Før du starter
Det finnes internasjonale artikler fra tidlig på 80-tallet som beskriver ulike grupper for skilsmissebarn med innhold i form av samtaler, musikk, drama og historier. Alle kan vise til en eller annen form for positiv atferdsendring og/eller økt mestring avhengig av hvor store problemer deltakerne har, varighet av gruppene og i hvilken grad foreldrene har vært involvert.
Artikkelhenvisninger på vfb.no/skilsmissegrupper
Det foreligger to norske Masteroppgaver med skilsmissegrupper som tema:
- Lillian Husby: ”Barn og unges erfaring med og opplevelse av å delta i samtalegrupper etter foreldres samlivsbrudd”. NTNU, Norges teknisknaturvitenskaplige universitet. Studien konkluderer med at barn som har deltatt i samtalegrupper opplever økt evne til å uttrykke sine følelser, og at de mestrer utfordringene knyttet til foreldrenes samlivsbrudd på en bedre måte. Fellesskapet ble oppfattet som svært viktig. Det oppfordres til å endre klinisk praksis i retning av
mer oppmerksomhet på barns egne opplevelser og deres behov for støtte etter foreldrene samlivsbrudd. - Hilde Egge: ”Du er ikke alene”. NHV, Nordic School of Public Health. www.nhv.se Studien tar opp hva som hjelper og hvorfor det hjelper å delta på samtalegrupper for skilsmissebarn. Fellesskapet med andre skilsmissebarn har en helsefremmende effekt ved at det gir økt trygghet og selvtillit, større kontroll over eget liv, økt forståelse av skilsmissen og foreldre/steforeldre, samt evne til å se de positive sidene ved skilsmissen.
Samtalegrupper for skilsmissebarn vil på denne bakgrunn være et viktig tiltak i folkehelsearbeidet. For å hindre sosial ulikhet bør det tilbys alle i målgruppen uavhengig av bosted. Aktiv markedsføring av tiltaket, forankret i et ønskeom at alle barn og unge som har opplevd foreldres samlivsbrudd skal motta dette tilbudet, har ført til stor spredning av materialet over hele landet. Dette har bidratt til at vi nå sitter med en bred erfaring i å tilby dette i skolene over mange år, i mange ulike distrikter, og erfaringsutveksling har foregått i mange ulike fora fra mindre veiledningsgrupper til store konferanser.
Brukernes stemme, både de som bruker veiledningsmaterialet og de som tiltaket er laget for, kommer til uttrykk gjennom de ulike evalueringene som er gjort i løpet av prosjektperioden.
Evaluering av tiltaket
For å dokumentere effekt og evt. nytteverdi av å delta på gruppene, er det blitt samlet inn evalueringsskjemaer fra elever i barneskole (128) ungdomsskole (96), foreldre i barneskole (62), lærere i barneskole (28) og gruppeledere både fra Bærum (26) og fra andre komuner (110) i tillegg til at det er gjennomført en spørreundersøkelse i barne- og ungdomsskole, før og to år etter, gruppedeltagelse.
Spørsmålene her retter seg inn mot psykosomatiske symptomer og en evt. atferdsendring, og gikk ut til rundt 600 elever på ulike skoler i Bærum med og uten skilte foreldre for å kunne sammenligne med naturlig utvikling på trinnet.
Punktene under er en kort sammenstilling av og konklusjon på disse ulike evalueringene:
- Skilsmissebarn er en sårbar gruppe med behov for et tilbud.
- Veiledningspakkene vurderes som nyttige og gode verktøy.
- Grupper er en velegnet metode som tiltak rettet mot skilsmissebarn.
- Grupper gir gladere og åpnere barn og unge, gir større nettverk og bedre selvtillit, og lærer dem en strategi for å håndtere vanskelige ting i livet, gir dem en psykologisk beredskap.
- Barn og unge som har vært med i gruppe anbefaler gjerne tilbudet til andre.
- Grupper er et godt verktøy for å fange opp elever som trenger mer hjelp.
- Gruppeledere synes selv de har stort utbytte av å jobbe med grupper og vil anbefale andre skoler å starte opp.
- Tilbudet ser ut til å nå de som trenger det. Mangefår ekstra oppfølging eller blir henvist videre til andre instanser (ca. 20 %).
- De fleste foreldre stiller seg positive til tiltaket, og mener barna har merkbart utbytte av å være med.
- Evalueringsrapporten finnes på: vfb.no/skilsmissegrupper
Sanner og Dønnestad gjennomførte i 2003 en høring i regi av Barneombudet med unge fra 3.-10. trinn fra fire skoler i Lillesand. Her kom det fram at de unge som har opplevd foreldres samlivsbrudd ønsket et organisert tilbud på skolen hvor de kunne dele erfaringer med andre som hadde opplevd det samme. Foreldrene støttet opp om dette i en egen høring. I tillegg kunne foreldrene tenke seg å møtes et par ganger i året på skolen for å lufte erfaringer rundt samlivsbrudd og oppdragelse.
Metodene er valgt med bakgrunn i anerkjente helsefremmende teorier som OAS (OpplevelseAv Sammenheng) og LØFT (Løsningsfokusert Tilnærming), og gjennomføringen følger helsefremmende prinsipper basert på empowerment og Ottawa-chartret i den forstand at deltagerne skal hjelpes til selv å identifisere de faktorer som kan bidra til å fremme egen helse.