Sammendrag av rapporten

Sammendrag av rapporten

Ung og psykisk syk er tema for Barn i Norge-rapporten 2018. Les utdrag fra artikkelsamlingen og se opptak fra lanseringen.

Forord av generalsekretær Randi Talseth

Vi ønsker i årets rapport å løfte frem noen perspektiver som ellers ikke får så mye oppmerksomhet, med håp om å bidra til positiv endring for barn og unge som sliter.

Voksne for Barn utgir hvert år rapporten Barn i Norge. Dette er en samling fag- og dybdeartikler som har som formål å få fram perspektiver som ikke er så mye debattert i media eller andre kanaler. Vi ønsker å bringe ny og oppdatert kunnskap ut til både beslutningstakere og fagpersoner som arbeider med barn og unge.

Temaet forBarn i Norge 2018 er «Ung og psykisk syk». Beregninger fra Folkehelseinstituttet viser at mellom 15 og 20 prosent av barn og unge har så store psykiske plager at det går ut over deres daglige fungering. Omkring åtte prosent har plager av en slik art at de blir regnet som psykiske lidelser. Ungdata-undersøkelsene viser en økning i depresjonsplager, spesielt blant unge jenter. Vi spør oss hva årsakene kan være. Er det snakk om en reell økning, eller er det rapporteringen som tidligere har vært mangelfull? Vi trenger uansett å vite mer, og de som behøver hjelp, må få det.

Vi er glade for at barn og unge har fått spesiell oppmerksomhet i regjeringens strategi for god psykisk helse 2017–2022,Mestre hele livet. Det er også positivt at strategien blir fulgt opp av en opptrappingsplan for barn og unge. Planen skal dekke helsefremmende og forebyggende tiltak og behandlings- og oppfølgingstilbudet til barn og unge. Her trengs det en reell opptrapping, ikke minst i lokalmiljøene der barn og unge bor. 

 

Unge, sinte menn - Svein Øverland

Guttene som bikker over – de sinte, skamfulle, triste, desperate guttene. Selvmord og depresjon.

La oss ta det fra begynnelsen: de færreste med psykiske lidelser oppsøker hjelp. Og de færreste som oppsøker hjelp, blir viderehenvist til spesialisthelsetjenesten (Torvik, 2018). Særlig gjelder dette gutter. Gutter har oftere atferdsproblemer enn jenter. Menn dreper oftere enn kvinner. Og gutter og menn tar oftere enn jenter og kvinner selvmord (Folkehelseinstituttet – dødsårsakregisteret, 2018).

Derfor bør det ikke være overraskende at norske fengsler og sikkerhetspsykiatriske avdelinger har en overvekt av unge menn som innsatte og pasienter. Eller at unge menn har høyere frafall i skolen enn jenter. Og for å snakke om noe som er enda verre, - de aller, aller fleste såkalte skolemassakrene utføres av sinte, skamfulle unge menn.

Hvorfor er det sånn? Og hva kan vi gjøre med det?

Se Svein Øverland presentere artikkelen


Stillasbyggerne - Heidi Tessand

Systemer – BUP og barnevern jobbe sammen – prosesser for god samhandling, tiltak mot utenforskap.

Stillasbyggerne er et prosjekt som har til formål lage skreddersydde helse - og omsorgstjenester til barn og unge med psykiske problemer under barneverntjenestens omsorg. I denne artikkelen beskrives det praktiske arbeidet i Stillasbyggerne – som er en hybrid mellom barneverntjenesten og psykisk helsevern for barn og unge (heretter BUP). Prosjekteier er avdeling BUP Akershus Universitetssykehus, ved avdelingsleder Morten Grøvli. Styringsgruppen består av avdelingslederen, to brukerrepresentanter, enhetsledere og seksjonssjef fra BUP Øvre Romerike, samt leder i Nannestad barneverntjeneste og leder Stiftelsen Milepælen ungdomshjem. 

Artikkelen beskriver hvordan Stillasbyggerne kartlegger, analyserer, bygger og vedlikeholder «stillas»/nettverk rundt målgruppa; barn og ungdom fra 0 til 23 år som bor i fosterhjem og på en barneverninstitusjon. Stillasbyggerne skreddersyr alle tiltak ut fra behov og ønske. Stillasmodellen håper å fange opp de som «faller mellom alle stoler» og  barn som alle har gitt opp. Alle kasus, tiltak og beskrivelser er sanne, men anonymisert av hensyn til barnas sikkerhet og for å ivareta taushetsplikten. Målet med artikkelen er å vise at «stillasbygging» kan være en nytenkende og virksom måte å hjelpe barnevernsbarn på.

Se Heidi Svendsen Tessand presentere artikkelen
 

Ungdom som strever får hjelp 

Det viktigste er at helsepersonell bryr seg om dem personlig, sier norske ungdommer. Journalist Alicia Thi Nguyen Ryberg har intervjuet fem ungdommer. Blant annet «Kjell» som ble mobbet på skolen.

– Det var folk som bestandig, hver dag, plaget meg. Ikke fysisk, men med ord om hvordan jeg var og hvordan jeg så ut, forteller han.
Mobbingen gjorde at Kjell ikke hadde lyst til å gå på skolen. Noen ganger lurte han på om han skulle rømme, og han tenkte ofte at han skulle vært sterkere enn dem som plaget ham. For Kjell skulle kontakten med barnepsykologen «Hilde» hos PPT, bli viktig.

Ytterligere fire ungdommer forteller om sine opplevelser:

Luna måtte mange ganger bli holdt nede av personalet for at hun ikke skulle skade seg alvorlig, og det å ha flere voksne over seg var spesielt skremmende.
– Stemmene jeg hørte kunne kommandere meg til å gjemme meg eller skade meg selv.

– Det var mye jeg prøvde å finne ut av. Jeg følte at jeg ikke passet inn på skolen. Jeg var skvetten, hadde angst, og trodde kanskje jeg hadde ADHD. Jeg var mye deprimert, og det var vanskelig å konsentrere seg, forteller Jin som ikke følte seg komfortabel med det kjønnet hen er født med.

«Sebastian» fikk beskjed om at han var overstimulert og utbrent, men ingen sa noe om psykose. En desemberdag ble han fraktet direkte fra timen hos BUP-psykologen til ungdomspsykiatrisk akuttavdeling (UPA). De neste tre månedene skulle han tilbringe på lukket avdeling, og det var han på ingen måte forberedt på.

Lisa skulle gjerne ha sluppet å møte så mange ulike behandlere. Hun synes også mange behandlere kan bli mer bevisst på kroppsspråket sitt. Hun hadde også satt pris på å få vite om muligheten for å bytte behandler hvis kjemien overhodet ikke stemmer.
– I verste fall kan det jo hende man ikke får hjelp i det hele tatt fordi man hater personen, sier hun og ler.

 

Vanskelig å få god nok hjelp

Helsetjenester for barn og ungdom oppleves som rigide og mangelfulle, sier slitne foreldre. Journalist Alicia Thi Nguyen Ryberg har intervjuet seks foreldre, her er et utdrag fra fire av dem: 

Anja måtte sende bekymringsmelding om seg selv til barnevernet. Sønnen Viktor på ni år var en glad gutt inntil foreldrenes samlivsbrudd.
– Han opplevde en hjerteskjærende konflikt mellom oss voksne, som vi ikke klarte å beskytte ham mot, forteller Anja.  

– Den første henvisningen for sosio-emosjonelle tilpasningsvansker ble sendt av barnehagen til BUP da Kaia var fem år, forteller Ingrid. 
Datteren Kaia var språksterk og kognitivt moden, men hadde sterke følelsesutbrudd og slet med å finne seg til rette i barnegruppen. BUP mente hun sørget etter et dødsfall i familien, og avsluttet saken. 

Da Emil begynte på ungdomsskolen, var medisinering utprøvd og igangsatt, og BUP var ute av bildet. Han fikk vedtak om spesialundervisning, men ikke den oppfølgingen han hadde krav på.
– PPT-kontakten var med på annethvert foreldremøte og himlet med øynene gjennom de tre årene, for det nytter ikke med vedtak når skolen ikke har midler, forteller moren Marit. 

– Man går liksom inn i en behandlerrolle for barnet sitt. Det sies jo at man skal være frisk for å være syk, men du skal være enda friskere for å ha syke barn, sier Kjersti. 
Datteren Noras problemer tiltok på barneskolen, og i femte klasse ble mobbingen fysisk.
– Hun ble bitt, slått og sparket. Hun kom til rektor med bitemerker og blåmerker, og hver gang stilte rektor spørsmålet: «Hva gjorde du?», forteller Kjersti.  

 

De som trenger noe mer - Arnhild Lauveng

Hva bør prege fremtidens psykiske helsetilbud for ungdom?  

De siste årene har det vært stadig mer fokus på rask behandling av psykiske lidelser, både for barn, ungdom og voksne. Parallelt med at det har blitt mer åpenhet om psykiske lidelser, har det også blitt større behov for tidlig intervensjon, lavterskeltilbud og forebygging. Internett og sosiale media gir en lett tilgjengelig plattform hvor unge kan blogge om egen psykiske helse – og uhelse, og media snakker både om og med unge om deres psykiske vansker.

Alt dette er bra. Og viktig. Samtidig er det en fare for at medias oppmerksomhet farger vårt syn på hva som er viktige problem, og hva som bør gjøres med det. Et eksempel på dette, er medias tilbakevendende fokus på «flinke piker». Det vil si de flinke og pliktoppfyllende jentene som strever så mye at de blir syke av det. Selv om dette nok kan være et problem for noen, er det faktisk ikke noen diagnose i seg selv å være flink, tvert imot, og det er generelt sett heller ikke de «flinke pikene» som har de største problemene (Bakken, red, 20015). De som strever mest er det som alltid har strevd mest – nemlig unge som har sammensatte problemer. Disse ungdommene har ofte en vanskelig hjemmesituasjon, de har gjerne høyt skolefravær, strever faglig, har få venner, opplever mobbing, ruser seg, og/eller har erfaring med kriminalitet (Bakken, red, 20015). Noen har også symptomer på alvorlig psykisk lidelse, som psykose, og eller rusmisbruk. Disse ungdommene er kanskje ikke så «salgbare» i presseoppslag, så lette å få sympati med som de «flinke pikene», eller så lette å samarbeide med om å lage saker, men de har de største vanskene og trenger mest hjelp. Og dermed er det viktig at de ikke glipper unna vårt fokus.

På samme måte kan man gjennom presseoppslag lett få en opplevelse av atalleunge sliter. Det stemmer heller ikke. Heldigvis. Dagens unge er stort sett veltilpassede, hjemmekjære og lovlydige, og som gruppe ruser de seg mindre enn tidligere, de røyker mindre, og drikker mindre alkohol. (Bakken, red, 2017). Samtidig er det en del som strever, særlig unge jenter, som rapporterer om stress, bekymring og selvrapporterte depressive symptomer. For disse vil tidlig intervensjon og lavterskeltiltak selvfølgelig være nyttig, for å forebygge mer omfattende vansker, og mindre belastningen hos den enkelte.  

Det er likevel viktig at vi når vi setter i gang generelle tiltak for gruppen unge med milde til moderate problemer, ikke glemmer den lille gruppen som tidlig viser tegn på store og sammensatte vansker. Disse ungdommene trenger noe mer enn generelle tiltak, de har behov for helhetlig, intensiv, kompetent og systematisk hjelp. Det er her vi kan forebygge virkelig store problemer, som vil gi ringvirkninger langt inn i voksenlivet. De er ikke så mange, men de finnes. Og de trenger mer, og mer systematisk, hjelp enn det mange får i dag.
 

Børn og unge, psykiatri og samfund - Søren Hertz

Hvad er der galt? Er der tale om psykisk sygdom? De spørgsmål stilles ofte, når børn og unge ikke trives.

Børn og unge er ikke problemet. De viser problemet. Heller ikke andre er problemet. Det handler om betydningen af livgivende fællesskaber. Børn og unge inviterer med deres symptomer og særlige vanskeligheder til en proces, der kan bidrage til anderledes ro, trivsel og udvikling.

Børn og unge, psykiatri og samfund lægger sig op af en solid børne- og ungdomspsykiatrisk tradition for at blande sig i vigtige socialpolitiske anliggender. Social udsathed, afmagt og oplevelser af forkerthed kan få fænomener til at fremtræde psykiatrisk. Men begrebet psykisk sygdom fører til begrænset nysgerrighed.
 

Syv prinsipper og tjeni grep for et sunnere Norge – Arne Holte

Utgangspunkt i Stortingets bestilling til regjeringen av en Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse og det faktum at regjeringens nye strategi for god psykisk helse ikke bygger på faglig grunnlag, men er en samling av forslag som syv departementer hadde i skuffen.

Holte kommer derfor med syv anbefalinger om faglige prinsipper som den varslete økonomisk forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse bør legge til grunn. Deretter presenterer han 29 konkrete forslag til tiltak – rett nok ikke alle for barn og unge – men det vi må gjøre for å styrke den psykiske helsen i landet.

Se Arne Holte presentere artikkelen

 

Pressekontakt: Kommunikasjonsrådgiver Birthe Bratvold, tlf: 909 20 606

Bestill rapporten fra nettbutikken

Personlige medlemmer i Voksne for Barn får rapporten fritt tilsendt i posten