For alle voksne: Refleksjonstest om rus rundt barn

  • 1/10: Du er også invitert på festen til Johannes mor, Beathe. Hva gjør du? Du har vært der før og da tok det litt av…

    • 1Jeg går på festen og drikker lite, da er der i hvert fall en ansvarlig voksen til stede.

      Det er bra at du tenker at du vil ta ansvar for barna på festen. Det kan oppleves tryggere for barna om det er en de kjenner godt, og som de vet ikke pleier å bli full og annerledes der. Men samtidig: Om din holdning er at barn ikke bør oppleve dette og likevel drar på festen, er du med din deltakelse aktivt med på å gjennomføre en fest med barn til stede. Med den erfaringen du har fra forrige gang, er ikke dette nødvendigvis et godt alternativ.

    • 2Jeg takker høflig nei, uten å si at det er fordi jeg ikke synes det skal være fest når barn er til stede.

      At du lar være å delta på grunn av barna – men ikke sier noe, blir som å «stikke hodet i sanden». For selv om du ikke aktivt deltar, så pågår jo festen. Faktisk så bidrar du heller til at Beathe fortsetter å feste selv om barna er hjemme, når du ikke reagerer. Du bør absolutt være ærlig og fortelle hvorfor du ikke vil komme på festen. Har du mulighet så ta denne samtalen i god tid før festen, kanskje det er rom for å finne alternative løsninger.

    • 3Jeg forklarer at jeg ikke synes festen er noen god idé, på grunn av barna. Jeg foreslår at hun heller har festen en helg barna sover borte.

      Det er et godt valg. Ved å være ærlig kan du på sikt forhåpentligvis endre Beathes holdninger til å ha fyllefest med barna hjemme, og kanskje det vil bidra til at barna slipper denne festen. En ekte venn sier fra og det bør et godt vennskap tåle. Planlegg litt hvordan du skal legge det frem, uten å være dømmende. Forsøk heller å hjelpe Beathe å se situasjonen fra barnas side og finne alternative løsninger.

    • 4Jeg takker ja og gleder meg til fest! Jeg blander meg ikke i hva Beathe gjør med barna sine.

      Din innstilling viser at du ikke tar hensyn til at det er barn til stede, men kun forholder deg til at du selv har fått en invitasjon. «Å blande seg» er noen ganger påkrevd, når omsorgspersonene ikke strekker til. Det er alle voksnes ansvar å påse at barn har det bra. Kanskje er du redd for å tråkke Beathe som mamma for nær? Det er forståelig. Men likevel: Du bør absolutt snakke med henne på forhånd om alternativer for barna, eller om dere kan bli enige om at venninnefesten stopper på et gitt tidspunkt, og at de som vil feste utover det kan gå andre steder. Da vil forhåpentligvis verken vertinnen eller gjestene bli så beruset og det blir mindre ubehagelig for barna. Og Beathe vil få avsluttet tidlig nok til å fungere for barna sine neste morgen.

  • 2/10: Synes du Beathe ivaretar sin oppgave som forelder den kvelden hun har fest?

    • 1Ja, det ser ut til at hun har gjort foreldreoppgavene før festen begynner, begge ungene er i seng.

      Ja, ved første øyekast kan det se ut som barna er ivaretatt før festen. Men så blir det fest! Og etter hvert ser vi at Johanne blir ganske bekymret og urolig, både for kvelden og hva som vil hende neste dag. Hvis Beathe oppfylte sin foreldreoppgave helt denne kvelden, så ville hun satt barnas opplevelse av trygghet først. Da ville ikke festen hatt så høy alkoholfaktor, eller så hadde barna vært hos en trygg barnevakt.

    • 2Nei, det gjør hun ikke! Hun setter ikke hensynet til barna og deres trygghet først, jeg kan se at Johanne er veldig bekymret etter hvert som festen utvikler seg. Leksene er heller ikke gjort.

      Din observasjon er nok riktig! I tillegg til selve festen, ser vi også at den påvirker Johanne neste dag.

    • 3Både ja og nei. Johanne har ikke har gjort lekser, det er en ugjort foreldreoppgave. Ellers er jo begge ungene i seng når festen starter. Det skulle bare mangle at mor har litt fritid.

      Ja, foreldre trenger noen ganger fritid. Men, i denne sammenhengen så er ikke mors fritidssyssel forenelig med at hun har to barn hjemme. Hvis Beathe oppfylte sin foreldreoppgave helt denne kvelden, så ville hun satt barnas opplevelse av trygghet først. Da ville festen ikke hatt så høy alkoholfaktor, eller så hadde barna vært hos en trygg barnevakt.

  • 3/10: I filmen ser du at Johanne blir urolig og bekymret etter hvert som festen varer utover kvelden. Hvorfor tror du hun reagerer sånn?

    • 1Fordi hun antakelig har sett dette før, og vet at nå «virker ikke» mamma før langt ut i neste dag.

      Barn har ofte ulike strategier for å kunne takle ting. Vi kan tenke oss at Johanne har erfaring med at mors venninnetreff kan skli ut. Hun virker forberedt, og tar på seg ansvaret for hjem, mamma, seg selv og Jesper. Hun rydder så ikke lillebror skal se restene av festen, og hun kommer selv for sent på skolen fordi hun leverer ham i barnehagen. Barn på Johannes alder kan ofte konstant være forberedt på er at noe galt kan skje; noen kan komme til skade. Hun er på en måte i beredskap.

    • 2Hun er kanskje redd for at noen av de voksne blir veldig fulle og skal komme inn på rommet deres, ødelegge noe i huset eller krangle med hverandre.

      Det er ikke utenkelig at Johanne har slike tanker, i tillegg til de mer praktiske bekymringene vi kan se at hun sliter med. Hun kjenner kanskje ikke alle deltakerne, og vet ikke helt hva som venter, eller enda verre: Hun har opplevd noe tidligere som gjør at hun har grunn til å være engstelig. Hun er på en måte i beredskap.

    • 3Hun er nok mest vant til å ha mamma for seg selv om kveldene og liker ikke at hun ikke får oppmerksomheten hennes.

      Det er ikke uvanlig at barn ønsker sine foreldres oppmerksomhet. Akkurat i dette tilfellet ser det ut til at Johannes bekymringer handler om mer enn at hun ønsker morens oppmerksomhet. Det virker som om hun er i beredskap, og hun legger strategier. Det kan se ut som hun forventer at mamma ikke «virker» neste dag, ettersom hun planlegger praktiske oppgaver i forhold til seg selv og broren. Hennes bekymringer viser seg å være reelle, ettersom hun våkner til festrester i stua og en mamma som ikke greier å fungere som normalt.

    • 4Jeg vet ikke, jeg stiller meg ganske uforstående til Johannes bekymringer.

      Er du uforstående til at Johanne er bekymret så bør du kanskje se filmen en gang til? Du har kanskje hatt for mye av de voksnes briller på når du så den første gang, og har relatert til at de har det gøy. Når du ser den en gang til, prøv å leve deg inn i Johannes situasjon, og hvordan det oppleves for henne. Legg merke til hvilke bekymringer hun får under festen, og legg merke til hva hun faktisk tar ansvar for neste dag fordi mamma ikke greier stå opp.

  • 4/10: Synes du Johanne har mye ansvar for å være ei jente på 10 år?

    • 1Det er uhørt at en unge skal handle, rydde og passe på lillebroren sin! Hun skal være barn og ikke bekymre seg for voksenoppgaver.

      Det ligger mye læring og opplevelse av å være betydningsfull i det å hjelpe de voksne med å løse oppgaver som er tilpasset barnets alder. Men du har rett i at barn ikke skal måtte bekymre seg for om foreldreoppgaven blir ivaretatt. Det er en vesentlig forskjell på om barna hjelper de voksne, eller om de må ta over der de voksne svikter. I dette tilfellet svikter Beathe foreldreoppgaven sin, og Johanne må overta ansvaret.

    • 2Det er forskjell på å hjelpe til og å ha ansvaret for. Jeg synes noen av oppgavene hun gjør er greit for ei jente på 10 år. Men ikke at hun skal ha ansvaret for dem.

      Ja, det er en vesentlig forskjell på om barna hjelper de voksne, eller om de må ta over når de voksne svikter. I dette tilfellet svikter Beathe foreldreoppgaven sin, og Johanne tar over ansvaret. Det er ikke uvanlig at rollene byttes om når foreldrene ikke strekker til, at barna tenker og agerer som voksne.

    • 3Hun tar jo mer ansvar enn moren ber henne om. Hun hadde ikke trengt å rydde etter festen! Men, jeg synes ikke det er for mye å be om at hun hjelper til med lillebroren, eller å handle.

      Moren har kanskje en avtale med Johanne om at hun må ta ansvar for Jesper de gangene hun ikke makter å stå opp. Det kan tenkes at det er for hans del at hun rydder stua, for at han ikke skal se det, eller kanskje det er noe hun gjør for å hjelpe mamma med å bli i form? Å handle eller hjelpe lillebroren sin er noen ganger helt greie oppgaver for en 10-åring (om trafikale forhold o.l. tillater det), men ikke at 10-åringen selv har ansvaret for det. Det er forskjell på å bli spurt om å hjelpe til hjemme, og selv ha ansvaret når du er et barn. I dette tilfellet svikter moren foreldreoppgaven sin, og Johanne tar over. Det er ikke uvanlig at rollene byttes når situasjonen er slik, at barna tenker og agerer som voksne.

  • 5/10: Johanne har det ganske vanskelig noen ganger. Tror du dette påvirker utviklingen hennes?

    • 1Nei. Jeg tror ikke det at moren har noen fester påvirker Johanne videre i livet. Det skjer der og da, og blir glemt!

      Sett fra Johannes ståsted, mammas og alle de voksne rundt, så kan en håpe at det er sånn. Det vil selvsagt spille inn hvor hyppig dette skjer, men hun er dessverre en del av en negativ statistikk. Mange barn som vokser opp med rus presterer dårlige på skolen og tar kortere utdanning enn andre. De har også økt risiko for selv å utvikle rusproblemer, og er hyppigere registrert i statistikken for atferdsproblematikk, ulykker, selvmord, voldsoffer og fattigdom. De er oftere i kontakt med barnevern og i behandling hos BUP. Hvordan akkurat Johanne klarer seg vil avhenge av hvordan hun selv opplever det som skjer, hva annet i livet hennes som virker støttende, og hvilke styrker hun har selv. For det er viktig å anerkjenne hvordan en krevende oppvekst også kan gi styrker, som kanskje ikke andre jevnaldrende har. I Johannes tilfelle kan vi tenke oss at hun blant annet er god til å vurdere og planlegge ut fra situasjonen, ha omsorg og ta ansvar.

    • 2Ja, hun er mer utsatt enn andre barn.

      Ja, studier viser at mange barn som har slike belastninger hjemme presterer dårlige på skolen og tar kortere utdanning enn andre. De har også økt risiko for selv å utvikle rusproblemer, og er hyppigere registrert i statistikken for atferdsproblematikk, ulykker, selvmord, voldsoffer og fattigdom. De er oftere i kontakt med barnevern og i behandling hos BUP. Hvordan akkurat Johanne klarer seg vil avhenge av hvordan Johanne selv opplever det som skjer, hva annet i livet hennes som virker støttende, og hvilke styrker hun har selv. For det er viktig å anerkjenne hvordan en krevende oppvekst og de belastningene det medfører også kan gi styrker, som kanskje ikke andre jevnaldrende har. I Johannes tilfelle kan vi tenke oss at hun blant annet er god til å vurdere og planlegge ut fra situasjonen, ha omsorg og ta ansvar.

  • 6/10: Johanne virker flink til å ta seg av mor, hjem og bror. Har hun plass nok til bare å være/ta vare på seg selv?

    • 1Ja, for meg ser det ut som at Johanne mestrer dette godt og er god til å finne en balanse.

      Utenfra kan det jo nesten se sånn ut! Hun mestrer jo utfordringene hun står overfor. Sett fra familiens ståsted så vil Johannes evne til å både planlegge gjøremål og å prioritere ha positive konsekvenser.  Men, hvis du ser nærmere etter så er det vanskelig å se at Johanne er spesielt god på å ta vare på seg selv. For å få gjort alle leksene stjeler hun av den lille tiden hun har i løpet av friminuttene slik at hun ikke får vært ordentlig sammen med venner. Hun prioriterer også å handle og hente Jesper, fremfor å bli med venninnen hjem. Vi kan heller ikke se at hun deltar i noen fritidsaktivitet. Barn som Johanne gjør sjelden det. Barns evne til å ta vare på seg selv og beskytte seg i en vanskelig situasjon som her, er ofte avgjørende for hvordan det vil gå med dem videre. For store belastninger eller for mange omsorgsoppgaver vil være avgjørende. Om det eneste Johanne lærer er omsorg for andre og tilfredsstillelse av andres behov, er det ikke positivt utviklende og stimulerende for henne.

    • 2Nei, det virker ikke som om hun har plass til verken skole eller venner.

      Det er nok ganske riktig observert. Hvilken rolle barnet har i en familie med belastninger henger ofte sammen med om familien mottar annen bistand, i form av praktisk støtte og hjelp. Om denne støtten ikke finnes øker ofte påkjenningen på barnet. Noen barn er foreldrenes eneste støttespiller. Det betyr at de kan ha ganske store omsorgsoppgaver. I utgangspunktet er det ikke er belastende for et barn å ha alderstilpassede ansvarsoppgaver hjemme. Men det vil alltid være en vurdering hvor omfattende dette er i forhold til barets utvikling sosialt, emosjonelt og kognitivt. Om det eneste Johanne lærer er omsorg for andre og tilfredsstillelse av andres behov, er det ikke positivt utviklende og stimulerende for henne. 

  • 7/10: Tror du Johanne ønsker at noen skal vite hvordan det er hjemme når mamma drikker?

    • 1Nei, hun gjør nok alt hun kan for å skjule det.

      Du har sannsynligvis rett. Det er ikke uvanlig at barn ikke sier noe om det som skjer hjemme, selv om det som foregår kan oppleves som skremmende, trist eller ekkelt. Barn er som oftest lojale overfor familien og foreldrene sine. Johanne viser dette gjennom å ikke si noe til sin venninne. Hun takker nei til invitasjonen om å bli med venninnen hjem. Hun prioriterer familien fremfor noe hun selv kunne hatt glede av. Hun har planlagt å handle inn mat og å lage middag når hun kommer hjem, hun tenker kanskje også at hun må ta oppvasken.

    • 2Ja, hun håper nok at noen skal se, og hjelpe.

      I den grad hun håper på hjelp så er det nok til mamma, ikke til seg selv. Ungdom forteller oss at da de var på Johanne sin alder forsto de godt at det er mamma som har et problem. Vi ser at Johanne forsøker så godt hun kan å hjelpe, ansvaret er nok blitt en naturlig del av hverdagen. Det er ikke sikkert at hun selv reflekterer over at det er mye for hennes alder. Det har bare blitt sånn. Det en 10-åring ikke kan se er hvor enorm plass den voksnes problemer tar i hennes eget liv. Det er tvilsomt at Johanne selv vil forsøke å påkalle noens oppmerksomhet for at familien skal få hjelp. Det vil nok avhenge av at noen voksne som hun har god tillit til, ser og stiller de riktige spørsmålene under de rette forholdene.

    • 3Jeg tror hun på den ene siden ønsker at hun ikke må ta så mye ansvar, men at hun samtidig er redd for konsekvensene om noen vet.

      For Johanne har nok ansvaret blitt en naturlig del av hverdagen, det er ikke sikkert at hun selv reflekterer over at det er mye for hennes alder. Det har bare blitt sånn. Det er ikke uvanlig at barn ikke sier noe om det som skjer hjemme selv om det som foregår kan oppleves som skremmende, trist eller ekkelt. Barn er som oftest lojale ovenfor familien og foreldrene sine. Det er tvilsomt at Johanne selv vil forsøke å påkalle noens oppmerksomhet for at familien skal få hjelp. Noen foreldre skremmer også barna sine med «det store stygge» barnevernet som kan komme å ta dem, om de forteller noe fra hjemmesfæren til andre.

  • 8/10: Kan en voksen som kjenner familien hjelpe? For eksempel en slektning eller venn?

    • 1Nei, jeg synes ikke en skal blande seg i andres liv.

      Det er den enkleste utveien, å distansere seg fra hele problemstillingen. Det er ikke lett å trå inn i privatsfæren til noen andre, så det er forståelig om du velger dette. Men, noen barn trenger faktisk at andre voksne blander seg, når deres egne foreldre ikke strekker til. Du som voksen har et ansvar for å reagere når du ser at barn ikke har det bra. Om du er venn, kollega eller i familie med Beathe så har du en god mulighet til å påvirke oppveksten til disse barna. Du kan starte med å snakke med moren. Fortell at du er bekymret for barna hennes, uten å være fordømmende ovenfor hennes livsstil. Hjelp henne med å se mulige alternativer og løsninger som kommer både henne og barna til gode. Spør hvordan du kan være en støtte. Det viktigste er å snu den negative spiralen.

    • 2Ja, man kontakter barnevernet.

      Det kan du. Og barnevernet kan tilby ulike hjelpetiltak til denne familien. De kan også vedta omsorgsovertakelse om de finner situasjonen alarmerende nok. Men, samarbeidet blir neppe det beste om du gjør det «bak ryggen» på Beathe. Forsøk å snakke med henne først, og se hva dere kan få til sammen. Rådgiverne hos Voksne for Barn kan være et sted å henvende seg først om du har behov for å diskutere bekymringen din med noen. Etter samtalen blir kanskje rådet nettopp å kontakte barnevernet, eller så foreslås andre alternativer til hvordan du skal gripe an situasjonen. Men uansett bør du si fra til Beathe hva du gjør, og i beste fall få henne med på å samarbeide om det. 

    • 3Nei, det er lite man kan gjøre om ikke familien selv ber om hjelp.

      Det er forståelig at du velger dette alternativet. Det er ikke lett å trå inn i privatsfæren til noen andre. Men, du som voksen har et ansvar for å reagere når du ser at barn ikke har det bra. Om du er venn, kollega eller i familie med Beathe så har du en god mulighet til å påvirke barndommen til disse barna. Du kan begynne med og snakke med henne. Fortell at du er bekymret for barna hennes, uten å være fordømmende overfor hennes livsstil. Hjelp henne med å se mulige alternativer og løsninger som kommer både henne og barna til gode. Spør hvordan du kan være en støtte.

    • 4Ja, en voksen kan hjelpe. Ved å ta opp situasjonen med Beathe, samt være en støtteperson for barna.

      Ja, det er ditt ansvar som voksen å ikke lukke øynene. Du kan starte med å snakke med Beathe. Fortell at du er bekymret for barna hennes, uten å være fordømmende overfor hennes livsstil. Hjelp henne med å se mulige alternativer og løsninger som kommer både henne og barna til gode. Spør hvordan du kan være en støtte. Har du for eksempel mulighet til å være avlaster? Kanskje dere kan bli enige om en frekvens som vil passe begge parter? Barnevernet kan bidra økonomisk til en slik ordning om de ser at barna har behov for det. Er det andre hjelpeinstanser dere kan kontakte sammen? Rådgiverne hos Voksne for Barn kan for eksempel gi deg tips om dette, og kan også foreslå hvordan du skal gripe an situasjonen.

  • 9/10: Barn forteller at det de synes er ubehagelig er at voksne forandrer seg når de blir beruset. Hvordan tror du barn opplever deg hvis du er alkoholpåvirket?

    • 1De ser nok at jeg blir litt mer løssluppen, snakker og ler litt mer og høyere enn ellers. Men jeg blir aldri veldig følelsesladet når jeg drikker.

      Hensikten med dette spørsmålet er at du skal forsøke å se seg selv med barns øyne. 

    • 2Barn vil nok oppleve meg som litt intens når jeg er beruset. Jeg blir ganske emosjonell og de kan se meg veldig sint, trist eller at jeg overøser dem med kjærlighetserklæringer. Alkohol virker litt som «sannhetsserum» på meg.

      Hensikten med dette spørsmålet er at du skal forsøke å se seg selv med barns øyne. 

    • 3Jeg blir veldig aktiv når jeg er beruset så de vil nok se meg danse, synge litt og ellers kan det hende at jeg kommer opp med sprøe påfunn.

      Hensikten med dette spørsmålet er at du skal forsøke å se seg selv med barns øyne. 

    • 4Jeg drikker meg faktisk aldri beruset, maks et par glass/jeg er avholdende.

      Hensikten med dette spørsmålet er at den som drikker alkohol skal forsøke å se seg selv med barns øyne. Ettersom du er tilnærmet eller helt avholdende, vil ikke barn oppleve noen forandring.

  • 10/10: Om du drikker av og til eller ofte. Hvor vil du plassere deg selv etter å ha svart på denne refleksjonstesten?

    • 1Jeg er veldig usikker nå. Jeg har aldri tenkt på hvordan barn ser på det

      Det er bra om Johannes historie og denne testen har fått deg til å reflektere over egen rusatferd. Om du kommer frem til at barn i din nærhet kan bli usikre når du nyter alkohol, så sørg for at du ikke drikker når de er til stede. Tenk også over om ditt forhold til alkohol kan få konsekvenser for barn neste dag.

    • 2Jeg er sikker på at mitt forhold til alkohol noen ganger går utover barn i min nærhet. Jeg greier ikke begrense meg.

      Om du kjenner deg igjen i denne beskrivelsen ber vi deg snarest om å oppsøke hjelp. Ta ansvar for din egen atferd og nyt ikke alkohol der det er barn tilstede! Tenk også på konsekvensene om det er barn som trenger deg neste dag.

    • 3Jeg tror nok av og til at jeg beveger meg litt over grensa på hva som er bra for barn. Barn har nok opplevd at jeg forandrer meg når jeg drikker, og det hende at jeg ikke holder avtaler neste dag.

      Om du kjenner deg igjen i denne beskrivelsen, ta ansvar for din egen atferd og nyt ikke alkohol der det er barn tilstede! Tenk også på konsekvensene om det er barn som trenger deg neste dag.

    • 4Mitt alkoholforbruk påvirker helt sikkert ikke barn negativt. Jeg er aldri synlig beruset når barn er til stede, og jeg drikker meg aldri så full at barn ser meg i dårlig form neste dag.

      Så bra! Vær ikke redd for å ta opp temaet om du er bekymret for barn i din nærhet. Kontakt gjerne Voksne for Barns rådgivere for en anonym samtale om du er usikker på alvorlighetsgraden.