Hvorfor avdekkes ikke vold i hjemmet?

Hvorfor avdekkes ikke vold i hjemmet?

Barn og unge som vokser opp i hjem med vold og rus, kan få store problemer i egne liv. Men mange klarer seg også bra, uten at man alltid vet hvorfor.

 Hvorfor avdekkes ikke vold i hjemmet?Dette intervjuet omhandler en artikkel  fra rapporten Barn i Norge 2017.



Bestill Barn i Norge 2017 "Konflikt"

 

Et større forskningsprosjekt ved Høgskolen i Innlandet, avdeling Lillehammer, ønsket å finne ut mer om barn som pårørende, og hva som blant annet gjør at mange tross alt klarer å manøvrere mellom å være passivt offer og aktiv inngriper. Barnas egne fortellinger om oppvekst og familieliv står sentralt i forskningen.

- Som forsker og barnepsykolog blir jeg stadig mer opptatt av det uhørte. Med det mener jeg erfaringer som verken blir sett eller fortalt, men også det uhørte ved at barn lider overlast, at foreldre svikter på uakseptable måter. Alt det vi hører men ikke tror at kan være sant. Det vi rister på hodet av fordi vi har klare oppfatninger om hva som ikke går an og hva som er akseptabelt for hvordan barn skal ha det i en familie, sier Kerstin Söderström. Hennes artikkel i Barn i Norge-rapporten handler om hvordan barn griper inn i familievold.

Barnet røper ingenting

Hun synes det er et tankekors at så mange vonde barndomserfaringer forblir uhørte og uoppdagete, til tross for økt fokus og mer kunnskap om konsekvensene for barnet. Meldeplikten til barnevernet og ordningen med barneansvarlige i helsevesenet skal bidra til at flere oppdages, men fortsatt vil mye gå «under radaren». Kerstin Söderström tror forklaringen er kompleks, med bidrag fra foreldre, det forventningsstyrte blikket fra utenforstående voksne og fra barnet selv.

- Som samfunn har vi en kulturell narrativ, en felles fortelling om at voksne er gode, de tar vare på barn og foreldre skal være gode og trygge som vil sine barn det aller beste. Vi ser familier slik vi forventer at de skal være, og overser bristene i idealet. Slike kulturelle normer får barn med seg, enten de vokser opp i gode eller mindre gode hjem, sier hun.

Barnepsykologen mener barn forstår veldig tidlig hva det er greit å snakke om og hva som er en uhørt familiehemmelighet.

- Voksne på sin side kan ha vanskelig for å tro det verste, det er vanskelig og ubehagelig å tre inn i andres liv, og slik kan vold i nære relasjoner forbli skjult – selv når ofrene viser tegn på at noe er galt, erfarer Kerstin Söderström.

Hun mener at å synliggjøre denne kompleksiteten er hennes viktigste bidrag for å forstå hvorfor det er så vanskelig å avdekke vold i nære relasjoner. Forskerne har studert barn som pårørende til foreldre som har problemer med rus og/eller psykiske plager, hvor vold i hjemmet bare er et av flere aspekter.

Hvorfor avdekkes ikke vold i hjemmet?

Lager strategier

Kerstin Söderström har møtt mange barn og unge som ble flinke til å lage strategier og som tidlig i livet påtok seg mye ansvar. Hun kan også forundres over hvor pent mange omtaler sine foreldre, samtidig som de forteller om vold, redsel og mye krangling mellom de voksne.

 - Det er ikke alltid fortellingene deres henger helt sammen, og det er vanskelig å se foreldreproblemene som årsak til eget strev. 

Kerstin Söderström vil presentere artikkelen på Litteraturhuset den 31. januar.
Men alt det positive de husker er like virkelig som negative minner, og barn er avhengige av båndet til foreldrene. Noen barn blir provoserte av å bli sett på som ofre for en dårlig barndom. 

Gjennom oppveksten gjorde de grep og hadde strategier som var meningsfulle for dem, og som de opplevde hjalp på situasjonen, forklarer hun.

Kerstin Söderström nevner eksempler som storesøster som alltid tok lillebror bort fra volden og krangelen mellom foreldrene, for å beskytte ham. Eller datteren som ringte fastlegen for å få tvangsinnlagt sin psykotiske far. Da jenta senere fortalte helsesøster dette, fikk hun streng beskjed om at det ikke var hennes oppgave og at hun kunne ta skade av det.

- Vi skal ikke som voksne være så opptatte av hva man bør og ikke bør. Vi skal ikke ile til med våre forklaringer og definisjoner av normalt og unormalt, men fordomsfritt og respektfullt ta imot barnets erfaringer, slik de er. 

Det kan være starten på en prosess mot åpenhet, mening og sammenheng i eget liv. Det er en viktig balansegang mellom å problematisere barns opplevelser og det å ta dem på alvor, lytte og anerkjenne deres erfaringer, sier Kerstin Söderström.

Se Kerstin Söderströms foredrag fra lanseringen av Barn i Norge 2017 - Konflikt her:

You need Adobe Flash and Javascript to view this file

Om du ikke ser filmen kan du se den direkte på YouTube-kanalen vår: Barn i familiens vold - Kerstin Söderström