Å se situasjonen utfra barnets ståsted.

Å se situasjonen utfra barnets ståsted.

Hvordan ser verden ut fra et barns ståsted? Det er vanskelig å tenke seg hvordan noe ser ut fra en annens ståsted. Om man ikke har noen som helst bakgrunn så kan det nærmest være umulig.

Illustrasjonsbilde: Colourbox

Bakgrunnen kan være noe man vet eller at det ikke er stor avstand aldersmessig. Det siste først.

En ungdom kan ha lettere for å sette seg inn i en annen ungdoms situasjon og ståsted enn en voksen. Alle likhetene både i forhold til erfarings – og opplevelsesgrunnlag spiller på lag. Det er verre med oss voksne i forhold til barn. Her er det ikke så mye felleskap å spille på. Vi voksne må ofte i større grad spille på vår viten.

Det barna forteller

Den beste kilden til viten er uten tvil det barna selv kan fortelle oss. Det krever igjen at barnet vil fortelle oss kombinert med at det gis anledning for barnet å fortelle. Det er i særlig noen sammenhenger det kan være av stor betydning å vite noe om barnets ståsted. Det er i de sammenhenger hvor det skjer noe i familien. Skilsmisse, psykisk sykdom, rusproblematikk, miste jobben eller ha dårlig økonomi kan være slike hendelser. Heldigvis har vi nokså mye viten om hvordan det som skjer i en familie kan påvirke resten av familien, herunder også barna.  Men hvordan det er i det enkelte tilfelle må man snakke med barna om. Det som imidlertid kan være lurt er å bruke den kunnskapen man har om barn generelt, for så å ta det som utgangspunkt når man snakker med sine barn.

Barnet tar lett på seg skylda

Å se barnets perspektiv når man som voksen har det vanskelig er av stor betydning for å kunne hjelpe barnet sitt. Det betyr ikke at man invaderer barnet sitt, snarere tvert imot. I motsatt fall kan mange barn lure på hva det er som skjer. De har kanskje opplevd at det blir stille mellom foreldrene når det kommer inn i stuen. Og når barnet har spurt om hva de snakket om, kan hende at foreldrene var sinte og en gråter, får det til svar at det er ingenting. Barn vil i de fleste tilfeller bli urolige av et slikt svar.

Barnets perspektiv kan være at det var barnet foreldrene kranglet om. For et barn er det ofte ikke vanskelig å gi innhold og mening til en slik tanke. Det er for lite hjemme, gjør det ikke bra nok på skolen, passer ikke nok på yngre søsken. Eller barn har opplevd at forelderen forandrer seg, blir gradvis mer innesluttet og blir lettere sint enn tidligere. For et barn vil det være lett å ta på seg ansvaret og skylda for det som skjer. Kanskje det til og med har opplevd å bli møtt med «Jeg blir gal når du hele tiden maser». Barnets perspektiv vil kanskje være å sørge for og ikke uroe foreldrene, ikke ta med seg venner hjem, sørge for å være mest mulig pliktoppfyllende med husarbeid og hjemmelekser; alt for at foreldrene skal synes godt om det og ikke bli sint på det.

For å få tak i barnets perspektiv trenger vi for det første å være klar over at det som er med oss påvirker oss i det daglige. Hvordan vi er, hvordan vi reagerer og kanskje også hvordan vi ser ut. Hvordan er det vårt problem påvirker meg i det daglige er et godt utgangspunkt. Kanskje en vil si at det skjer ingenting; jeg er den samme nå som tidligere. Vår skilsmisse har ikke påvirket oss på noe som helst vis. Vi klarer å holde det skjult.  Det kan være at vi gjør alt vi kan for å være som vi vanligvis er, men er våre barn enig i vår vurdering?

Hva er det med barnet mitt?

Hvorfor har han endret seg? Enhver handling et barn gjør er meningsfull. Det er ikke lett for foreldre som selv har det vanskelig å se hvordan dette kan virke inn på barna. Hold fokus på barnet i foreldresamtalen. Hvordan pleier barnet ditt å reagere når noe er vanskelig? Hva liker han å gjøre? Hva misliker han? Hva er hans sterke og svake sider?
Slik kan du knytte kunnskapen du har om barn i bestemte sammenhenger, til hvordan ditt barn har det i dette konkrete tilfellet.