- Les historien, og vis illustrasjonene.
Sommerferien var over og Sandy og tvillingene skulle begynne i andre klasse. I ferien hadde tvillingene og foreldrene deres besøkt bestemoren som var syk.
Sandy og Finn hadde vært hos pappaen sin og kjæresten hans. De hadde dratt til et stort tivoli der det var masse gøy å gjøre. Pappa hadde sagt at de kunne komme oftere på helgebesøk nå som Sandy var stor nok til å ta bussen sammen med broren sin.
Sandy var veldig glad for at hun kunne treffe pappaen sin oftere. Hun syns det var spennende å få reise med buss sammen med Finn. Samtidig syntes hun det var litt trist at hun ikke kunne leke med Tig og Leela når hun var hos pappa.
Sandy og Finn hadde vært hos pappaen sin og kjæresten hans. De hadde dratt til et stort tivoli der det var masse gøy å gjøre. Pappa hadde sagt at de kunne komme oftere på helgebesøk nå som Sandy var stor nok til å ta bussen sammen med broren sin.
Sandy var veldig glad for at hun kunne treffe pappaen sin oftere. Hun syns det var spennende å få reise med buss sammen med Finn. Samtidig syntes hun det var litt trist at hun ikke kunne leke med Tig og Leela når hun var hos pappa.
Sommarferien var over og Sandy og tvillingane skulle begynne i andre klasse. I ferien hadde tvillingane og foreldra deira besøkt bestemora som var sjuk.
Sandy og Finn hadde vore hos faren sin og kjærasten hans. Ein dag hadde dei vore på eit stort tivoli der det var mykje moro å finne på. Far hadde sagt at dei kunne komme oftare på helgebesøk nå som Sandy var stor nok til å ta bussen saman med broren sin.
Sandy var veldig glad for at ho kunne treffe faren sin oftare. Ho synest det var spennande å få reise med buss saman med Finn. Samtidig syntest ho det var litt trist at ho ikkje kunne leike med Tig og Leela når ho var hos far.
Sandy og Finn hadde vore hos faren sin og kjærasten hans. Ein dag hadde dei vore på eit stort tivoli der det var mykje moro å finne på. Far hadde sagt at dei kunne komme oftare på helgebesøk nå som Sandy var stor nok til å ta bussen saman med broren sin.
Sandy var veldig glad for at ho kunne treffe faren sin oftare. Ho synest det var spennande å få reise med buss saman med Finn. Samtidig syntest ho det var litt trist at ho ikkje kunne leike med Tig og Leela når ho var hos far.
- Still disse spørsmålene:
- Hva endret seg for Sandy?
- Hvordan følte Sandy seg?
- Var dette en god eller dårlig forandring?
- Hvorfor?
- Les videre
«Du savner nok pappaen din veldig», sa Leela til Sandy da de alle tre satt og pratet i hagen til Sandy etter middag. De skulle snart i seng for skolen begynte neste dag, og det var mye som skulle være klart.
«Ja, jeg savner ham, men jeg får jo se ham mye oftere nå som jeg kan ta bussen sammen med Finn», svarte Sandy.
«Jeg savner Zippy veldig, veldig mye», sa Tig. «Det er så trist å ikke kunne snakke med ham mer.»
En morgen i sommerferien, våknet Tig og oppdaget at Zippy hadde dødd i løpet av natten. Den lille grønne kroppen hans lå i bunnen av buret. Tig løftet ham forsiktig ut og pustet på ham for å se om han sov, men det hjalp ikke. Zippy var død.
Tig ble veldig lei seg, og han syntes det var hans skyld.
«Jeg skulle sett bedre på Zippy før jeg la meg i går kveld», sa Tig til mammaen sin. «Da ville jeg sett at han var syk, og kunne gjort noe for å hjelpe ham. Hvis jeg ikke bare hadde sovet hele natta, kunne jeg kanskje ha reddet livet hans.»
«Nei, det kunne du ikke», sa mamma. «Dette er ikke din skyld. Du passet alltid godt på Zippy. Han døde fordi tiden var kommet for at han skulle dø. Noen ganger skjer det triste ting, og det er ikke noen sin feil, det bare skjer.»
Alle samlet seg for å begrave Zippy i hagen: Tig, Leela, Sandy, Finn og foreldrene deres. Pappen til Tig hadde funnet en spesiell eske Zippy kunne ligge i. Det var en gammel treeske som var malt med vakre blomster. Tig og pappaen hans hadde gravd et hull i bakken, og Tig la esken i hullet. Han brukte spaden sin til å fylle jord oppå esken.
«Farvel, Zippy», sa han.
«Ja, jeg savner ham, men jeg får jo se ham mye oftere nå som jeg kan ta bussen sammen med Finn», svarte Sandy.
«Jeg savner Zippy veldig, veldig mye», sa Tig. «Det er så trist å ikke kunne snakke med ham mer.»
En morgen i sommerferien, våknet Tig og oppdaget at Zippy hadde dødd i løpet av natten. Den lille grønne kroppen hans lå i bunnen av buret. Tig løftet ham forsiktig ut og pustet på ham for å se om han sov, men det hjalp ikke. Zippy var død.
Tig ble veldig lei seg, og han syntes det var hans skyld.
«Jeg skulle sett bedre på Zippy før jeg la meg i går kveld», sa Tig til mammaen sin. «Da ville jeg sett at han var syk, og kunne gjort noe for å hjelpe ham. Hvis jeg ikke bare hadde sovet hele natta, kunne jeg kanskje ha reddet livet hans.»
«Nei, det kunne du ikke», sa mamma. «Dette er ikke din skyld. Du passet alltid godt på Zippy. Han døde fordi tiden var kommet for at han skulle dø. Noen ganger skjer det triste ting, og det er ikke noen sin feil, det bare skjer.»
Alle samlet seg for å begrave Zippy i hagen: Tig, Leela, Sandy, Finn og foreldrene deres. Pappen til Tig hadde funnet en spesiell eske Zippy kunne ligge i. Det var en gammel treeske som var malt med vakre blomster. Tig og pappaen hans hadde gravd et hull i bakken, og Tig la esken i hullet. Han brukte spaden sin til å fylle jord oppå esken.
«Farvel, Zippy», sa han.
«Du saknar nok faren din veldig», sa Leela til Sandy då dei alle tre satt og prata i hagen til Sandy etter middag. Dei skulle snart i seng for skulen starta neste dag, og det var mykje som skulle vere klart.
«Ja, eg saknar han, men eg får jo sjå han mykje oftare nå som eg kan ta bussen saman med Finn», svarte Sandy.
«Eg saknar Zippy veldig, veldig mykje», sa Tig. «Det er så trist å ikkje kunne snakke med han meir.»
Ein morgon i sommarferien, vakna Tig og oppdaga at Zippy hadde døydd om natta. Den vesle grøne kroppen låg i botnen av buret. Tig løfta han varsamt ut og pusta på han for å sjå om han sov, men det hjelpte ikkje. Zippy var død.
Tig blei veldig lei seg, og han syntest det var hans skuld.
«Eg skulle sett betre på Zippy før eg la meg i går kveld», sa Tig til mora si. «Då ville eg sett at han var sjuk, og kunne gjort noko for å hjelpe han. Viss eg ikkje berre hadde sove heile natta, kunne eg kanskje ha redda livet hans.»
«Nei, det kunne du ikkje», sa mora. «Dette er ikkje di skuld. Du passa alltid godt på Zippy. Han døydde fordi tida var kommen for at han skulle døy. Nokre gonger skjer det triste ting, og det er ikkje nokon sin feil, det berre skjer.»
Alle samla seg for å gravlegge Zippy i hagen: Tig, Leela, Sandy, Finn og foreldra deira. Far til Tig hadde funne ei spesiell eske Zippy kunne ligge i. Det var ei gammal treeske som var måla med vakre blomar. Tig og faren hans hadde gravd eit hol i jorda, og Tig la eska i holet. Han brukte spaden sin til å fylle jord oppå eska.
«Farvel, Zippy», sa han.
«Ja, eg saknar han, men eg får jo sjå han mykje oftare nå som eg kan ta bussen saman med Finn», svarte Sandy.
«Eg saknar Zippy veldig, veldig mykje», sa Tig. «Det er så trist å ikkje kunne snakke med han meir.»
Ein morgon i sommarferien, vakna Tig og oppdaga at Zippy hadde døydd om natta. Den vesle grøne kroppen låg i botnen av buret. Tig løfta han varsamt ut og pusta på han for å sjå om han sov, men det hjelpte ikkje. Zippy var død.
Tig blei veldig lei seg, og han syntest det var hans skuld.
«Eg skulle sett betre på Zippy før eg la meg i går kveld», sa Tig til mora si. «Då ville eg sett at han var sjuk, og kunne gjort noko for å hjelpe han. Viss eg ikkje berre hadde sove heile natta, kunne eg kanskje ha redda livet hans.»
«Nei, det kunne du ikkje», sa mora. «Dette er ikkje di skuld. Du passa alltid godt på Zippy. Han døydde fordi tida var kommen for at han skulle døy. Nokre gonger skjer det triste ting, og det er ikkje nokon sin feil, det berre skjer.»
Alle samla seg for å gravlegge Zippy i hagen: Tig, Leela, Sandy, Finn og foreldra deira. Far til Tig hadde funne ei spesiell eske Zippy kunne ligge i. Det var ei gammal treeske som var måla med vakre blomar. Tig og faren hans hadde gravd eit hol i jorda, og Tig la eska i holet. Han brukte spaden sin til å fylle jord oppå eska.
«Farvel, Zippy», sa han.
- Still disse spørsmålene:
- Hvordan følte Tig seg?
- Hva kunne han gjøre?
- Les videre i historien
«Det er viktig å hugse Zippy og korleis han var», sa mora til Tig. «Har du lyst til å seie noko om han, Tig?»
«Du kan begynne», sa Tig og tok til å gråte.
«Greit», sa mamma. «Jeg vil huske Zippy fordi han hadde så fin grønnfarge.»
«Og jeg vil huske den gangen han kom seg ut av buret sitt, og vi ikke klarte å finne ham på flere timer», sa pappa. «Til slutt fant Leela ham på den grønne planten ved siden av inngangsdøren.»
«Du kan begynne», sa Tig og tok til å gråte.
«Greit», sa mamma. «Jeg vil huske Zippy fordi han hadde så fin grønnfarge.»
«Og jeg vil huske den gangen han kom seg ut av buret sitt, og vi ikke klarte å finne ham på flere timer», sa pappa. «Til slutt fant Leela ham på den grønne planten ved siden av inngangsdøren.»
