Hvem og hva hjelper

De unge selv har i liten grad vært spurt om hva de har behov for, og vi ser at tiltakene som er tilgjengelige i dag ikke nødvendigvis stemmer overens med hva de selv ønsker.

Unge i utenforskap som har vokst opp med lavinntekt har i stor grad en dobbel byrde, både ved familiens trange økonomi i seg selv og konsekvensene dette fører med seg. Samtidig har disse ungdommene mindre tro på at noe eller noen kan hjelpe. Gjennom intervjuene kommer det tydelig frem at få har opplevd at noen har forsøkt å hjelpe dem. De kan ikke utelukke at familien har fått hjelp på noe vis, men det er ikke noe de har hatt kjennskap til.

Foreldrene til økonomisk utsatte unge i utenforskap er den gruppen som i størst grad har klart å fange opp hvordan barna deres har det, uten at de har blitt fortalt om det. Det er rimelig å anta at de står i mange av de samme utfordringene selv og derfor lettere ser utfordringene enn mer sosiale utfordringer ungdom som har vokst opp med normalinntekt står i. Likevel har kun en av fem foreldre gjort noe som har hjulpet den unge ut av utenforskapet.

Som vi også så av forrige rapport oppgir de fleste som har kommet seg ut at utenforskapet «meg selv» som årsak. Tallet er likevel betydelig lavere hos dem som har vokst opp i en lavinntektsfamilie (5 av 10) enn hos dem som har vokst opp med normalinntekt (7 av 10). Flere oppgir at ingen har forsøkt å hjelpe dem.

Vi ser også at langt flere av ungdommene som har vokst opp i lavinntektsfamilier tror at det å lære mer om psykisk helse og følelser på skolen kunne ha forhindret utenforskapet deres, i tillegg til at skolen burde ha jobbet mer aktivt med inkludering. Særlig ungdommene som har vokst opp med en forelder som er eneforsørger oppgir dette.

Blant intervjuobjektene kommer flere av stadig tilbake til at det eneste som kan hjelpe er en trygg og stabil økonomi. Utover det har de liten tro på at noen kunne ha gjort noe for å bedre situasjonen deres.

Relatert

Vi krever større innsats mot barnefattigdom

En ny regjering må sette barna først. Sammen med Humanistene fremmer vi 5 felles krav til en ny regjering for å bekjempe barnefattigdom. – Ett av syv barn i Norge spiser ikke i løpet av en skoledag. Dette er lett å fikse ved å innføre et næringsrikt, gratis skolemåltid. Hovedgrunnen til at barn ikke spiser […]

Les om Vi krever større innsats mot barnefattigdom

Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor?

Dette er den tredje, og siste, evalueringen av partienes programmer innenfor områder Voksne for Barn har som prioritet. Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor? Tidligere har vi sett på områdene «barnefattigdom» og «psykisk helse og livsmestring i skolen». Nå har tiden kommet for en gjennomgang av resterende punkter […]

Les om Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor?

Psykisk helse og livsmestring – Hvor gode er partiene?

Voksne for Barn vil i perioden før valget lage ulike fremstillinger av partienes politikk innenfor ulike temaer vi er opptatt av. Nå er turen kommet til psykisk helse og livsmestring i skolen. Tidligere har vi vurdert partienes politikk på barnefattigdom. I våre vurderinger har vi utelukkende tatt utgangspunkt i partienes programmer. – Partiprogrammene viser oversikten over hva de […]

Les om Psykisk helse og livsmestring – Hvor gode er partiene?

Barnefattigdom – Hvor gode er partiene?

Voksne for Barn vil i perioden før valget lage ulike fremstillinger av partienes politikk innenfor ulike temaer vi er opptatt av. Først ut er partienes tiltak mot barnefattigdom.

Les om Barnefattigdom – Hvor gode er partiene?

Å redusere levekårsutfordringer vil også forebygge utenforskap

20 000 færre barn ville vokst opp i fattigdom dersom barnetrygden hadde vært justert opp i tråd med prisveksten. Å styrke økonomien til bykommuner og støtten til barnefamiliene er en viktig del i kampen mot barnefattigdom.

Les om Å redusere levekårsutfordringer vil også forebygge utenforskap

Psykisk helse

Ungdom som havner i utenforskap oppgir selv å ha psykisk helse-utfordringer i langt større grad enn resten av befolkningen. For dem som har vokst opp i økonomisk utsatthet er tallene svært bekymringsfulle.

Les om Psykisk helse