Brå endring av atferd

Brå endring av atferd

Onkel er bekymret for sin niese som på kort tid har forandret atferd. Hun skifter veldig i sinnstemning og spiser dårlig. Han lurer på om det er grunn til bekymring.

Henvendelse til Voksne for Barn:

Jeg er onkel til ei flott jente som jeg er bekymret for. Vi har alltid stått hverandre nær og pleid å gjøre ting sammen, som å gå på kino og dra på turer. I løpet av ganske kort tid har hun forandret seg. Humøret er veldig svingende, hun skifter fra å være veldig blid og positiv til å være sint, frustrert eller helt mutt. Hun ser rett og slett deprimert ut, som om hun er like ved å gråte, men holder det inni seg. Jeg mistenker at det kan være spiseforstyrrelse kombinert med et generelt dårlig selvbilde. Noen ganger blir hun helt stresset bare av at noen ser på henne. Jeg har prøvd å spørre henne hva hun tenker på, hva som gjør henne så lei, men hun svarer ikke på spørsmålene mine i det hele tatt.

På skolen fungerer det ikke noe særlig godt sosialt, hun går en del alene. Fordi hun stort sett ikke spiser matpakken sin, og er bleik og tynn så mistenker jeg spiseforstyrrelse. Hun har til og med besvimt på skolen.

Hennes mor er ganske streng med henne, og tar i tillegg mye ansvar for en slektning med rusproblematikk. Det går med mye ressurser på vedkommende, og jeg tenker det påvirker familien og prioriteringene en del. Jeg er kjempeglad i både min søster og hennes datter – og synes jenta burde få snakke med noen. Jeg er redd problemene bare vil eskalere, mens det ikke virker som moren ser noen grunn til bekymring.

Hilsen bekymret onkel

 

Svar fra rådgiver:

Takk for henvendelsen! Så flott at du stiller opp for niesen din, og at du gir henne en arena som bare er hennes. Dette kan være det hun trenger for å klare å åpne seg. Det er viktig at du er åpen om din bekymring for henne, og at det er hjelp å få slik at hun kan få det bedre. Når en i familien har et rusproblem, får det konsekvenser for alle de andre, og det kan virke som niesen din kommer i skyggen av denne utfordringen. 

Du har fulgt jenta over tid og ser endringer. Du skriver ikke noe om hennes alder, men jeg tenker at symptomene du beskriver kan være alvorligere enn det som er vanlig i puberteten/tenårene. Du vet at hun holder såre ting inni seg, at hun går alene på skolen, at hun ikke spiser matpakken og at kroppen har alarmert ved å besvime. Hvis hun ikke har vært undersøkt av lege, vil jeg anbefale at dette blir gjort snarest. Videre er det viktig at hun får profesjonell hjelp. Fastlegen kan henvise henne til Barne og ungdomspsykriatisk poliklinikk (BUP). De er gode på å hjelpe barn og unge som sliter. Videre kan helsesøster være en ressursperson for henne. Det er viktig at mor i samråd med datteren tar opp situasjonen med kontaktlærereren slik at de sammen kan sette inn tiltak som kan hjelpe henne i skolehverdagen. 

Vær ærlig overfor din søster om din bekymring for datteren hennes. Slik du beskriver jenta trenger hun helt klart noen som ser hennes behov og som hun kan snakke med. Ta gjerne kontakt igjen om du har flere spørsmål eller bekymringer etter at prosessen er satt i gang. 

Vennlig hilsen rådgiver i Voksne for Barn

Har du spørsmål om barn og ungdom? Kontakt våre rådgivere!