Veilederen er ment som en hjelp til å komme i gang med, og gjennomføre samtalegrupper for barn som har opplevd samlivsbrudd. Boken om Even og skilsmissen egner seg godt helt opp til 5. trinn, mens historiene om Maria, Silje, Lars og Pernille kanskje vil treffe bedre i 6. og 7. trinn.
Boken om Even har vi delt opp i “kapitler” etter hvilket tema den tar for seg, og knyttet noen spørsmål og problemstillinger opp til disse som vi samtaler ut i fra.
Vignettene er forfattet på bakgrunn av historiene til barn vi har møtt. Spørsmålsstillingene er ment å anspore barna til å tenke løsningsorientert. Vi håper også at de kan bidra til at barna bedre skal kunne sette seg inn i andres situasjon, og kunne se en ting fra flere sider.
Invitasjonen og velkomstbrevet er laget som en mal som kan lastes ned fra vfb.no/skilsmissegrupper og fylles ut av den enkelte skole. Det samme gjelder evalueringsskjemaene som det selvfølgelig er valgfritt å benytte seg av.
Etter vignettene følger idemateriale til bruk i oppfølgingsgrupper. Noe av dette kan også puttes inn i de første gruppemøtene, dersom en har med en stille forsamling å gjøre, og får problemer med å fylle tiden. Noen barn prater lettere hvis de kan gjøre noe konkret samtidig, som f.eks. å tegne, spille skilsmissegruppespillet eller leke “solen skinner på …”
Gruppene skal ha en lett og munter stemning, og vi er bevisst på å gi ungene fysisk kontakt og blikkontakt. De skal føle at vi bryr oss om, og er opptatt av dem. For at det alltid skal være en hyggelig avslutning på gruppene, selv om vi har snakket om vanskelige ting underveis, spiller vi “Svarte-Per”,”firkort” eller leker en enkel lek til slutt. Ungene skal så langt det lar seg gjøre forlate gruppene “glade til sinns”.
Oppstår det ting underveis som er for vanskelige å ta opp i gruppen, kan man for eksempel gi det barnet som har brakt temaet på bane, beskjed om at dette tar for lang tid å snakke om nå siden vi skal komme litt videre i Even-boken/historien, men at vi kan snakke sammen
bare vi to når gruppen er ferdig.
Er det graverende ting som dukker opp, kan det være lurt å ta en runde med barna på hva de tenker om det de har hørt, og så forsikre om at eleven som har tatt opp temaet vil bli fulgt opp. Barna må få oppleve at vi tåler å høre vanskelige ting, og at det er rom for å ta det opp i gruppen. Samtidig må vi unngå at gruppen utvikler seg til å bli et forum for “individualterapi med tilskuere” (psykolog Bettina Sundes uttrykk).
Aller bakerst ligger litteraturlister, en som er myntet på gruppeledere og en som er myntet på barna selv, dersom de har leselyst. Flere forfattere har skrevet gode, morsomme og gjenkjennelige historier om det å være skilsmissebarn. Kanskje går det også an å lese fra en
slik bok i oppfølgingsgruppene. Vedlagt følger plakat og brosjyrer til informasjon på den enkelte skole. Brosjyrene stilles opp sammen med plakaten på egnede steder på skolen og deles ut på foreldremøter til dem som vil ha. Det er også greit å ha en bunke liggende på helsesykepleiers, sosiallærers og PP-rådgivers kontor.
Vi håper at denne veilederen vil inspirere til, og gjøre det lettere, å starte opp med samtalegrupper på den enkelte skole. Vi vet at ikke alle barn som har opplevd samlivsbrudd har det vanskeligere enn andre barn, men noen strever helt klart med å bli fortrolig med at foreldrene ikke bor sammen lenger, og for dem har vi tro på disse gruppene som et godt forebyggende tiltak.