Utagerer og utfordrer

Utagerer og utfordrer

Sønnens atferd har brått endret seg. Voksne for Barns rådgiver fokuserer på å ikke gi den negative oppførselen for mye oppmerksomhet.

Henvendelse til Voksne for Barn:

Den siste tiden har gutten min på 9 år vist en atferd som jeg ikke kjenner igjen. Han gjør som han vil, han er utagerende sint og prøver å ødelegge for det vi skal gjøre. Eksempel fra sist barna var hos meg: Vi holdt på å gjøre klart for at begge to skulle komme av gårde til skolen. Så saboterer han, og gjør alt for at vi ikke skal rekke bussen som går til skolen hans. Jeg måtte fysisk skru av nettbrett som han satt med, tross flere beskjeder om å slutte. Han kan plutselig bli sint å stikke av, riktignok ikke lengre enn at han ser oss, men dog. Jeg opplever det også som svært farlig at han kan gå rett over gaten uten å se seg for om han blir sint. Det jeg har reagert mest på er når han tar hånden rundt lillebrorens munn og nese så han nesten mister pusten. Så ler han «rått» når jeg kommer løpende for å stoppe ham. Han skryter også over at han har lært å drepe folk på kampsporttrening. Jeg har ikke forklart noe av dette til min eks, da jeg er redd det skal gå utover samværet.
Hva kan jeg gjøre? 

Trenger sårt råd

 

Svar fra rådgiver: 

Hei og takk for din henvendelse. Det er fint å lese at du er oppmerksom overfor sønnen din sin endring i atferd og at du ønsker råd i en situasjon som du opplever som krevende. Du beskriver en gutt som har endret atferd og du forteller om situasjoner der sønnen din oppfører seg utfordrende. 

Barn søker gjerne klare rammer, trygghet og forutsigbarhet.

I situasjoner der mor og far ikke bor sammen er det hensiktsmessig med rammer og regler, som i den grad det er mulig, er like både hos far og mor. Derfor vil jeg anbefale deg å ta kontakt med med den andre forelderen for å kunne samarbeide i en situasjon du synes er krevende. Det kan godt være at dere begge opplever noen av de samme utfordringene.  

Ut fra det du skriver kan det virke som at 9-åringen søker en form for reaksjon og oppmerksomhet fra deg. Denne alderen kan regnes som førpuberteten og er en viktig tid for å bygge et godt selvbilde og utvikle respekt og solidaritet overfor andre. Kroppen forbereder seg for kjønnsmodningen og både gutter og jenter kan oppleve det som en diffus indre spenning. Man vet at noe er på gang, men man vet ikke helt hva. I denne perioden forsøker barna å finne ut hvordan det er å være voksen. Som regel stiller de ingen konkrete spørsmål, men de tester og prøver ut reaksjoner hos voksne. De tøyer grenser og stiller ofte spørsmål om det de lærte i 7-8-års-alderen. Å teste foreldres reaksjoner kan altså blant annet være en del av det å være i førpuberteten. Denne fasen kan være sårbare for mange barn. 

Les mer om førpubertet 

Tenk over om det er situasjoner du og sønnen din har hatt et godt samarbeid og hva dere gjør da. Gjør mer av det som fungerer godt.

Du kan gjerne reflektere over følgende:

  • Er det spesielle situasjoner guttens utfordrende atferd utarter seg?
  • Når begynte denne endringen i atferd å skje? Skjedde det da noe spesielt hjemme, på skolen, blant venner osv?
  • I hvilke situasjoner har sønnen din ønsket atferd?
  • Når samarbeider han?

Med tanke på den utfordrende atferden du beskriver vil jeg anbefale deg finne tid til å snakke med gutten når begge er rolige. Fortell han at du er glad i ham og at du blir bekymret og redd når han eksempelvis bare stikker av. Gi rom for guttens tanker og spør han gjerne om hva han føler når han blir så sint. Du kan også spørre 9-åringen om hva han tenker skal til for at det skal være hyggelig når han og broren er hos deg. Slike samtaler er også viktig for at sønnen din skal lære seg å bruke ord for å forklare hva han tenker, føler og mener. Det er også viktig å rose og fokusere på ønsket atferd og de positive sidene sønnen din har.

Det er viktig å rose barnet for noe konkret og å variere. Gir du oppmerksomhet på noe, kommer barnet til å fortsette å gjøre dette. Derfor ønsker man å gi oppmerksomhet på det som er positivt. Da lærer også barnet selv å fokusere på det positive og å rose andre. Gjør det til en vane å gi positive tilbakemeldinger;«Godt jobba!», «Jeg er stolt av deg», «Takk!» etc.

Hvis man sier det samme hver gang kan det bli vanskelig å tro på, derfor er det fint å variere.

Vær konkret og beskriv hva som var bra: «Så bra at du dekker på bordet!», «Det var veldig snilt av deg å si at…!». Og beskriv hva det gjør med deg eller en annen: «Det var snilt av deg å hjelpe til, nå ble jeg veldig glad!», «Læreren ble så stolt når du…».

Ros hva barnet har gjort i stedet for resultater. «Den ser jeg at du har jobbet mye med.» «Ja, jeg ser at du har tegnet en elefant!» Dette er bekreftelse nok, det er ikke viktig om tegningen etc. er fin. 

Skryt av barnet i andres påhør: «I dag har .....gjort alle leksene sine!».  «Vet du hva .... gjorde i går? Han hjalp til med å lage   middag »

Still spørsmål som: «Jøss, hvor har du lært det?», «Hvordan kom du på å gjøre det?».

Gjenta gjerne! «Husker du den gangen når du…?», «Det var så fint i går da…».

Alle trenger positive tilbakemeldinger. Da viser vi barnet at vi ser det. Prøv deg fram, kanskje en "high five" iblant er nok i en periode. Skryt og ros kan også være å vise en tommel opp, en "high five", et nikk, et blikk eller en hånd på skulderen!

Det er viktig å være tydelig på hva du ønsker av sønnen din.  Klare forventninger og forutsigbarhet gjør det lettere å unngå konflikt. For eksempel når dere skal ut om morgenen - si fra til gutten 10 min før de skal gå at  nå må du avslutte det du driver med og gjenta etter 5 min. Legg gjerne frem klær og gjør klar sekk kvelden i forveien slik at dere får  bedre tid på morgenen. 

Videre kan du være konkret og tydelig og fortell han at det er greit å være sint/lei seg, men at det ikke er greit å holde for brorens munn eller stikke av, da det er vondt og ubehagelig for gutten og at du blir engstelig. Forsøk å holde deg rolig, men bestemt. Prøv så godt du kan å ikke gi den negative atferden for mye oppmerksomhet,men heller ha fokus på positiv adferd. 

Om det er mulig vil jeg råde deg til å finne alenetid med eldstegutten. Bli enig om en aktivitet dere kan gjøre sammen når han er hos deg. Dette kan være en fin anledning til å snakke sammen, bygge tillit og vise respekt for hverandre. 

Jeg håper noen av disse rådene vil være til nytte for deg og 9-åringen din.

Vennlig hilsen rådgiver i Voksne for Barn

Har du spørsmål om barn eller unge? Kontakt våre rådgivere.