Hvite firkanter

Hvite firkanter

Den nye filmen Hvite firkanter skal hjelpe elever med å takle tap og forandringer, og lærere til å lettere kunne fange opp elever som sliter.

– Jeg tror jeg hadde blitt lei meg, og kanskje litt sint på foreldrene mine.

25 sjetteklassinger nikker. De sitter i en halvsirkel rundt lærer Marianne Linstad, skal snart se den nye filmen Hvite firkanter, som handler om Kasper som skal flytte.

Flytting kan være en stor forandring i livet for både barn og voksne, og er noe mange barn opplever i løpet av skoletiden. Forskning viser at barn som flytter mye i løpet av oppveksten er i risikogruppen med tanke på psykisk helseplager.

Redd, forvirret, bekymret, sjenert, spent. Elevene har mange forslag på hvilke følelser man kan kjenne på når man skal flytte. Linstad nikker, bekrefter, og forteller om den gangen hun flyttet til Oslo, og hvordan hun kjente på akkurat de samme følelsene. En jente rekker opp hånden:

– Men så fikk du jo møte oss da!

Livsmestring

Hvite firkanter er et nytt tilskudd i ekstramateriellet til Voksne for Barns skoleprogram Zippys venner, men vil etterhvert også gjøres tilgjengelig for andre skoler. Hvite firkanter består av en film og samtaleopplegg til bruk for helsefremmende arbeid i skolen. Opplegget er utarbeidet for barn i alderen ni til ti år, og brukes som et supplement for fjerdetrinn, men kan også brukes til mellomtrinnet med noen tilpassinger. Filmen er laget av Rebecca Figenskau (manus og regi).

Samtaleopplegget er fleksibelt, og kan deles opp etter barnegruppens behov. Det består både av en samtaledel, og av ulike oppgaver klassen kan gjøre i etterkant. Opplegget kan fordeles ut over flere timer, dersom man ønsker det.

På lærerværelset, før timen, forteller Linstad at hun har forberedt seg godt. Det er tunge temaer de skal gjennom, og det er et vanskelig materiell å ta på sparket. Selv om klassen startet med Zippys venner allerede i førsteklasse er det en stund siden de hadde det på timeplanen. Allikevel kom alt fort tilbake da de hadde en oppfriskningstime uken før, forteller Linstad. Selv om de ikke jobber systematisk med det i hverdagen, er mye av det de lærte de første årene fortsatt i bruk.

Linstad sier hun har sett filmen flere ganger. Hun oppdager noe nytt hver gang. Hun er spent på hvordan den blir tatt mot av elevene.

– Ingen var der for Kasper

– Det var ingen som var der for Kasper. Læreren skjønte ikke at han trengte noen å vise følelsene sine til, sier en gutt på bakerste rad.

Den 12 minutter lange filmen er ferdig. Hele klassen er delaktige og engasjerte, og deler de umiddelbare reaksjonene på filmen. Linstad nikker, leder dem gjennom det medfølgende samtaleopplegget. Mange har lagt merke til at Kasper nesten ikke sier noe i filmen, at læreren er grei, men opptatt, og medelevene til Kasper ikke vet helt hvordan de skal ta farvel med klassekameraten. Flere synes filmen var trist, men fikk dem til å tenke på at mange ikke alltid sier ting med ord.

Linstad forteller at det var den for lærerne også. Den fikk henne til å tenke på alle dem hun gjerne skulle hatt mer tid til opp gjennom årene, forteller hun, at man som lærer så gjerne vil hjelpe alle, men det er så mange man skal nå over i løpet av en dag. Spesielt de barna som er litt ekstra stille kan fort gå under radaren.

Også for personalet

Mange barn i skolen forteller om seg selv og hvordan de har det på en stillferdig og ordløs måte. Disse elevene har en tendens til å bli usynlige, fordi de ikke krever plass og fordi det kan være mer utfordrende å kommunisere med dem. Behovet for å bli sett, hørt og tatt på alvor er likevel sterkt tilstede. I endringssituasjoner i livet må man ofte håndtere komplekse følelser. Da er det særdeles viktig å få støtte. Medelevers og læreres støtte kan være avgjørende for den enkeltes opplevelse av mestring.

Del to i veilederen er for personalgruppen. Denne kan gjennomføres på et personalmøte, eller i forbindelse med en planleggingsdag hvor psykisk helse og lærerens mange roller er tema, eller som en del av fagdag for hele personalet i Zippys venner. Det kan være en fordel å gjennomføre denne samlingen før filmen sees i klassen, slik at hele personalgruppen har samme utgangspunkt.

Selvskading

Like før elevene ikke klarer å sitte rolig lengre ber Linstad dem sette seg tilbake på plassene sine. Alle får utdelt et ark der de skal skrive en halvside om en forandring de selv har opplevd, og lage et tankekart over hva som kunne hjulpet dem den gang.

– Jeg tror vi kunne snakket opp mot to timer, jeg, sier Linstad.

Det er helt stille i rommet, elevene er dypt konsentrert om oppgaven, selv om det nærmer seg lunsj.

– Jeg var veldig spent på om noen av elevene kom til å nevne selvskading, siden det sto i veilederen at det kunne komme opp, og det gjorde det, sier hun.

Hvis barna kommer inn på temaet selvskading er det viktig at dette tas imot på en god måte uten at det blir et hovedtema. Det kan være en styrke å ha helsesøster med i timen der man ser filmen dersom dette temaet skulle komme opp.

Det er lunsj, og elevene pakker sammen, mange av har skrevet opp mot to sider. Mens de tar opp matpakker og frukt deles ut fortsetter samtalen om filmen.

– Den var veldig realistisk, dette kunne fint skjedd her på vår skole, tror en av guttene.

 En jente rekker opp hånden:

– Men om noe sånt skjer i vår klasse, så har vi jo snakket om det nå. Da vet vi hvordan den som skal flytte kan ha det, og hva vi kan gjøre. 

 

 Zippys venner: 

  • Skoleprogram i livsmestring

  • Retter seg inn mot barn i tidlig skolealder, 1 – 4 trinn 

  • Høyeste evidensnivå 4, på Ungsinn sin klassifisering

  • Internasjonalt program, Voksne for Barn er programmets norske eier

  • Brukes i dag på 600 norske skoler

  • Programmet inngår i departementets satsning på psykisk helse i skolen

Les mer om Zippys venner