Får meg til å hate ADHD

Får meg til å hate ADHD

Svensk studie viser at skolen er det stedet ADHD er mest problematisk for ungdommer. Norske Alexander kjenner seg igjen i beskrivelsene.

Forskere ved Høgskolen i Østfold og Gøteborgs Universitet har intervjuet 6 jenter og 6 gutter i alderen 15 til 17 år om hvordan de opplever sin hverdag med ADHD-diagnosen. Ungdommene oppgir at de stort sett lever godt med ADHD i forhold til familie, venner og kjærester. Skolen oppleves som det vanskeligste. 

Problematisk skolegang

At det blir problematisk på skolen med ADHD skyldes manglende forståelse for sykdommen, mener de som er intervjuet. Dette forteller ungdommene om ADHD og skole:

  • Konsentrasjonsproblemer og vanskelig for å planlegge
  • Kaos i tankene, trøtthet, problemer med å huske og finne motivasjon
  • Medisin har hjulpet på konsentrasjonen, impulskontroll og hyperaktivitet for de fleste
  • Det har vært lite støtte å få fra skolen. Det er de selv og foreldrene deres som har bedt om hjelp når de har trengt det, og ofte har de ikke fått denne hjelpen
  • Noen ungdommer opplever også at det har vært skepsis i skolen til ADHD-diagnosen. Dette bidrar til at de får en negativ holdning til skolen. De er redde for at de ikke skal klare seg der
  • «Skolen er det eneste stedet jeg hater ADHD», er det en ungdom som sier. 

Jeg ble «han der»

Alexander Skadberg (23) kjenner seg igjen i resultatene fra studien. Han reiser rundt og holder foredrag om ADHD gjennom foretaket «Alexanders metode» og er frivillig i Voksne for Barn.

-  Jeg ble diagnostisert allerede i 1. klasse, da fikk uroen, impulsiviteten og konsentrasjonsvanskene mine navnet ADHD. Jeg vil si at jeg var heldig, heldig som fikk muligheten til å bli oppdaget og diagnostisert så tidlig. Det var så godt å få en forklaring på hva som skjedde med meg, hvorfor jeg oppførte meg som jeg gjorde og hva kroppen ville fortelle.

Men i skolehverdagen ble det ikke så veldig annerledes. Etter hvert som årene gikk opplevde Alexander at han ble "han der".

- Jeg hadde plutselig ikke noe navn lengre, ikke noe navn som ble brukt for å få kontakt med meg. Jeg ble bare "han der" han der som lager bråk, han der som trenger hjelp, han der som trenger en ekstra lærer rundt seg for å ikke bli sint. Det viktigste ble å ha kontroll på meg.

Alexander møter mange rektorer og lærere når han reiser rundt og holder foredrag.

- Jeg blir svært overrasket over hvor lite kunnskap enkelte i skolen fortsatt har om ADHD. Jeg mener at skolene i Norge må bli flinkere til den psykologiske biten rundt det å ha denne diagnosen. At følelsene går mye opp og ned. At man av og til bare kan lukke lokket på boksen som man har, og at man vil bli værende litt i mørket. Om de rundt meg hadde hatt en forståelse for det, hadde det gjort min skolehverdag enklere å takle.

Han understreker at det selvsagt er veldig individuelt hvordan en føler seg, samtidig som det er mange som har mye tanker rundt nettopp det med diagnosen. 

Samme fremtidsdrømmer som andre

Hensikten med studien var å beskrive hvordan ungdom med ADHD har det i hverdagslivet og hvordan de ser på fremtiden. Tidligere forskning har nesten utelukkende fokusert på det kliniske.

Sammendrag fra studien:

  • ¾ del hadde fått diagnosen i ungdomsskolealder
  • Alle de spurte hadde brukt medisiner, og synes det hjalp på konsentrasjonen på skolen
  • Noen fortalte at de opplevde negative personlighetsforandringer ved bruk av medisinen
  • Ungdommene hadde gode venne- og kjæresterelasjoner
  • Støtten fra mamma oppga de som svært sentral
  • Støtten i grunnskolen varierte fra nesten ingenting til assistent, og ble mindre i videregående skole
  • I fritidsaktiviteter oppga de lav utholdenhet
  • De har i likhet med andre ungdommer planer for et voksenliv med jobb og familie
  • Noen av ungdommene var bekymret for om de skulle greie å ta førerkort