Hva er depresjon?

Hva er depresjon?

Depresjon er ikke veldig forskjellig hos barn og hos voksne, men symptomene kan være vanskeligere å se for omgivelsene, Barn kan virke i godt humør, men de lider like mye.

Depresjon klassifiseres typisk i lettere og tyngre depresjoner (alvorlig depresjon), dessuten kroniske og med eller uten psykotiske symptomer. I helsevesenet brukes diagnosesystemene ICD-10 (2) og DSM – IV (3). Noen depresjoner kommer bare om vinteren og dette er også observert hos barn. Typisk ved en alvorlig depresjon er at et knippe av symptomer forekommer samtidig; dessuten er den daglige fungering ganske mye nedsatt.

Depresjon er ikke veldig forskjellig hos barn og hos voksne, men symptomene kan være vanskeligere å se for omgivelsene, barn kan virke i godt humør innimellom f.eks hvis det skjer noe hyggelig. Men de lider like mye. Ofte er barnet eller ungdommen preget av uro, anspenthet og tendens til å bekymre seg. Ikke sjelden ser vi i klinikken at et barn som har gått lenge med uoppdagede problemer utvikler en depresjon i tillegg, det kan være lese-skrivevansker, ADHD, tics, Tourette syndrom eller atferdsproblemer. Barn som rammes av traumer kan utvikle posttraumatiske angstsymptomer. Ikke sjelden opptrer da lav selvfølelse og på lang sikt en sekundær depresjon.

Går depresjon over av seg selv?

Vi vet lite om dette. I alle fall bør depressive reaksjoner hos barn tas alvorlig. Barn har ulik sårbarhet for påkjenninger. Noen ganger blir et barn deprimert tilsynelatende uten grunn. Voksne bør undersøke om det har skjedd noe. Blir barnet plaget? Er tenåringen nedfor pga problemer på skolen, eller fordi han/hun ikke tør ta kontakt med andre? Er ikke det å være lei seg en naturlig ting? Jo, sorg er noe mange barn må gjennomleve, og da trenger barna at dagliglivet opprettholdes og at de kan få snakke og leke seg gjennom hendelser. Ungdommer som sørger tyr gjerne til hverandre eller til musikk, men vil også trenge en voksen.

Barn er mer påvirkelig desto yngre de er. Noen ganger er det mindre endringer som skal til. Man skal heller ikke være redd for å kontakte andre voksne, foreldre, lærere, PPT, helsesøster eller familievernkontor for å få hjelp.

Ta initiativ

Ved alvorlig depresjon bør du som voksen ta initiativ til at barnet får en vurdering av spesialisthelsetjenesten. Veien dit går via fastlegen. Depresjon er typisk en episodisk lidelse som kan vare fra noen uker opptil 6-9 mnd. Det er ofte tilbakefall.

Blant voksne er det påvist forandringer i hjernen og også endringer i måten å tenke på etter en depresjon, og personen er mer sårbar for å få en depresjon senere. Dette gjelder sannsynligvis for barn og ungdom også. Derfor vil man oppnå mye hvis barnet får rask hjelp og depresjonen ikke får stå på lenge. Dessuten vil den unge vanskelig ta tak i andre plager i livet sitt, som ADHD, eller problemer i venneflokken hvis han/hun i tillegg er deprimert.

Jentene mer symptomer

I «UNGDOM OG PSYKISK HELSE» deltok 2464 ungdommer i alderen 12–14 år fra Nord og Sør-Trøndelag. Spørreskjema ble fylt ut to ganger med ett års mellomrom. Jentene hadde i snitt mer depressive symptomer enn guttene, var oftere høyskårere (øverste 10 %), og økte symptomnivået litt i løpet av året, mens guttene var stabile. Følgende risikofaktorer ble påvist for utvikling av depressive symptomer i løpet av året:

  • symptomnivå året før
  • å være jente
  • utrygg tilknytning til foreldre men ikke til venner
  • stressende livshendelser
  • lite fysisk trening
  • ikke-vestlig etnisk bakgrunn
  • hyppig hodepine og smerter i bein/armer.
  • mye stillesittende aktivitet var en risikofaktor hos gutter.

Jenter og gutter så ut til å ha ulike sårbarhetsområder for stress:

  • Depressivitet var sterkere assosiert med så kalt daglig stress (småirritasjon og skuffelser i dagliglivet) hos jentene og med skolestress hos guttene.
  • Å ha ikke-vestlig bakgrunn spilt ingen rolle hvis tilknytningen mellom ungdom og foreldrevar god.

En kjede av årsaker og risikofaktorer legges sammen og kan forsterke hverandre hos hvert enkelt individ med depresjon. De sterke økningen ved/etter puberteten spesielt hos jenter, kan skyldes:

  • samspill mellom rolleforandringer
  • større krav og forventinger
  • stress
  • hormoner og hjernens utvikling
  • tidlig oppvekst og miljø har betydning
  • det er også kjent at seksuelle overgrep i barndom og ungdom er en risikofaktor for senere depresjon
  • genetisk sårbarhet og temperament har betydning for hvem som reagerer depressivt og hvor sterkt de reagerer

Barn mestrer en eller to påkjenninger, men blir det flere påkjenninger på en gang er risikoen økt for depresjon.

  • Negative livshendelser kan man vanligvis ikke styre, men voksne kan i noen grad beskytte barnet fra noen påkjenninger og dempe effekten av andre.
  • Etter et samlivsbrudd bør konfliktnivået dempes og tilværelsen for barnet forandres så lite som mulig, og det bør ikke miste kontakten med kjente personer.
  • Lav selvfølelse og lav fysisk aktivitet pga sykdom eller skade er også påvist som risikofaktor.

Depresjon kan behandles

Både biologisk behandling, individuell psykoterapi og miljøendringer er oftest nødvendig. Noen ganger er familieterapi nyttig.

  • Ved milde depresjoner vil legen gjerne se på om noe kan endres hjemme eller på skolen og foreslå regulering av aktivitet/søvn.
  • Ved alvorligere depresjon er det aktuelt med psykoterapi og medikamentell behandling.

Ulike psykoterapeutiske metoder har ulik vektlegging

  • Psykodynamisk terapi rettes spesielt inn på tapsopplevelser, relasjoner og selvfølelse.
  • Interpersonell terapi fokuserer på vedlikeholdelse av depresjon i mellommenneskelige relasjoner.
  • Kognitiv atferdsterapi (CBT) er den psykologiske behandlingen som er best dokumentert. Metoden antar at det er en sterk assosiasjon mellom tanker og følelser. I terapien lærer barnet om følelser og å registrere følelser og tanker.Man arbeider med såkalte «automatiske» tanker som forstyrrer fungering og konstruktiv tenkning, som for eksempel «Ingen er glad i meg» eller «Jeg er ikke verdt noe». Målet er å endre dysfunksjonelle syn på seg selv, omgivelsene og framtida og arbeide med alternative tolkninger, fokusert på reelle hendelser i dagliglivet. I en praktisk problemløsningsdel med hjemmelekser trener barnet/ungdommen på f.eks sosiale ferdigheter og selvhevdelse. Foreldrene trekkes ofte med, særlig hos de yngre. 

Medisiner kan være nødvendig

Hvis psykososiale tiltak er prøvd i 3 måneder uten effekt på en alvorlig depresjon bør medisiner prøves.

  • Legemiddelverket (4) anbefaler at barn under 15 år behandles hos BUP, mens fastleger kan behandle ungdommer.
  • Alle som får medisin bør følges opp med regelmessige samtaler, blant annet for å registrere bivirkninger.
  • Aktuelle medisiner for barn og ungdom er Seretonin -reopptaks-hemmerere (SSRI).

Det er nylig publisert forskningsresultater fra en stor amerikanske studie som viser at psykoterapi (kognitiv atferdsterapi) i kombinasjon med medisin viser best resultat med bedring hos vel 70% av deprimerte 12–17 åringer (5). Konlusjonen er at psykoterapi bør suppleres med medisin. Foreløpig er resultatene etter 12 ukers behandling offentliggjort, men behandlingen fortsatte i 36 uker og det er gjort en etterundersøkelse etter 1 år. Det skal bli spennende å følge denne undersøkelsen. Hvorvidt denne studien vil føre til en endring av praksis i Norge er vanskelig å si. I alle fall henvises i dag mange flere unge til barne- og ungdomspsykiatrien på grunn av tristhet og depresjon enn for 10 år siden. Men mye tyder på at depressiv lidelse blir diagnostisert for sjelden og at behandlingen ikke alltid er spesifikt rettet mot lidelsen.

Lærere kan forebygge

Lærere kan forebygge depresjon ved å øke elevers selvfølelse,de kan oppdage depresjon og de er viktige som medspillere i behandling av depresjon. Ofte vil det være nødvendig å lage tilrettelagt undervisning for et deprimert barn. Fr å forebygge depresjon er det mest virkningsfullt å arbeide med risikogrupper. Det er gjort flere intervensjoner som har hatt god effekt, blant annet for barn av foreldre med depressive lidelser og skoleintervensjoner for ungdommer. Disse intervensjonene har dreid seg om hvordan man bedrer kommunikasjonsferdigheter, øker kunnskapen om lidelsene, mestrer stress, og trener opp bedre kognitive strategier for å gjøre ungdommer til bedre problemløsere i sine egne liv.

Anne Mari Sund er professor ved RKBU Midt-Norge - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern. Hun har blant annet ledet undersøkelsen «Ungdom og og Psykisk helse i Nord- og Sør-Trøndelag.

________________________________________

 

Referanser:

1) Sund, AM (2004) Development of depressive symptoms among young adolescents.Doctoral Dissertation, NTNU, Trondheim 

2) International Classification of Diseases (1994) WHO 

3) American Psychiatric Association (1995) Diagnostic and Statistical Manual of MentalDisorders, 4 th Ed. APA,Washington DC 

4) Statens Legemiddelverk, 2005 

5) March J, et al (2004) Fluoxetine, cognitive-behavioral therapy, and their combinationfor adolescents with depression: Treatment for Adolescents With Depression Study (TADS) randomized controlled trial. JAMA. 2004 Aug 18;292(7):807-20.