Krysskulturelle barn

Krysskulturelle barn

Barn som vokser opp med flere kulturer kan kalles krysskulturelle barn. For å bli sunne og glade voksne behøver barn og ungdom å føle seg som en del av et fellesskap.

Barn som vokser opp med flere kulturer kan kalles krysskulturelle barn. Krysskulturelle barn og unge er barn som har levd eller lever med regelmessig påvirkning fra to eller flere kulturer i en betydelig del av oppveksten sin.

Last ned veilederen "Hvordan finne tilhørighet uten å miste seg selv?" 

Noen eksempler på krysskulturelle barn:

• Barn av innvandrere

• Barn av flyktninger

• Barn med en norsk forelder og en forelder fra et annet land

• Barn av etnisk norske diplomater, misjonærer, bistandsarbeidere og forsvarsansatte

• Noen internasjonale adoptivbarn

Flytting i barndommen medfører at de må bryte med sin trygge tilknytning til plasser og mennesker. En flerkulturell oppvekst gjør at hjernen og følelsesliv påvirkes av oppbrudd, og flere sett med kulturelle rammer. I tillegg må barna ofte håndtere krav og meninger om lojalitet og identitet fra folk og samfunn rundt seg.

Flyttestress

Det er som å se seg i speilet og ikke kjenne igjen den man ser” (gutt, 14 år)

Både barn og voksne som flytter opplever flyttestress. Det er tøft og krevende å ta avskjed med det man kjenner og starte på nytt et annet sted. Alt er annerledes fra det man er vant til.

Å høre til flere steder og ingen steder

Når jeg er i hjemlandet kaller de meg norsk eller utlending og jeg er annerledes. Når jeg er i Norge kalles jeg også utlending. Hvem er jeg egentlig og hvor hører jeg hjemme?” (jente, 10 år)

Å flytte eller vokse opp i Norge med foreldre som kommer fra andre land gjør at krysskulturelle barn får en tilknytning til flere plasser på en gang. Selv om de kanskje ikke selv har vært i foreldres hjemland, så vil de ofte føle en tilhørighet til andre språk og tradisjoner enn det norske.

Det kan være vanskelig for både foreldre og de på skolen å forstå at det er naturlig for barn med krysskulturell oppvekst å være ”både-og” og ”verken-eller”.

Krysspress

Det føles som å bli dratt i fra flere sider på en gang. Jeg er vant til å være somalisk hjemme og norsk ute. Men de hjemme vil jeg skal være somalisk ute og de ute vil jeg skal være norsk hjemme, liksom” (gutt, 15 år)

Kanskje opplever de en forventning om at de ikke må bli ”for norske” når de er hjemme, men får samtidig høre at de ”ikke er norske nok” når de er blant venner og på skolen. Dette kan være veldig forvirrende for barn. Det kan også virke forstyrrende når andre spør dem hvor de kommer fra eller hvor de føler seg hjemme, men ikke godtar svaret deres. Da mister de definisjonsmakten over seg selv, og møter ikke forståelse av at denne mellomtilstanden er naturlig for dem nettopp fordi de formes av flere motsetningsfulle verdisett og verdenssyn i oppveksten.

Annerledeshet

De spør meg hvor jeg kommer fra. Det de egentlig spør om er hvorfor jeg har en annen hudfarge enn dem. Det de egentlig sier er at jeg ser ut som jeg ikke burde være her men et annet sted” (jente, 12 år)

Krysskulturelle barn kan føle seg veldig annerledes. Kanskje på grunn av erfaringene sine fra andre land, på grunn av hvordan de ser ut eller måten de snakker eller oppfører seg på. Noen krysskulturelle barn skiller seg ikke så mye ut i utseendet eller væremåte på utsiden, for eksempel etnisk norske barn som har bodd i andre land i løpet av barndommen eller andre barn av innvandrere som har et nord-europeisk utseende. De kan likevel føle seg veldig fremmede, og da også miste sin ”tabbekvote” fordi de ser ut som majoritetsbefolkningen.

Oss og De Andre

Ofte blir mennesker med innvandrerbakgrunn fremstilt i et negativt lyst i media og offentlig debatt. Dessuten er det ikke så mange synlige minoriteter i reportasjer og artikler. Historiebøker og pensum har også et majoritetsperspektiv. Dette skaper fort stereotypier og en ”de” og ”oss” mentalitet. For krysskulturelle barn, som er både ”de” og ”oss”, kan det oppleves både krevende og urettferdig å våre både oversynlig og usynlig på en gang.

Rasisme og diskriminering

De mobber meg, de kaller meg muslim. De kaller meg stygge navn, sier jeg er terrorist og tvinger jenter til å gå med sjal. Jeg er ikke muslim, jeg er hindu. Uansett synes jeg det er galt å dømme folk på bakgrunn av deres religion eller etnisk bakgrunn.” (gutt, 13 år)

En del krysskulturelle barn og unge opplever dessverre rasisme og diskriminering, som er en alvorlig form for mobbing. Dette kan ta utgangspunkt i mange momenter, som hetsende snakk, som kommentarer og trusler på internett, og som vold. En del opplever rasisme i form av utestengelse for eksempel fra utesteder og jobbmuligheter. Noen opplever at foreldre blir diskriminert, og må kanskje bære konsekvensene av det på hjemmebane.

Å bli utsatt for slik krenkende atferd over tid kan være veldig psykologisk skadelig.

Utvidet verdenssyn

Det som hender i mitt andre hjemland er like nært og personlig for meg som det som skjer i Norge. Noen ganger mer personlig.” (jente, 16 år)

Barn som vokser opp med flere kulturer eller i flere land får automatisk tilgang til ulike måter å tolke og forstå verden på. Det gir dem tilgang på mye kunnskap og forståelse om verdensbegivenheter og politikk. Det betyr også at det globale er personlig. De engasjerer har en sterk forbindelse med det som skjer også i andre land.

Med sitt ”utvidete verdenssyn” kan de oppleve norsk og internasjonal politikk, retorikk og mediedekning som feilaktig og provoserende.

Internett som venn og fiende

De unge er ofte veldig engasjerte, idealistiske, kloke og opptatt av hvordan andre har det. De vil gjerne hjelpe. Spesielt gjelder det der de føler en sterk identifikasjon.

Internett kan være en god venn. Den gjør at de kan holde kontakten med nyheter, familie og venner i andre deler av verden. Dermed kan de unge også styrke andre sider av sin identitet og øke sin kunnskap gjennom å søke mer informasjon om sine land og hva som skjer der.

Dessverre kan barn og unge også utsettes for propaganda, konspirasjonsteorier og brutale bilder på internett. Frustrasjonen og sinne over det de ser på for eksempel sosiale medier sammenlignet med det de ser og hører i norsk media kan opprøre stort.

Uten støtte til å bearbeide inntrykk , tanker og følelser, samt trening i kildekritikk og kritisk tenkning er det fare for at det som i utgangspunktet er toleranse og ”utvidet verdenssyn” hos den unge snus til trangsynthet og ”svart hvitt tenking”. Spesielt dersom de også opplever diskriminering og ekskludering fra storsamfunnet, og foreldre som ikke tillater dem et liv på sine egne premisser i det norske samfunnet.

Styrker og ferdigheter

”Jeg tenker at jeg har en slags usynlig superkraft- jeg kan flere språk, jeg kjenner flere kulturer, jeg er vant med mange slags mennesker og ideer, jeg er god til å omstille meg, se og ta vare på andre som er nye.” (jente, 14 år)

Det er mange viktige ressurser knyttet til en krysskulturell oppvekst. Dette er ferdigheter som trengs i det norske samfunnet og som behøves for å løse de utfordringer vi møter som globalt samfunn. Kanskje i dag mer enn noensinne. Rammebetingelsene i oppveksten gjør at mange besitter kunnskap og styrker som etterlyses i samfunn og arbeidsliv, som tilpasningsdyktighet, observasjonsferdigheter, kunnskap om språk og interkulturell kommunikasjon og ”å tenke utenfor boksen”.

Dessverre er det ikke alle som er klar over dette. Både foreldre, fagfolk og storsamfunn må bli bedre på å løfte frem, anerkjenne og aktivisere de gode egenskapene og kvalitetene som en krysskulturell barndom gir. På denne måten kan våre barn og unge få styrket sin stolthet og trygghet i å være ”både og”.

Krysskulturelle barn og unge har alle de riktige svarene, men ingen stiller de riktige spørsmålene” (David C.Pollock)