Fattig i Norge

Fattig i Norge

Hva vil det si å være fattig i Norge i dag? Hva er konsekvensene av at barn vokser opp som fattige, og hvordan er det egentlig å vokse opp som fattig?

Da man begynte å forske på fattigdom, sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, ble fattigdom knyttet til fysisk overlevelse. Fattigdomsgrensen ble beregnet ut fra hvilke ressurser som var nødvendige for å skaffe seg de helt nødvendige basisgodene som mat, klær og husly. Denne fattigdomsforståelsen, også kalt en absolutt fattigdomsdefinisjon, benyttes i dag av organisasjoner som FN og Verdensbanken når man skal beregne fattigdom i utviklingsland.

Fram til midten av 1990-tallet var det lite snakk om fattigdom i Norge. I de nordiske landene var det en vanlig oppfatning at kampen var vunnet, og at det ikke lengre fantes fattigdom her.

Etter hvert som levestandarden i vestlige land økte, ble det tydelig at en absolutt fattigdomsforståelse ikke lenger var beskrivende for de sosiale forholdene. Når vi snakker om fattigdom i dag snakker vi i all hovedsak om relativ fattigdom, det vil si fattig sammenliknet med en annen gruppe. Dagens fattige har altså i hovedsak nok til å overleve, men blir holdt utenfor en del aktiviteter og goder som er vanlige her i landet.

I Norge ble fattigdom igjen et tema i siste halvdel av 1990-tallet. Økt forskning om fattigdom var et ledd i regjeringen Bondeviks innsats for å bekjempe fattigdom etter stortingsvalget i 2001. Dette har blitt fulgt opp av senere regjeringer.

Arvelig fenomen

Hvert år presenterer Statistisk sentralbyrå oversikt over hvor mange i Norge som lever i familier med lav inntekt. I de siste årene har det vært stadig flere barn i denne gruppen. At barn vokser opp i familier med dårlige økonomiske kår, er uheldig. På den ene siden kan det medføre dårlige levekår i barndommen, på den andre siden kan det øke risikoen for levekårsproblemer og dårlig økonomi også i voksen alder.

De fleste barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie, eller en familie som mottar sosialhjelp, havner ikke selv i samme situasjon som voksen, men sannsynligheten for å komme i en slik situasjon er samtidig større for barna som opplevde lavinntekt eller sosialhjelpsmottak som barn. Hele 26 % av barn som vokste opp med sosialhjelp, mottar selv sosialhjelp som voksne. Dette er et høyt tall når risikoen for å motta sosialhjelp når man er mellom 24 og 27 år, i 2004 var 5,4 % når man kommer fra familier uten sosialhjelp.

Allikevel er det ikke er slik at alle barn som vokser opp i familier med dårlig økonomi, har spesielt dårlige levekår eller selv får økonomiske problemer som voksne. Konsekvensene, på kort og lang sikt, vil variere med fattigdommens varighet, tilgangen til andre ressurser i familien, fattigdommens årsaker, tilgangen til offentlige tjenester og ytelser, sammen med en rekke andre forhold.

Konsekvenser for barn

Fattigdom er primært et materielt og objektivt fenomen, men opplevelsen for den enkelte har stor kraft i dagliglivet. Utfallet av å ha dårlig økonomi er massiv og godt dokumentert. Dårlig språkutvikling og ofte også lavere kognitiv kapasitet er en viktig konsekvens for mange av disse barn i deres tidlige barndomsår spesielt i de familier hvor man har også andre tilleggsbelastninger. Frafall fra skolen kan lett bli et resultat senere i livet når språkforståelsen mangler. Videre at man ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Sammenhengen mellom lav inntekt – lav utdanning og tapte leveår er en stor utfordring for hvordan vi bedre kan innrette fordelingspolitikken og demme opp for sosial urettferdighet både i barndommen og i et livsløp.

Hvordan er det å vokse opp som fattig?

Voksne for Barn har spurt barn og unge om å gi oss sin virkelighetsbeskrivelse av det å være fattig. Om hva de opplever at fattigdom handler om, og hva de opplever av utfordringer i sin hverdag. De deler historier som handler om praktiske ting som mangel på klær, mat og bolig. Andre historier handler om å føle seg satt på siden fordi de ikke har mulighet til å bli med på skoleturer, dra på ferier eller delta i fritidsaktiviteter. Mange historier handler også om de vanskelige følelsene det bringer meg seg. Hvordan de blir ertet, har dårlig samvittighet for å be foreldrene om ting de trenger, den vonde følelsen av urettferdighet. Med dette følger det gjerne en økt ansvarsfølelse, som kan bli en for stor oppgave for et barn.

På mange måter handler alle historiene om utenforskap, det å ikke være en del av de fellesskapene som er viktige for et barn i oppveksten. Samtidig viser tekstene deres styrke og ønske om å gjøre det beste ut av situasjonen. De eldste evner også å se hvordan de vonde erfaringene kan brukes til noe positivt, både for dem selv og andre.

Det handler om at man ønsker en annen virkelighet og fremtid som voksen. Man ønsker å slippe ansvaret for å pynte på virkeligheter og den dårlige samvittigheten.

Voksne for barn jobber for:

  • Å bedre situasjonen til barn og unge som vokser opp i fattige familier her og nå, ikke kun gjennom å få foreldrene i arbeid.
  • Indeksregulering av barnetrygden.
  • å avvikle kontantstøtten.