egne følelser kan og bør trenes på, det læres ved øvelse, sier Raknes. Mange som jobber med barn har fått opplæring i å bruke selvhjelpsverktøyet. Opplæringen formidles nå av Voksne for Barn, som i likhet med bokhandlere også selger Psykologisk førstehjelpsskrin.

Psykologisk førstehjelpsskrin

Materiellet er utformet som et skrin i to versjoner. En barneversjon for aldersgruppen 8 – 12 år, og en ungdomsversjon for aldersgruppen 12 – 18 år. Psykologisk førstehjelp brukes i private hjem og av mange i første- og andrelinjen i helsevesenet. I tillegg blir det i økende grad brukt i skolen. 

Arbeidet med å ferdigstille småbarnsversjonen er snart i havn, og Psykologisk førstehjelp for 4-7 åringer kan ventes ferdig i januar 2014.

Selvhjelp til barn og ungdom

Psykologisk førstehjelp består av:

  • To figurer, rød og grønn som symboliserer Rødtanker og Grønntanker
  • En samling ark med ”hjelpehender” for utfylling
  • Et hefte, som forklarer grunnprinsippene i kognitiv atferdsterapi ved hjelp av enkle tekster og tegninger. Heftet forteller om situasjoner der Rødtankene blir sterk og ødeleggende og hvordan vi kan gi makt til Grønntankene for å bli mer glade og mindre sinte, triste eller redde.

Røde og grønne tanker

Rødtanker er negative og vonde tanker. Grønntanker er tanker som er hjelpsomme, og som skaper mer glede og trivsel. Man må ofte jobbe for å finne fram grønntanker, og jobbe enda mer for å gi dem makt og handle i tråd med dem. Barnepsykologen forteller at begrepene røde og grønne tanker tidligere er brukt av den australske forskeren Paula Barret (2006). De brukes parallellt med det som i kognitiv terapi vanligvis omtales som negative automatiske tanker og alternative tanker. 

- Følelser er ikke alltid gode veivisere. Barn må ha veiledning for å forstå hvilke følelser de skal lytte til, og hvilke som er overdrevet. Selv små barn kan lett forstå forskjellen mellom røde og grønne tanker, men trenger hjelp til å snu en negativ spiral med mange røde tanker.

Raknes forklarer at det i noen situasjoner er nyttig å øve på å forholde seg til tankene våre som noe utenfor oss selv, og til det er figurene og hjelpehendene gode virkemidler. Det kan hjelpe oss til å gi mer plass til de tankene vi ønsker.

Hjelpehånden rydder opp

Hjelpehånden er en del av verktøyet. Raknes beskriver Hjelpehånden som et ryddesystem;

-I situasjoner som skaper sterke følelser, kan det være lurt å lage seg oversikt over hva en kan påvirke, og hvordan. Hjelpehånden kan bidra til at en både anerkjenner hvorfor en reagerer som en gjør, og at en får hjelp til å komme seg videre. At en greier å tenke mer konstruktivt og finner mer lure ting å gjøre.

Hun forteller at hjelpehånden kan brukes i mange ulike situasjoner. Fra at man for eksempel gruer seg til å holde presentasjoner i klassen, til at en strever med reaksjoner på foreldrenes skilsmisse, eller er i konflikt med venner. 

Framsnakke seg selv

Ideen til psykologisk Førstehjelpsskrin fikk Solfrid Raknes fra to hold.

- Det ene var at jeg har erfaring med å bruke selvhjelpsmateriell i arbeid med voksne. Det andre var at jeg ga en gruppe ungdommer en kort psykologisk forberedelse før de skulle på et utvekslingsopphold. Det var inspirerende å erfare hvor lite som skulle til før de opplevde dette hjelpsomt. Det ga meg økt tro på at barn og ungdom kan lære å snakke mer vennlig og konstruktivt til seg selv, om de får litt hjelp til det gjennom selvhjelpsmateriell og en kort opplæring i bruken. 

I et samfunnsperspektiv vil Raknes at verktøyet skal bidra til å forebygge psykiske helsevansker. - Rundt åtte prosent av barn og unge i Norge har til enhver tid psykiske lidelser. Utstyrt med Psykologisk førstehjelpsskrin er personer som jobber med barn, ungdom og familier bedre rustet til å gjøre en god jobb.

For det enkelte barn som bruker skrinet er målet at de skal få hjelp til økt trivsel, bedret helse og læring gjennom at samtalene de har med seg selv, brukes til å fremsnakke seg selv.

- Jeg er opptatt av at barn og unge tidlig skal lære å snakke vennlig og respektfullt til seg selv, sier  den erfarne psykologen.

Hun forteller at førstehjelpsskrinet også bidrar til å normalisere vanskelige og tabubelagte tema, så de blir mindre skamfulle og lettere å snakke om.

You need Adobe Flash and Javascript to view this file

 

Finn neste opplæring i å bruke Psykologisk førstehjelp i kursoversikten

Bestill Psykologisk førstehjelp i nettbutikken

Du kan lese mer om Psykologisk førstehjelp og laste ned Hjelpehånden på vår hovedside vfb.no

 


(1) Referansegruppe: Torkil Berge, Atle Dyregrov, Ida Garløv, Marit Hafting, Bente Storm Mowatt Haugland, Leif Edward Ottesen Kennair, Arne Repål og Steinar Sunde.