Skal dere skille dere nå?

Skal dere skille dere nå?

Barn i omgangskretsen har skilte foreldre og det kan være vanskelig for barn å skille mellom en ordinær diskusjon og uenigheter som er så alvorlige at de fører til brudd.

Årlig får nær 10 000 barn i Norge sin verden endret på grunn av foreldrenes samlivsbrudd. Dette spiller inn på barnas psykiske helse.

Barn ser mange rundt seg som har skilte foreldre. De er redde for at det samme skal skje med dem. De fleste voksne diskuterer eller krangler av og til. Noen ganger dessverre foran barna. Det kan være vanskelig for barn å skille mellom en ordinær diskusjon og uenigheter som er så alvorlige at de fører til brudd.   

Voksne for Barn får mange henvendelser fra foreldre i situasjonen før, under og etter samlivsbrudd. Det er barnas følelser og opplevelse av og situasjonen som er viktigst for oss. Hvordan foreldrene har det og tar det overfor barna, er helt avgjørende for hvordan barna vil oppleve det som skjer. En gjenganger i spørsmål til oss er «hva sier vi til barna»?

Foreldre ønsker seg en oppskrift på hvordan de skal håndtere situasjonen. Når en bestemmer seg for å gå fra hverandre kan det være vanskelig å skille mellom parforholdets problemer og foreldreskapets behov for fortsatt samarbeid. Voksne for Barn hjelper dem som henvender seg til oss med å rydde i hva det gjelder. Vi søker å få frem hvor viktig det er at foreldre fortsetter å være foreldre og ikke glir helt bort og inn i en «parpsykose» full av skuffelser, bitterhet og anklager mot den andre. Eller nyforelsket og oppe i skyene opptatt av bygging av ny familie. Begge deler er høyrisiko for barna.


Snakk med barna!


Utgangspunktet bør være at foreldrene sammen involverer barna i det som skal skje, før det skjer. I de aller fleste tilfeller vil det være det beste, med unntak av familieforhold med vold og overgrep – da blir saken en helt annen.

Vi har snakket med mange barn om skilsmisse, og de har sterke meldinger til oss voksne. Selv der vi voksne opplever samlivsbruddet som rolig og avbalansert, så gjør vi kardinalfeil overfor barna. Vi tror nok ofte vi har oversikt over barnas reaksjoner. Vi tolker selv, og når vi spør får vi beroligende svar. Saken er at barn er svært lojale og ikke vil si noe som slår negativt ut mot noen av foreldrene. Det må vi huske. Det er ofte andre voksne barnet har tillit til som kan få frem det de egentlig tenker og ofte sliter med; Er det min skyld? Hva skjedde? Kan det bli bra igjen? Hvorfor snakker mamma så stygt om pappa? Et barn fortalte oss at i løpet av ett år fikk han sju nye søsken. Hvordan introduserer vi barna til slike helt nye forhold, i vår beruselse over ny forelskelse og ønske om å være sammen som en storfamilie?

 

Har du spørsmål om barn og samlivsbrudd? Våre rådgivere svarer på spørsmål om barn og unge fra foreldre og andre voksenpersoner.