Angst, redsel og panikk

Angst, redsel og panikk

Angst og redsel er følelser som er kjent for alle. Men for noen blir angsten en utfordring som styrer mye av livet og reduserer livskvalitet. Da er det viktig å gjøre noe med det.

Når angsten bestemmer hvordan vi skal leve, har vi et problem.

Denne type angst er:

  • ikke lenger rimelig i forhold til situasjonen
  • varer for lenge og opptrer for ofte
  • får oss til å unngå bestemte situasjoner
  • fører til hemming i dagliglivet
  • plager oss og fører til nedsatt livskvalitet og glede

Å vurdere om angsten er rimelig og adekvat for barnets alder, er utfordrende. Grensen mellom vanlig angst og sykelig angst er flytende og kan derfor være vanskelig å bestemme for foreldre. Som foreldre legger vi alt til rette for at barnet skal ha det bra. Vi tilpasser oss barnets særegenheter og venner oss til barnets reaksjoner. Dermed er det vanskelig å vurdere angsten objektivt.

En enkel test er å sammenlikne barnet med barn på samme alder.
Viser mitt barn mer angst enn andre barn på samme alder?
En annen utfordring kan ligge i foreldrenes egen angst. Angstproblemer er også vanlig hos voksne. Noen foreldre sliter med angstproblematikk uten å være helt klar over det.

Hvordan merker vi at vi har angst?
Vi merker angsten i kroppen, i tankene og på oppførselen. 

Hvordan oppstår angst?
Hvordan vi oppførerer oss i en situasjon virker sterkt inn på våre tanker og følelser. På samme måte blir følelser og oppførselen vår påvirket av hvordan vi snakker til oss selv. Innenfor kognitiv-atferdsteori antar man at det er som et kretsløp, hvor alt i påvirker hverandre gjensidig. Hvordan vi tenker i ulike situasjoner kan spores tilbake til tidligere egne erfaringer, eller situasjoner vi har observert eller hørt om.

Det er en stor fordel – det man har lært seg kan man lære på nytt og evt. forandre på hvis det ikke er hensiktsmessig. Følelsene kan i stor grad påvirkes ved at en blir bevisst på automatiske negative tanker og erstatter disse med mer realistiske tanker. Urealistiske tanker (f eks katastrofetanker, overvurdering av farer, undervurdering av egne muligheter) fremmer angst for situasjoner som egentlig ikke er farlige. Angsten blir dermed en «falsk alarm». Samtidig fører den til at man unngår situasjoner som er angstutløsende. Dermed får en ikke de erfaringene som trengs for å lære at det ikke går så galt som en tror. Urealistiske katastrofetanker og unngåelse opprettholder angsten.

Angsten har mange ansikter

  • Spesifikke fobier er angstlidelser der angsten opptrer i sammenheng med en eller flere bestemte objekter eller situasjoner. Typiske eksempler er høydeskrekk og dyrefobier (slanger, hunder og edderkopper).
  • Sosial fobi utløses i sosiale situasjoner eller prestasjonssituasjoner. Typisk for sosial fobi er at man er redd for å snakke foran mange mennesker eller at man for eksempel kvier seg for fester og samtaler.
  • Panikkangst utløses av kroppslige reaksjoner, som for eksempel hjertebank. Panikkangsten kan gi sterk svimmelhet og redsel for å dø eller bli gal.
  • Tvangslidelser er karakterisert gjennom gjentatte og vedvarende tanker eller bilder som er sterk påtrengende og som skaper markert angst eller ubehag. Vasketvang, eller behov å følge spesielle rutiner, som å lese ting baklengs før man kan lese rett vei, er eksempler på tvangslidelser.
  • Generalisert angstlidelse består i overdreven bekymring knyttet til flere områder som for eksempel barnehagen, skolen eller familien.
  • Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kjennetegnes ved utvikling av angst som følge av å ha vært utsatt for et traume, f.eks. vitne til vold, ulykke eller andre ekstreme hendelser.
  • Skolevegring er ikke en angstlidelse, men står ofte i sammenheng med angstlidelsene som er nevnt overfor, og er knyttet til skolen. 

Hva kan du gjøre for å motvirke barnets engstelse?

  • Ta barnets redsler på alvor. Barnet ditt lider under dem.
  • Snakk med barnet åpent om redslene og prøv å forstå dem.
  • Forsøk å overprøve om de er realistiske. Korriger urealistiske overbevisninger.
  • Informer barnet ditt om vanlige angstreaksjoner og oppmuntre barnet til å gi seg selv positive selvinstruksjoner i angstuløsende situasjoner, f eks. i eksamenssituasjon: «jeg prøver så godt jeg kan».
  • Forhindre at unngåelsesatferden hos barnet øker i omfang. Hjelp barnet å våge å gå inn i angstutløsende situasjoner, og belønn barnets forsøk.
  • Gjør det mulig for barnet å nærme seg det som utløser angsten trinnvis. Dette kan skje først i fantasien eller gjennom øvelser i virkeligheten. La barnet selv kontrollere den trinnvise tilnærmingen og øk kravene etter hvert.
  • Prøv å være et forbilde i forhold til hvordan du selv omgår egne redsler. Jevnaldrende venner av barnet ditt som forsøker å mestre sin angst på gode måter, kan også være gode forbilder og eksempler for ditt barn.
  • Vær tålmodig men konsekvent

Oppsøk hjelp hos BUP ved alvorlig engstelse og bekymring. Kognitiv atferdsterapi har vist seg i mange internasjonale studier som best egnet ved behandling av angstlidelser. Det finnes nå også slik behandling i Norge som kan hjelpe ditt barn etter kort tid.