Positive tilbakemeldinger

Positive tilbakemeldinger

Det er viktig å rose barn. Mange er redd for at for mye ros kan gjøre barn bortskjemte, men det viktige er ikke hvor mye, men hvordan man roser.

Hvordan og når roser jeg barnet mitt? 

Det er viktig å rose barnet for noe konkret og å variere.  Gir du oppmerksomhet på noe, kommer barnet til å fortsette å gjøre dette. Derfor ønsker man å gi oppmerksomhet på det som er positivt. Da lærer også barnet selv å fokusere på det positive og å rose andre.

  • Gjør det til en vane å gi positive tilbakemeldinger. «Godt jobba!», «Jeg er stolt av deg», «Takk!» etc.
  • Hvis man sier det samme hver gang kan det bli vanskelig å tro på, derfor er det fint å variere.
  • Vær konkret og beskriv hva som var bra: «Så bra at du dekker på bordet!», «Det var veldig snilt av deg å si at…!». Og beskriv hva det gjør med deg eller en annen: «Det var snilt av deg å hjelpe til, nå ble jeg veldig glad!», «Læreren ble så stolt når du…».
  • Ros hva barnet har gjort i stedet for resultater. «Den ser jeg at du har jobbet mye med.» «Ja, jeg ser at du har tegnet en elefant!» Dette er bekreftelse nok, det er ikke viktig om tegningen etc. er fin.
  • Skryt og ros kan også være å vise en tommel opp, en "high five", et nikk, et blikk eller en hånd på skulderen! Da viser vi barnet at vi ser det.
  • Skryt av barnet i andres påhør: «I dag har Alexander gjort alle leksene sine!».  «Vet du hva Sigrun gjorde i går? Hun lagde middag til oss!»
  • Still spørsmål som: «Jøss, hvor har du lært det?», «Hvordan kom du på å gjøre det?».
  • Gjenta gjerne! «Husker du den gangen når du…?», «Det var så fint i går da…».
  • Ungdom kan bli flau og irritert når voksne roser dem. Men alle trenger positive tilbakemeldinger. Prøv deg fram, kanskje en "high five" iblant er nok i en periode.

Å veilede barnet til å gjøre «det rette»

  • De fleste barn gjør en eller annen gang noe som ikke er greit. Enten de kaster sand på noen, lyver, eller gjør noe ulovlig må vi respondere så barnet forstår hvorfor det er galt og hva man kan gjøre. 
  • Straff og kjeft er ofte, kanskje overraskende nok, lite effektivt. Det er bedre å kommunisere om det som skjedde og lære barnet å ta ansvar for sine handlinger. Dersom barnet vet at det ikke får straff, er det lettere å snakke om situasjonen.
  • Det er lurt å roe seg ned og tenke igjennom sin reaksjon. La også barnet roe seg ned.
  • Vi har for vane å spørre: «Hvorfor gjorde du det?». Dette er noe barn sjelden har forutsetning for å svare på.
  • Snakk heller om hva som skjedde. Sett ord på hvilke følger det får og hvorfor det ikke må gjøres igjen. «Han blir lei seg», «Det er farlig», «Jeg blir redd for deg», «Hun får vondt»…
  • Snakk om det man kan gjøre neste gang i en lignende situasjon. Reflekter sammen!
  • Spør barnet hva det selv tenker at det kan gjøre i ettertid. F.eks. be om unnskyldning (muntlig/skriftlig), reparere ting eller gjøre noe fint for en person det gikk utover, eller noe annet som barnet finner som en passende reaksjon.
  • Noen ganger lærer barnet raskt og gjentar ikke handlingen. Andre ganger trenger de tid til å øve seg på den nye måten å takle situasjonen. Da må vi gjenta. Man kan også øve sammen med barnet, f.eks. gjennom en lek med figurer eller bøker med små barn. Større barn kan skrive en fortelling, se/lage en film, spille rollespill etc.

Tips til lesning: «Jeg er stolt av deg» av Ben Furman som bygger på LØFT-metoden. Boka "Jeg er stolt av deg" kan bestilles i Voksne for Barns nettbutikk. 


Våre rådgivere har barnefaglig kompetanse og svarer på henvendelser fra deg som er voksen og har spørsmål om barn.