Motiver tenåringene

Motiver tenåringene

- Å si til unge at de kan bli hva de vil og at de styrer sitt liv 100 prosent, det er å ljuge, sier sosionom, coach og foredragsholder Mia Börjesson.

Mange unge mennesker har et lavt selvbilde. Det kan komme av for høye forventninger til egne prestasjoner, mener Börjesson. Mia Börjesson har i flere år snakket om ungdom for ungdom, foreldre og profesjonelle i både Norge og Sverige.

- Når unge mennesker sier at deres lave selvbilde kommer fra dem selv, så øker det stresset på dem.

”Du kan bli akkurat hva du vil, du må bare jobbe hardt nok”. Som voksne er det mange som har sagt den setningen i forskjellige varianter. Sagt i beste mening, men Börjesson advarer mot dette.

- Det bidrar bare til et negativt selvbilde da tenåringen mest sannsynlig vil mislykkes. Det er mye som spiller inn for at tenåringen skal bli den han ønsker, sier hun.

Selvbildet er avgjørende

Den svenske foredragsholderen Mia Börjesson har lang erfaring med å jobbe med ungdom og hvordan motivere ungdom.

- Motivasjon handler i første omgang om å takke ja til sjanser og muligheter. Noen ganger kobles motivasjon til det å avbryte eller ta bort en ikke ønsket oppførsel, men motivasjon er også nært sammenkoblet med ønsker, drømmer og planer, forteller Börjesson.

Hun mener selvbildet ungdommen har er avgjørende for hvilke handlinger ungdommen utfører.

- Selvbildet utvikles og forandres gjennom livet. Selvbildet er hvilken verdi vi setter på oss selv og hvilke handlinger som blir konsekvensen av dette..

Hun forklarer at ungdom som har et positivt selvbilde antakelig også vil verdsette seg selv høyt nok til å handle og gjøre det man vil og ønsker.

- Har ungdommen et negativt selvbilde vil han sannsynligvis verdsette seg selv lavere, og da øker risikoen for at man ikke handler og gjør det man skal, forklarer Börjesson. 

Hun mener også at noen ungdommer har et utilstrekkelig selvbilde med mange krav og drømmer, som ikke går i oppfyllelse.

- Dette vil antakelig føre til at tenåringen verdsetter seg selv for lavt, og trolig leder dette til at man gjør for lite eller for mye.

Voksne rollemodeller

Mia Börjesson går ut ifra at andre mennesker er med å skape ditt og mitt selvbilde.

- Men livet byr på mange sjanser og muligheter til å endre, bygge og reparere dette.

Börjesson forklarer at selvbildet utvikles i samspill med andre, og at nære relasjoner både kan være avlastende og til stor hjelp.

- Vi behøver å utvide begrepet og få annet fokus for å styrke de unge. Man må ha fokus på seg selv og det å skape en god selvfølelse. Be om hjelp og ha fokus på mer enn deg selv når du er bra når du tenker på fremtiden, sier Börjesson.

Mia Börjesson holder jevnlig kurs i regi av Voksne for Barn, blant annet om hvordan man kan motivere ungdommer. På kursene har hun stort fokus på hvilke faktorer som leder til et positivt selvbilde.

Les om kurset "Motiverende samtale med ungdom, del 1" 

Les om kurset "Motiverende samtale med ungdom, del 2"

- Det å blant annet ha fokus på handling. I lang tid har vi hatt fokus på tanker og følelser, men uten handling skjer det ingenting, sier hun.

Voksne er rollemodeller og dermed en viktig årsak til hvordan ungdommen handler.

- Det viktigste er ikke hva du sier som voksen, men hva du gjør og hvordan du møter de unge.

Hun presiserer at kommunikasjon betyr å komme sammen, mens motivasjon betyr å sette i bevegelse.

- Vi kan snakke og snakke og snakke, men det viktigste er at det fører til handling.

Belønning før kjeft

Antakelig møter de fleste mennesker mange sjanser og muligheter i livet. Men det holder ikke med motivasjon for at du skal takke ja til det som tilbys.

- Du må også ha mot til å takke ja. Forandring og utvikling er ikke enkelt, og skjer ikke uten at personen er modig og våger å gjøre noe nytt. Det ene behøver det andre, og gjenspeiles i vårt selvbilde.

Den erfarne kvinnen forteller at motivasjon ikke er medfødt og ikke kommer av seg selv.

- Motivasjon og mot krever arbeid og tålmodighet. Det finnes ingen snarveier og enkle oppskrifter for å nå dit vi ønsker. Bak hver fremgang ligger det hardt arbeid.

Mange voksne gjør ifølge Börjesson feil når de skal forsøke å motivere ungdom.

- Mange voksne starter med å presentere for ungdommen hva den mister ved å ikke gjøre en handling, eller hvilke negative konsekvenser som skjer hvis de ikke gjør som de skal, sier hun.

Ifølge Börjesson viser ny forskning at dette ikke er fremgangsrikt. Den delen av hjernen som forstår negative konsekvenser, som for eksempel å ikke gå på skolen, er ikke ferdig utviklet før ved 24-års alder. Men den delen av hjernen som forstår belønning, fordeler og positive konsekvenser er mye tidligere utviklet.

- Derfor er det avgjørende hvilke spørsmål, øvelser og modeller som brukes for å skape en kommunikasjon.

Hvordan fungerer hjernen?

En tenåringshjerne fungerer ifølge Börjesson ulikt fra en voksenhjerne.

Det å få hjernen til å ta de beslutninger som fører til handling er ulike prosesser for en tenåring og en voksen.

- Denne kunnskapen åpner opp for at kommunikasjonen mellom ungdommen og den voksne kan forandres og skape mulighet for utvikling, sier Mia Börjesson.

Hun forteller at hvilke deler av hjernen som er med på å ta beslutninger, og hvilke prosesser som leder til forandringer, også er tema på kurset "Motiverende samtaler med ungdom".

Les om kurset "Motiverende samtale med ungdom, del 1" 

Les om kurset "Motiverende samtale med ungdom, del 2"