Om barn som pårørende

Om barn som pårørende

Mange barn opplever å bli pårørende en eller flere gange i løpet av oppveksten. Her er noen ting alle voksenpersoner med barn som er pårørende i sin nærhet bør vite.

Hvis noe blir syke eller noe annet alvorlig skjer med foreldre eller søsken påvirker det hele familien, og både livet og hverdagen endrer seg. For barn og unge vil en slik endring gjerne påvirker følelsen av trygghet, og det å være beskyttet og passet på. Barn bekymrer seg og lurer på hva som skjer. Samtidig vil de gjerne hjelpe til så godt de kan, og ikke være til bry.

Hva barna forteller

Mange av de barna vi har snakket med forteller om å være redde og alene. Redselen handler ofte om ikke å vite. Vil mamma bli frisk igjen? Er det min skyld? Når barn ikke vet, er det vanskelig å forstå hva som skjer og da kan det ofte bli kaos i tankene. Noen barn kan bli triste og lei seg, mens andre blir sinte og irriterte. Hvordan barn reagerer varierer veldig. Her kan du lese mer om noen av de vanligste tegnene.

Informasjon

Barn får gjerne med seg at noe foregår, men ikke nødvendigvis akkurat hva. Det er en fin tanke at man vil skåne barna for det som skjer, men ved å gjøre dette overlater man barna til egen fantasi.

Dersom barn involveres tidlig, føler de seg inkludert og tatt på alvor. Samtidig slipper de å gå alene med følelsene sine. Barn trenger ikke få vite alt, men vær ærlig når dere snakker sammen. Dette gjelder også de små barna. Selv om de ikke har utviklet et fullt språk enda får de ofte med seg mer enn man gjerne tror.

Lytt til hva barnet sier og prøv å finn ut av hva det faktisk har forstått.

Barnet skal også ha informasjon om hva som vil skje dersom sykdommen forverres. Både ved akutte situasjoner, eller ved tilbakefall. Lag gjerne en plan for familien der dette dokumenteres.

Den bør inneholde:

- kontaktinformasjon til helsetjenestene

- barn og unges ønsker og behov dersom omsorgspersonene må oppholde seg på sykehus

- kontaktinformasjon til barnas nettverk

- helseopplysninger om barna

- familiens faste avtaler (fritidsaktiviteter mv.)

BarnsBeste har utviklet et forslag til plan for familien som kan være et nyttig redskap og også fungere som en huskeliste over hva som er lurt å tenke på ved sykdom i familien. Last den ned her (PDF).

Ansvar

Barn vil, og tar ofte på seg ansvar der de kan. Pass på at barnet ikke har for mye oppgaver hjemme. Man bør være oppmerksom på både omfanget av oppgaver og hvilke oppgaver barnet gjør. Barnet skal kunne ha et så normalt hverdagsliv som mulig. Om barnets oppgaver går ut over dette er omfanget for stort. Oppgavene bør også være tilpasset barnets alder og utvikling.

Situasjonen er litt annerledes ved akutte hendelser. Problemer oppstår i hovedsak når barnet gjør for mange oppgaver over lengre tid.

Selv om barn og unge ser ut til å klare oppgavene de gjør godt, så lønner det seg å stoppe opp og tenke igjennom om situasjonen er for krevende for barnet. Barn er ikke gode på å bedømme sine krefter eller eventuelle konsekvenser på lang sikt. Dette gjelder også tenåringer.

Hverdagsrutiner

Det er viktig at hverdagsrutinene til barnet opprettholdes så langt det lar seg gjøre, det skaper trygghet.

Å ha med matpakke i barnehagen eller på skolen, å se barne-TV sammen, å være sammen med venner og delta på fotballtreninga. Hverdagsrutiner handler også om stell av hus, leksehjelp, måltider, felles aktiviteter som familie. Det handler om leggetid, rene klær og mat. Dette virker kanskje som små ting, men de er viktige for at barn skal være trygge og ha det godt.

Når barn er pårørende, kan det være lett å glemme de nære og enkle tingene. Venner, skole og aktiviteter blir viktigere for barn når noe skjer med mamma eller pappa. Mange barn og unge forteller at de gjerne vil leve et vanlig liv selv om mamma eller pappa er syk.

Venner og fritid

Alle barn har godt av å ha venner og interesser utenfor hjemmet. I en familie med for eksempel rusavhengighet, kan det være ekstra viktig at barnet har et liv og et kontaktnett utenfor hjemmet. Det kan gi barnet glede og støtte, samtidig som det utvikler barnets sosiale ferdigheter.

Noen barn velger å gi avkall på egne interesser og behov for å prøve å dekke forelderens behov. Eller fordi de er engstelige for å la forelderen være alene. Hvis du tror dette kan være tilfelle, ta det opp med barnet, og prøv og finn løsninger.

Familier med problemer har lett for å isolere seg. De voksne i familien ønsker kanskje å holde problemet skjult, og synes det er vanskelig å snakke med andre utenom hjemmet om familiære forhold.

For barn er det viktig å ha en voksen å snakke med om familieforholdene. Det er derfor en god idè å prøve å finne en voksen støtteperson for barnet, enten det er en bekjent av familien, en slektning eller en fagperson som helsesøster, støttelærer eller lignende. I mange kommuner er det mulig å få en støttekontakt.

Skole og barnehage

Barn og unge tilbringer store deler av dagen i barnehagen og på skolen. Her kan de også få hjelp når livet er vanskelig. Hvis voksne i barnehagen eller skolen vet hva som skjer, kan de både ivareta barna når de er der, og fortelle deg om hva de ser og gjør. Skolen og barnehagen er sentrale for barn og unges trivsel og utvikling.

Både barnehagen og skolen har ansatte som skal hjelpe barn som strever. I barnehagen er det gjerne pedagogisk leder eller støttepedagogen som har dette ansvaret. På skolen kan du kontakte lærer, helsesøster, sosiallærer, rådgiver eller andre.

Barnehagen og skolen har også en egen hjelpetjeneste som heter Pedagogisk Psykologisk tjeneste (forkortes gjerne PP-tjenesten). Denne tjenesten kan hjelpe barn og familier direkte, eller hjelpe barnehagen eller skolen med hvordan de kan ivareta barna.

Støtte fra voksne

Barn trenger kontinuerlig oppmerksomhet og støtte. Dere trenger ikke nødvendigvis å gjøre så mye sammen, eller å snakke sammen hele tiden. Barn trenger rett og slett å tilbringe tid sammen med trygge, tilgjengelige voksne.

Gi fysisk nærhet og trøst når barnet er åpen for dette. I situasjoner der hverdagslivet er endret, er trygghet, varme og nærhet ekstra viktig. Legg vekt på å skape gode felles opplevelser. Spør barnet om det selv har forslag til ting dere kan gjøre sammen.

Her kan du lese mer om hvordan man snakker med barn om vanskelige temaer.