Å forstå barnets perspektiv

Å forstå barnets perspektiv

For å kunne ta i mot og forstå det barnet uttrykker, er det avgjørende at foreldre makter å ta barnets perspektiv på situasjonen familien er i.

-Å snakke med foreldre om barna deres er en ting. Men det å snakke med dem om hvordan det er for barnet deres når familien har det vanskelig er litt annerledes, sier Jan Steneby.  

Han er utdannet førskolelærer og har jobbet i Voksne for Barn i over 20 år, for det meste i forhold til barn som har ulike typer belastninger i familien. Steneby har i en årrekke undervist om barneperspektivsamtalen for ansatte som møter familier i vanskelige situasjoner, som for eksempel psykisk eller somatisk sykdom, rusavhengighet eller konfliktfylt samlivsbrudd.

-Hvordan ser verden ut fra barnets perspektiv? Hva har det sett og hva har det opplevd? Hva er barnet opptatt av i det som skjer i familien? Hva tenker det og hva føler det. For å bevisstgjøre foreldrene på det ansvaret som påhviler alle foreldre, trenger foreldrene å holde fokus på hvordan belastningene oppleves fra barnets ståsted. Med dette utgangspunket kan de voksne hjelpe med å gjøre det lettere for barnet å få være barn, sier Steneby.

 

Må sette egne behov til side

Han forklarer at et barns perspektiv er like unikt som barnet selv, den eneste måten å få tilgang på barnets perspektiv er ved å forholde seg til det enkelte barnet.

- Hvilke egenskaper og ferdigheter må foreldre ha for å kunne ta barnets perspektiv?

- En god begynnelse er å være oppmerksom på at barn kan ha et litt annet blikk på det som skjer enn oss voksne. Og ikke minst evne til selvinnsikt. Utfordringen for mange blir at dette forutsetter en evne til å distansere seg fra egne problemer, behov og utfordringer. Det ikke nødvendigvis er slik at de som er rundt barnet vet om utfordringene familien står i, det er ofte skam forbundet med det å fortelle om slikt. Men ikke desto mindre hender det ikke så rent sjeldent at barn reagerer ved at atferden endrer seg.

Steneby understreker at de som er sammen med barn i barnehage, skole eller SFO og som merker at barn endrer seg, må ta det på alvor. 

-  Erfarent personell reagerer når barn og ungdom endrer seg. Det er ofte en grunn utenfor barnet til at et barn endrer seg. Mistrivsel eller utilpassehet på en eller annen måte, betegner kanskje det barnet føler eller opplever. Å bli ertet eller plaget kan være slike eksempler, men også det å ikke kunne dra i bursdag fordi familien ikke har råd til gave. Bekymring for mamma eller pappa sin helse kan også være en grunn. 

-  Hva kan det være ved barnets atferd som utløser en slik bekymring?

-  Eksempler kan være barn som slutter å gjøre lekser, som uroer mer enn vanlig, som ikke klarer å komme i gang med leken eller som ikke klarer å komme i interaksjon med andre barn. Slike endringer av adferd kan skje brått eller gå over tid. Det at endringene går over tid gjør det vanskeligere å gripe fatt i det som skjer, da krever det ekstra overvåkenhet. For å kartlegge vil det som regel være nødvendig å observere baret. Det beste er om flere voksne kan observere samme barnet. Da bli grunnlaget for en foreldresamtale bedre. En foreldresamtale vil alltid være et viktig element i en slik sammenheng. Foruten at man har plikt til det, vil foreldrene også kunne bidra med nyttig informasjon.    

Steneby som selv har erfaring fra barnehagen understreker betydningen av å bli godt kjent med alle barn.  

- Om barn endrer seg skal vi ta det alvorlig. Det kan være mange grunner til at barn endrer adferd. Det kan være utviklingsrelatert. En økning i normbrytende adferd hos barn i en viss alder kan være eksempler på det. Imidlertid er det etter mitt syn viktig ikke å bruke det som en hvilepute  slik at man tenker at ”….Det nok går over av seg selv” eller  ”….Det er normalt for barn i den alderen”, uten å undersøke nærmere..

Foreldresamtale om barnets perspektiv

Jan Steneby har en viktig melding til alle som skal ha foreldresamtale fordi de er bekymret for et barn:

-  Jeg må si noe jeg er opptatt av. For all del, ikke diagnostiser eller mistenkeliggjør foreldrene for å ha problemer med rusmidler eller andre ting. For det første er det ikke din oppgave og for det andre vil det være med på å lukke samtalen, advarer den erfarne pedagogen.

-  Samtalen skal være en samtale med foreldrene om barnet deres og hvordan endringene du har observert oppleves for det. Det som gjør at du er bekymret og tenker at det kan ha en betydning å gjøre noe for å hjelpe barnet. Det er dette det er viktig å få foreldrene med på. Kan være de ikke har sett det samme som deg, eller at de har en forklaring på det som har skjedd.

Han mener at om du får til et godt samarbeid med foreldrene, så vil foreldrene ofte gi deg informasjon om det som skjer hjemme.

Om barneperspektivsamtalen

  • Barneperspektivsamtalen er med foreldrene om barna deres. 
  • Det er viktig å snakke med foreldrene om så mange forhold rundt barna deres som mulig: Hva barnet liker eller ikke liker, hvem barnet er sammen med, hvem som betyr mye for barnet hjemme, fritidsaktiviteter og så videre
  • Poenget er ikke bare å få et så godt bilde av barnet som mulig, men også å bevisstgjøre foreldrene på barnets ståsted eller perspektiv.
  • Det er vanlig og spørre foreldrene om hvordan en tror barnet har det, hva de tror barnet tenker eller føler. Det handler om å få foreldrene til å ta barnets ståsted eller perspektiv.
  • Er du helsepersonell eller behandler og forelderen er pasienten din, er det naturlig å snakke om hva foreldrene tror barna tenker om det den voksnes problemer, fordi man har denne informasjonen. Men er man ansatt i barnehage eller skole vil en kanskje ikke ha tilgang på slik informasjon, men må ta utgangspunkt i den bekymringen man har for barnet.
  • Barneperspektivsamtalen kan enten gjennomføres som en, to eller tre samtaler. Ofte involveres barna direkte i samtalen ved at de er med. En barneperspektivsamtale bør uansett gjennomføres over en kort tidsintervall.
  • Samtalen kan gjennomføres av behandlere, helsepersonell for øvrig, lærere, førskolelærere og sosionomer etc; alle med en eller annen tilknytning til familien kan i prinsippet gjennomføre en slik samtale.

Steneby forteller at før du snakker med foreldrene om det du er bekymret for i forhold til et barn er det avgjørende at foreldrene har den beredskapen som skal til for å kunne sette seg inn i barnet ståsted.

-  Som profesjonelle trenger vi å være så sikre som mulig på nettopp det. De fleste foreldre har ingen vanskeligheter med å leve seg inn i hvordan noe kan oppleves for barnet deres. Imidlertid vet vi at mange foreldre med egne problemer kan ha vansker med å ta  dette som utgangspunkt. 

Voksne for Barn tilbyr opplæring i å gjennomføre barneperspektivsamtaler. 
I tillegg til å lære en godt utprøvd metodikk vil du også lære mye om å ivareta barn og å jobbe med mestring.