Slik kan du hjelpe ditt engstelige barn

Å være redd er helt normalt, og frykt vil vise seg på forskjellige måter i løpet av barndommen. Men i noen tilfeller vi barnet trenge hjelp til å håndtere følelsene.

ENGSTELSE: Ikke alle barn forteller at de er redde. (Foto: Unsplash.com/Katie Gerrard)

Vi opplever alle redsel og engstelse iblant. Det er helt naturlig. Angst er en normal følelse som hjelper oss til å prestere det beste vi kan etter våre evner, og som beskytter oss i farlige situasjoner.

Frykt, bekymringer og engstelse hos barn kan ta mange former. Alle barn opplever frykt og fobier på visse stadier i livet, noe som er en normal del av det å vokse opp.

Å være redd for fremmede og for å bli atskilt fra den viktigste omsorgspersonen er noe som gjerne viser seg hos spedbarn rundt seks til ni måneders alder. Den nøyaktige alderen og mengden av slik frykt vil variere noe fra barn til barn, men alle barn vil gjennomgå dette stadiet, og det vil som regel dukke opp på samme tid hos de fleste.

Normal utviklingsprosess

Når barnet blir eldre, begynner det å vise andre former for naturlig frykt. I småbarnsalderen og videre oppover er mange redde for dyr (for eksempel hunder) og insekter (for eksempel edderkopper), eller de er redde for vann, for mørke og for det overnaturlige (for eksempel spøkelser og monstre).

Senere i barndommen begynner de å bli mer oppmerksomme på andre barn, og de blir selvopptatte og forlegne og opptatt av ikke å skille seg ut. Slike bekymringer øker som regel med årene og er på sitt sterkeste ved midten av tenårene, da eget utseende og hva de andre synes om en blir det aller viktigste i hele verden.

Som regel dreier alt dette seg om noe som hører med i den normale utviklingsprosessen som vi alle gjennomgår. Men for noen kan frykten og bekymringene nå et nivå der de begynner å få et problem.

Sterke følelser

Er følelsene veldig sterke, så kan de være vanskelig å håndtere både for barnet og foreldrene. Vi kan fort bli veldig usikre på hva som er lurt å si og gjøre for at barnet skal få det bedre. Det er ikke alltid like enkelt å forstå når barn er redde fordi de viser ulik atferd utad.

Noen barn kan bli sinte, mens andre kan trekke seg inn i seg selv, eller bli veldig klengete. Ikke alle barn forteller at de er redde. Kanskje vet de det ikke helt selv heller. Derfor er det alltid lurt å forsøke å se bak et barns atferd. Selv om det ikke oppfattes slik, kan det ofte være redsel og angst som ligger til grunn for barnets oppførsel.

Det aller viktigste du kan gjøre, er å anerkjenne barnets frykt. Utsagn som «Nå tuller du fælt. Det der er vel ingenting å være redd for!», vil gjøre situasjonen verre. Uansett hva barnet er redd for, så er redselen reell – og det må vi ta på alvor. Dersom barnet blir avfeid med at den sterke følelsen det har inni seg bare er tull, kan barnet bli enda mer redd – og samtidig bli usikker på egne følelser.

Derfor bør du være en trygg og tålmodig voksen som viser at du forstår. Fortell barnet at det lov å være redd. Når barnet er så stort at det kan snakke, så er det viktig å sette ord på hva det er barnet er redd. Snakk om hvordan det føles inni barnet. Hjelp barnet til å sortere tankene, og støtt så godt du kan.

Reaksjoner hos foreldre

Dine egne reaksjoner når barnet er engstelig, og måten du håndterer det på, kan nemlig være med på å holde angsten ved like. Noen foreldre vil reagere med å overbeskytte barnet. Det er svært forståelig. Når barnet er redd, sårbart og bekymret, er det såre naturlig å styrte til for å hjelpe. Men noen ganger kan det bidra til at barnet får lov til å unngå det skremmende.

Enkelte foreldre begynner å forvente at barnet vil bli engstelig, og setter i gang med å hjelpe barnet selv når det ikke er nødvendig. Det skjer særlig dersom forelderen også er engstelig av seg. Hvis dette mønsteret får feste seg, blir barnet aldri nødt til å eksponere seg for det det er redd for, og kan dermed begynne å lære at «verden er virkelig et farlig sted» og «jeg greier meg ikke alene».

Hjelp barnet til å mestre

Det fins ikke noe som kan kalles «unormal frykt». All frykt er normal – men hos noen er den rett og slett mer intens eller mer omfattende enn hos andre. Det du kan tenker over, er om angsten er et problem for barnet selv. Det kan dreie seg om vanskeligheter av mange slag. Det kan for eksempel være at barnet blir oppskaket og fortvilt. Eller at det hindres i å gjøre ting det liker, eller i å få venner. Også skolearbeidet eller aktiviteter kan påvirkes. Hvis angsten er så sterk at den får negative følger i barnets liv, vil barnet ha god nytte av å lære hvordan den kan overvinnes.

Derfor er det viktig at barnet ikke holdes unna alt det er redd for. Ved forsiktig eksponering vil barnet oppleve at det etter hvert mestrer ulike situasjoner. Vær sammen med barnet i situasjonen og øv på det som er skremmende – i barnets tempo.

Når foreldrene bestemmer seg for å begynne med dette arbeidet, bør en samtidig være klar over at forandring krever innsatsvilje, hardt arbeid og forpliktende engasjement. Ikke vær redd for at ta kontakt med hjelpeapparatet om barnets engstelse vedvarer og går utover livskvaliteten. Vi foreldre har ikke kunnskap om alt, og noen ganger må vi ha hjelp utenfra.

Les også: Hvordan møte barns følelser

Prøv å få barnet til å slappe av:

  • En anspent kropp kan være en reaksjon på stressende hendelser. Vondt i magen, hodepine, søvnvansker og muskelsmerter kan ha sammenheng med sterk kroppslig anspenthet.
  • Dersom barnet ditt plages med magesmerter, hodepine, søvnvansker eller muskelsmerter, kan det ha utbytte av å lære å slappe av, slik at det blir mulig å gjøre bruk av gode mestringsferdigheter.
  • En metode for å redusere spenninger i kroppen er avslapningsøvelser. Da endres kroppens reaksjoner slik at hjertet slår langsommere og muskelspenninger reduseres.
  • Når spenningen i kroppen og de bekymrede tankene reduseres, vil en føle ro og velvære. Det er vanskelig å være engstelig og urolig samtidig som en er helt avslappet.
  • Barn kan lære seg å slappe mer av på mange måter – ved å høre på beroligende musikk, ved avslappende fantasireiser, øvelser for muskelavspenning, pusteøvelser, yoga og massasje.
  • En av de beste tilnærmingene til å lære barn avslapning er at hele familien øver sammen og bruker avslapningsteknikkene.

Boktips til deg som vil hjelpe engstelige barn

I bokserien «Psykologi for barn» er «Er jeg god nok?» og «Jeg tør ikke» for barn i alderen 4-8 år. For litt eldre barn passer «Ingen er perfekt» og «Tenk hvis». Bøkene tar opp engstelse, perfeksjonisme og selvkritikk. Du finner alle i nettbutikken vår.

BESTILL BØKER

Relatert

Er barnet ditt sjenert?

For sjenerte barn kan det være vanskelig å treffe nye barn og delta i fritidsaktiviteter. Her er gode råd til deg som er forelder til et sjenert barn.

Les om Er barnet ditt sjenert?

Hva er selvfølelse?

Selvfølelse handler om hvordan vi ser på oss selv, og hvor mye vi føler at vi er verdt.

Les om Hva er selvfølelse?

Blir sykere av vaskerådene

For barn og unge som lider av tvang rundt skitt og smuss gjør påminningen om å vaske hendene hverdagen ekstra slitsom.

Les om Blir sykere av vaskerådene

Snakk med barnet om katastrofen

Når katastofer oppstår kan mange bli redde. Tanker om hva som har skjedd, og hva som kan komme til å skje meg og mine nærmeste, kan gjøre dem utrygge og redde.

Les om Snakk med barnet om katastrofen

Råd ved skolestart

Det kan være både skummelt og spennende å starte på skolen. Noen skal ha sin første skoledag noensinne, andre skal begynne på et nytt trinn, mens atter andre kanskje skal på en helt ny skole.

Les om Råd ved skolestart

Minoritetsstress, rasisme og psykisk helse

Det å bli behandlet annerledes på grunn av hudfarge, religion eller etnisitet er en stor psykisk belastning. Det er allikevel mye du som voksne kan gjøre for å styrke den psykiske helsen til barn og unge med minoritetsbakgrunn.

Les om Minoritetsstress, rasisme og psykisk helse