Psykisk helse

Ungdom som havner i utenforskap oppgir selv å ha psykisk helse-utfordringer i langt større grad enn resten av befolkningen. For dem som har vokst opp i økonomisk utsatthet er tallene svært bekymringsfulle.

Foto: iStock

Fattigdom går i arv, og etter hva ungdommene selv forteller har det en klar sammenheng med psykisk uhelse. Tallene gir oss informasjon om hva som påvirker livskvaliteten og den psykiske helsen til ungdommene negativt. Blant ungdommene som har vokst opp i en lavinntektsfamilie ser vi blant annet at mange er svært ensomme, føler på skam i stor grad og mangler motivasjon og glede.

Vi ser også at de er mindre fornøyde med livet enn andre ungdommer, og at de i mindre grad er optimistiske når det gjelder fremtiden.

Selv om unge som har vokst opp i en lavinntektsfamilie kommer dårligere ut på de fleste områder enn andre unge i utenforskap er det særlig noen områder som peker seg ut:

Mangel på nære relasjoner

Barn og unge som vokser opp i økonomisk utsatthet føler på så stor skam over situasjonen sin at de i liten grad har mulighet til å knytte nære relasjoner til andre, verken med jevnaldrende, familie eller andre voksne tillitspersoner. De forteller selv at de må opprettholde ulike fasader overfor menneskene rundt seg, og at de aldri helt kan slappe av og være seg selv. Dette fører til ensomhet som igjen går utover livskvaliteten samtidig som de går glipp av grunnleggende ferdigheter andre ungdommer får gjennom omgang, med andre mennesker. Enkeltstående inkluderingstiltak vil dermed ha liten effekt, og kan i verste fall forsterke ensomhetsfølelsen.

Foreldrestress

Stress og psykisk uhelse knyttet til trang økonomi er ikke forbeholdt barn og unge. Det er rimelig å anta at foreldrene til denne gruppen også har mange av de samme utfordringene.
Dette gir en tilleggsbelastning unge i utenforskap med
mer ressurssterke foreldre ikke har.

Relatert

Vi krever større innsats mot barnefattigdom

En ny regjering må sette barna først. Sammen med Humanistene fremmer vi 5 felles krav til en ny regjering for å bekjempe barnefattigdom. – Ett av syv barn i Norge spiser ikke i løpet av en skoledag. Dette er lett å fikse ved å innføre et næringsrikt, gratis skolemåltid. Hovedgrunnen til at barn ikke spiser […]

Les om Vi krever større innsats mot barnefattigdom

Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor?

Dette er den tredje, og siste, evalueringen av partienes programmer innenfor områder Voksne for Barn har som prioritet. Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor? Tidligere har vi sett på områdene «barnefattigdom» og «psykisk helse og livsmestring i skolen». Nå har tiden kommet for en gjennomgang av resterende punkter […]

Les om Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor?

Psykisk helse og livsmestring – Hvor gode er partiene?

Voksne for Barn vil i perioden før valget lage ulike fremstillinger av partienes politikk innenfor ulike temaer vi er opptatt av. Nå er turen kommet til psykisk helse og livsmestring i skolen. Tidligere har vi vurdert partienes politikk på barnefattigdom. I våre vurderinger har vi utelukkende tatt utgangspunkt i partienes programmer. – Partiprogrammene viser oversikten over hva de […]

Les om Psykisk helse og livsmestring – Hvor gode er partiene?

Barnefattigdom – Hvor gode er partiene?

Voksne for Barn vil i perioden før valget lage ulike fremstillinger av partienes politikk innenfor ulike temaer vi er opptatt av. Først ut er partienes tiltak mot barnefattigdom.

Les om Barnefattigdom – Hvor gode er partiene?

Å redusere levekårsutfordringer vil også forebygge utenforskap

20 000 færre barn ville vokst opp i fattigdom dersom barnetrygden hadde vært justert opp i tråd med prisveksten. Å styrke økonomien til bykommuner og støtten til barnefamiliene er en viktig del i kampen mot barnefattigdom.

Les om Å redusere levekårsutfordringer vil også forebygge utenforskap

Hvem og hva hjelper

De unge selv har i liten grad vært spurt om hva de har behov for, og vi ser at tiltakene som er tilgjengelige i dag ikke nødvendigvis stemmer overens med hva de selv ønsker.

Les om Hvem og hva hjelper