Barnevern

Det er i dag betydelige utfordringer i barnevernet. De som lider, er mange barn og familier.

Gjentatte dommer mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen utgjør en vesentlig del av domstolens praksis på barnevernsfeltet. Her hjemme har gjentatte tilsyn fra Helsedirektoratet gjennom flere år avdekket alvorlige mangler. Et av flere alvorlige punkter er at barnets rett til å bli hørt ofte ikke gjennomføres på forsvarlig vis. De som lider, er mange barn og familier.

Et av mange problemer er hvordan mange barn med psykiske problemer blir kasteballer i barnevernets regi, fremfor å få den hjelpen de trenger. Ingen kan si sikkert hvor mange barn som har mistet livet fordi systemet har sviktet, men antallet selvmord blant barn som har vært innunder barnevernet er dramatisk høyt.

Det er dessverre snakk om en systemsvikt som går på kryss og tvers av hele barneverntjenesten. Det er barn med alvorlige – og økende – psykiske problemer som ikke får hjelp. Det er barn som ikke tas ut av familier som de burde vært beskyttet mot. Det er barn som tas ut av familier hvor de får god omsorg. Det er rettigheter som brytes, rettssikkerhet som ikke ivaretas, omsorg som ikke utvises. Vi trenger ikke én løsning på ett av disse problemene, men en gjennomgående forbedring av systemet. Det er foreløpig vanskelig å tro at den pågående barnevernsreformen er nok til å løse utfordringene.

Det er mange ansatte i barnevernet som gjør alt de kan for barna og familiene de kommer i kontakt med. De fortjener også å være en del av et mer profesjonalisert system, og hvor så mye av innsatsen deres ikke går med til å forsøke å veie opp for systemets mangler.

I tillegg til andre endringer må ressurssituasjonen bedres. Man kan ikke få god og forsvarlig behandling av barn i svært sårbare situasjoner når hver saksbehandler har ansvar for flere barn og flere familier enn de rekker å følge skikkelig opp.

Et av flere problem er anbudsbarnevernet. Det er barna i noen av de mest sårbare situasjonene man kan tenke seg som settes ut på anbud. Det er snakk om en anbudsprosess som ikke sikrer kontinuitet eller at man lærer på tvers. I stedet får man separate enheter som konkurrerer mot hverandre. Vi tar ikke stilling til eierform, men anbudsprosesser bidrar til at ungdom ikke får de trygge og langsiktige rammene de fortjener.

Voksne for Barn mener

• Barnevernet må gjennomgå en profesjonalisering når det gjelder barns rett til medvirkning. Som den klare hovedregel må barnet eller barna det gjelder ha blitt hørt på utfyllende og forsvarlig vis, og på et vis tilpasset det enkelte barnets forutsetninger, før tiltak besluttes.
• Det enkelte barnet må ha en reell innflytelse på eget hjelpe- eller behandlingstilbud.
• Når barn skal lese eller bli informert om vedtak, må det brukes begreper som er forståelige for barnet, samtidig som all nødvendig informasjon er med. Informasjonen er ikke gitt før den er forstått.
• Det må settes en forsvarlig maksgrense for hvor mange familier en saksbehandler kan ha ansvaret for, og barnevernet må tilføres ressurser i tråd med dette. Maksgrensen må reflektere de store variasjonene i sakskompleksitet og behov for oppfølging.
• Det må legges til rette for at ansatte i barnevernet blir værende i stillingene i lengre tid, slik at vi sikrer kontinuitet i oppfølgingen av barna og oppbygging av kompetanse.
• Det må etableres klarere standarder for vurderinger i den enkelte sak, herunder i hvilken grad tidligere saker i samme familie skal tas med i vurderingen, eller situasjonen for eventuelle søsken til barnet det er meldt inn bekymring for.
• Barn med alvorlige psykiske diagnoser må sikres forsvarlig og stabil helsehjelp, og ikke flyttes mellom ulike barnevernsinstitusjoner.
• Barnevernet må ikke benytte seg av anbudsprosesser.
• Biologiske foreldre må få oppfølging og støtte for å sette dem bedre i stand til samvær når dette er aktuelt.