Å være ny på norsk

Å være ny på norsk

Hvordan unge asylsøkere oppfattes tolkes ofte feilaktig som kulturforskjeller eller personlighetstrekk, og ikke lav kompetanse på norsk. Det må fagmiljøene være bevisste på.

Språk og kommunikasjon er et finstemt samspill, selv på morsmål. Det er lett å trå feil, lett å misoppfatte et budskap. Hva så med dem som er nye på norsk?

Språkviter Irmelin Kjelaas har i mange år interessert seg for minoritetsspråklige barn og unge og prosessen med å lære og bli forstått på norsk, både i barnehage og skole og i hjelpeapparatet. Hennes doktoravhandling i anvendt språkvitenskap fra NTNU handlet om enslige mindreårige asylsøkere i samtale med miljøarbeidere i barnevernet. Datagrunnlaget var lydopptak av et utvalg samtaler som ble tolket. Hun arbeider i dag ved lærerutdanningen, NTNU.

- Flerspråklighet og norsk som andrespråk gjelder stadig flere barn og unge i Norge. Det er viktig at vi anerkjenner den språkkompetansen de kommer til Norge med, og ikke bare har fokus på norskferdigheter og norskopplæring, sier hun. I Barn i Norge-rapporten har hun sammen med kollega Ketil Eide skrevet om utfordringer knyttet til det språklige og kommunikative i møte med unge, enslige asylsøkere på et omsorgssenter.

Hun forteller videre at mange asylsøkere kommer til Norge med kompetanse i flere språk enn det de snakket hjemme. Mange kommer fra flerspråklige samfunn og har lært flere språk fra de var små. De kan også ha bodd i et naboland noen år på grunn av krig og konflikt og lært språket der, og kanskje lært noe engelsk den tiden de var på flukt.

- Flerspråklighet er en ressurs. Vi er jo opptatt av at norske barn skal lære engelsk tidlig og gjerne flere språk i tillegg. Både samfunnsøkonomisk og for den enkelte er det synd at vi ikke styrker den språklige kapitalen de kommer til Norge med. Det er selvfølgelig viktig at de lærer norsk, men forskning viser at undervisning i språk de allerede behersker, kan være et godt hjelpemiddel til å lære norsk, sier Irmelin Kjelaas.

Mangler nyansene

For de fleste er det lett å lære enkel, overflatisk norsk, mens det krever mye arbeid og tar mange år å lære et språk på et avansert nivå. Unge, enslige asylsøkere behersker stort sett raskt den overflatiske norsken, de har ikke lenger akutt behov for tolk, men ifølge Irmelin Kjelaas er det lett å tro at de kan og forstår mer enn de faktisk gjør. I tillegg til utfordringer knyttet til ord, begreper, uttale og grammatikk kommer den kulturelle dimensjonen. 

 Irmelin Kjelaas (Foto: NTNU)

Språk og kultur må ses i sammenheng, mener hun.

- Vi kommuniserer slik vi har lært og er sosialisert til, for å fungere hensiktsmessig og riktig i Norge. Men når du ikke har vokst opp her og ikke snakker godt norsk, kan den kommunikative samhandlingen bli utfordrende. I mitt eksempel tolker den ansatte på omsorgssenteret ordet skal som kravstort og uhøflig fra unge Abdul. Det er én mulighet, men det kan også være at han mangler ord for å nyansere, som vil, ønsker eller skulle gjerne, eller at det i hans kultur er mer vanlig å ha en mer direkte form når man spør om en tjeneste eller liknende, forklarer hun.

Språk er ikke noe man er

Hun savner mer kunnskap om språk og kommunikasjon i fagmiljøene rundt enslige, mindreårige asylsøkere spesielt og minoritetsspråklige barn generelt.Et nyttig verktøy når samhandling blir krevende. Altfor lett oppfattes og tolkes situasjoner som oppstår som forårsaket av kulturforskjeller eller personlighetstrekk. 

Abdul snakker for eksempel som han gjør fordi han bare er sånn eller sånn, eller fordi han kommer fra Afghanistan. For språkviteren er det viktig at man forstår språk og kommunikasjon som noe man gjør, framfor som noe man er.

 - Jeg tror mange misforståelser kunne vært oppklart og forståelsen forbedret hvis fagmiljøene hadde en bevissthet om hva det innebærer å skulle lære et nytt språk på den ene siden, og hvordan kommunikasjon gjøres forskjellig i ulike kulturer og kontekster på den andre.

Da mener hun at de lettere kunne ha identifisert hvordan dette påvirker samhandlingen og av og til skaper utfordringer, og de kunne ha hatt såkalte meta-samtaler om dette med barna: Hva skjedde nå? Hva mente du egentlig?

- Det å snakke om hvordan man snakker sammen kan være nyttig for alle, men jeg synes det er spesielt viktig i møtet med mennesker som er nye på norsk og som har enn annen kulturbakgrunn enn oss, understreker Irmelin Kjelaas.

Les innledningen til artikkelen "Vi skal ha fest hver dag!" av Irmelin Kjelaas og Kjetil Eide fra Barn i Norge 2017 her.


Å være ny på norskDette intervjuet omhandler en artikkel  fra rapporten Barn i Norge 2017.



Rapporten kan bestilles her.