Er barnet ditt sjenert?

For sjenerte barn kan det være vanskelig å treffe nye barn og delta i fritidsaktiviteter. Her er gode råd til deg som er forelder til et sjenert barn.

SJENANSE: For de barna som er veldig sjenerte, kan det bli et problem som er viktig å ta tak i før det vokser seg stort. (Foto: Unsplash.com/Patty Brito)

Mens noen barn er uredde og løper inn og ut døra hos jevnaldrende, synes andre barn det er kjempeskummelt å gå på besøk, møte nye mennesker eller si noe høyt i klassen. Husk at det er helt normalt å være sjenert, faktisk vil over halvparten av oss anse oss selv som sjenerte.

Men er det å være sjenert en følelse som kommer og går, eller er det en del av personligheten til barnet ditt? Det er litt begge deler, og det kan variere. For noen er det et vedvarende trekk ved personligheten, mens det for andre går det litt i perioder.

Hva er sjenanse?

Sjenanse oppstår når vi kjenner en følelse av sosial usikkerhet. Det gjør at vi blir mer forsiktige og selvbevisste enn vanlig. Det er fint at vi er forskjellige og de som ikke er sjenerte kan ofte dra i gang leken og ta initiativ til å bli kjent. Det å være litt forsiktig i starten og forsøke å forstå de sosiale spillereglene kan gjøre at barnet lettere tilpasser seg på sikt.  Situasjoner som kan være vanskelige for sjenerte barn er bursdager, overnattingsbesøk og fester i barnehage eller skole, som karneval eller Lucia-fest. I tillegg er overganger som innebærer nye sosiale møter, som for eksempel ny barnehage eller skolestart, en ekstra utfordring for sjenerte barn.

Sosial angst

Både voksne og barn trenger venner og følelsen av å høre til en gruppe, men det varierer fra person til person hvor ofte vi trenger å være sosiale, hvor mange venner vi trenger for å ha det bra og hvor snakkesalige vi er. Mange vil sikkert spørre seg om når det er helt normalt å være sjenert og når du bør gripe inn for å hjelpe barnet? Sjenanse kan nemlig gå over i sosial angst, som innebærer frykt og bekymringer i situasjoner der barnet må omgås andre mennesker eller være i fokus for oppmerksomheten. Kjernen i sosial angst er en underliggende frykt for at andre mennesker skal tenke negativt om dem på en eller annen måte. Dermed unngår de med sosial angst mange situasjoner som innebærer samspill med andre. Det blir vanskelig å møte fremmede mennesker, snakke i telefonen, bli med på fritidsaktiviteter, svare på spørsmål i skoletimene eller gå med «feil» klær.

Hvorfor er sosiale ferdigheter så viktig

Barn trenger å lykkes i mange situasjoner, sammen med andre barn og voksne, for eksempel foreldre og lærere. De må kunne føre en samtale med andre barn, be om å få være med i lek eller aktiviteter, og invitere andre barn til å bli med i leken eller komme på besøk. De må kunne stille spørsmål, be om tur, tilby andre barn leker og de må kunne hevde sin rett hvis de blir urettferdig behandlet. Alt dette er viktig hvis et barn skal få venner og bli godtatt av sine jevnaldrende.

Barn må også kunne forholde seg til voksne. De må for eksempel kunne be om hjelp når de trenger det, de må selv kunne tilby hjelp, de må kunne uttrykke sine meninger, velge riktig øyeblikk å avbryte noen og svare på spørsmål. Det er mange sosiale ferdigheter barnet må tilegne seg i løpet av barndommen. Og når de kommer opp i ungdomsårene, må de lære seg å håndtere enda flere situasjoner, for eksempel å være kjæreste, greie seg i et jobbintervju og holde på en jobb. Det vi trenger for å utføre slike sosiale oppgaver med godt resultat, kalles sosiale ferdigheter.

Slik kan du hjelpe barnet

Mange barn er tryggest i sitt eget hjem. I så fall er det verdt å legge litt ekstra energi i å invitere andre barn hjem til dere og hjelpe dem litt i gang med leken. Tenk litt på hva du pleier å gjøre når du selv får venner hjem, om du kjøper inn noe god mat og drikke, setter på musikk eller rydder litt for å gjøre det koselig. Det kan være verdt litt innsats her også, for å få andre barn til å trives hos dere.

Noen ganger trenger barnet hjelp til å komme over sjenansen.

Det er også verdt å prøve å gi barnet et forsiktig og oppmuntrende puff for at sjenansen ikke skal styre for mye. Øvelse kan ofte hjelpe og sjenansen kan bli mildere, eller kanskje gå helt over etter en tid.

Å øve i reelle situasjoner

Noen ganger trenger barnet hjelp til å komme over sjenansen. Det er lurt at barnet først øver på sosiale ferdigheter hjemme i trygge omgivelser. Deretter er det fint å øve i reelle situasjoner ute blant andre. Oppgavene bør være enkle å utføre, så ikke barnet opplever nederlag ved å ikke å det til. Her er forslag til hvordan barnet kan øve på ferdigheter som både innebærer kroppsspråk og stemmevolum:

  • Si hei til et bestemt barn (velg gjerne et barn som er omgjengelig).
  • Stille et spørsmål til en slektning som kommer på besøk, gjerne sammen med søsken.
  • Spørre et barn hvilket tv-program det liker best eller om det har noen kjæledyr.

Skap sosiale anledninger

I tillegg til å lære barnet sosiale ferdigheter kan foreldre også sørge for at det får anledninger til å bruke disse ferdighetene. Engstelige barn unngår ofte steder der barn naturlig treffes. Derfor kan det være en god idé å lage en liste over de sosiale aktivitetene som finnes for barn og unge i lokalmiljøet. Sammen kan dere diskutere hvilke tilbud som er av interesse for barnet. Kanskje er det mulig å få kontakt med en annen familie som har et barn som er med på en aktivitet ditt barn kan interessere seg for.

Les også: Slik kan du hjelpe ditt engstelige barn

La barnet få sette grenser

Dersom barnet nekter å delta i bursdager eller ikke vil gi tante en klem, hvem skal bestemme? Det kan være lurt å anerkjenne at barnet har en egen viktig stemme i sitt liv, og det er viktig å lære å sette egne grenser. Samtidig vil du sikkert også lære barnet å ta hensyn til andre, for eksempel ved å forklare at vennen blir lei seg hvis barnet ditt ikke kommer i bursdagen hans. Da kan det være lurt å først anerkjenne følelsen, for eksempel ved å si «jeg forstår at du ikke vil i bursdagen», og deretter hjelpe til for at barnet skal gi det en sjanse.

Dersom du har blitt enig med barnet ditt om at du blir med litt i starten, er det viktig at du ikke bare går. Foreldre ser at barnet er i gang med lek og tenker kanskje at barnet ikke vil savne dem resten av tiden, og vil ikke avbryte med å si «ha det». Ofte blir konsekvensen av å snike seg ut det motsatte av intensjonen. Risikoen er at barnet ikke lengre stoler på din tilgjengelighet, og senere situasjoner kan bli preget av engstelse for at det skal skje igjen. Barnet kan få større behov for å ha foreldrene i nærheten, og bli opptatt av å stadig sjekke at de fortsatt er der. Det er derfor lurt å holde slike avtaler.

Når bør du være bekymret?

Dersom det virker som at barnet ditt har trukket seg tilbake på grunn av sjenanse, er det viktig at du engasjerer deg. For de barna som er veldig sjenerte, kan det bli et problem som er viktig å ta tak i før det vokser seg stort. Dersom barnet begynner å unngå sosiale situasjoner, alltid ber om å slippe fokus i klassen og sier nei til aktiviteter som de før likte, kan hun ha kommet inn i en ond sirkel. Da kan det hende sjenansen har vokst seg veldig stor. Barnet kan da bruke mye tid på å grue seg før sosiale aktiviteter. Det er mange barn som opplever sterk sjenanse, og dette er en av de vanligste grunnene til at foreldre tar kontakt med hjelpeapparatet. Både skolehelsetjenesten, helsestasjon for barn og unge, PPT og fastlegen kan hjelpe dersom barnet sliter med sterk sjenanse.

Kjennetegn ved sjenanse

Et sjenert barn:

  • blir stille i nye situasjoner, gjemmer seg kanskje bak foreldrene
  • trenger trygghetspersoner i nærheten for å blomstre – en bestevenn, foreldre eller en annen voksen
  • inntar en observatør-rolle og blir stående litt utenfor leken
  • avventer og blir stående bakerst i køen, baner seg ikke fram, men venter på tur og risikerer å bli oversett
  • sier nei til å bli med i lek, vil ikke på fotballen, i barnehagen eller på skolen

Les også: Hva er selvfølelse?

Relatert

Slik kan du hjelpe ditt engstelige barn

Å være redd er helt normalt, og frykt vil vise seg på forskjellige måter i løpet av barndommen. Men i noen tilfeller vi barnet trenge hjelp til å håndtere følelsene.

Les om Slik kan du hjelpe ditt engstelige barn

Hva er selvfølelse?

Selvfølelse handler om hvordan vi ser på oss selv, og hvor mye vi føler at vi er verdt.

Les om Hva er selvfølelse?

Blir sykere av vaskerådene

For barn og unge som lider av tvang rundt skitt og smuss gjør påminningen om å vaske hendene hverdagen ekstra slitsom.

Les om Blir sykere av vaskerådene

Snakk med barnet om katastrofen

Når katastofer oppstår kan mange bli redde. Tanker om hva som har skjedd, og hva som kan komme til å skje meg og mine nærmeste, kan gjøre dem utrygge og redde.

Les om Snakk med barnet om katastrofen

Råd ved skolestart

Det kan være både skummelt og spennende å starte på skolen. Noen skal ha sin første skoledag noensinne, andre skal begynne på et nytt trinn, mens atter andre kanskje skal på en helt ny skole.

Les om Råd ved skolestart

Minoritetsstress, rasisme og psykisk helse

Det å bli behandlet annerledes på grunn av hudfarge, religion eller etnisitet er en stor psykisk belastning. Det er allikevel mye du som voksne kan gjøre for å styrke den psykiske helsen til barn og unge med minoritetsbakgrunn.

Les om Minoritetsstress, rasisme og psykisk helse