Overgangen til voksenlivet

Å vokse opp i en familie med økonomiske utfordringer gir også konsekvenser for overgangen til voksenlivet. Mange forteller om et anstrengt forhold til penger og opplevelsen av å være annerledes følger ungdommene inn i voksenlivet.

Ungdommer som har vokst opp i en familie med normal inntekt kommer seg oftere ut av utenforskapet igjen, enn av ungdommene som har vokst opp i økonomisk utsatthet.

Vi ser også at ungdommene som har vokst opp med foreldre med normal inntekt er aktive på flere områder enn ungdommene som har vokst opp med lavinntekt ved at de gjerne studerer
og jobber samtidig.

Det er de ungdommene som har vokst opp med aller dårligst råd som strever mest med å komme i aktivitet igjen, kun 6 prosent er i jobb eller utdanning i dag. For ungdom fra familier som ligger i grenseland er det liten forskjell opp mot ungdommene som har vokst opp med normal økonomi. De som ikke er i aktivitet oppgir oftest psykiske helseplager som grunnen til dette.

Flere intervjuobjekter forteller om et behov for å kompensere for det de ikke hadde da de vokste opp. Noen har i forbindelse med dette pådratt seg stor kredittgjeld etter at de selv har blitt 18.

Å være ung fattig

Flere beskriver at det å ha dårlig råd også etter å ha flyttet hjemmefra går ut over motivasjonen. Mange trekker frem at stress, bekymring og usikkerhet rundt egen økonomisk situasjon tar så stor plass at de har lite energi igjen til å tenke på fremtiden.

JEG HAR SÅ MANGE DÅRLIGE FØLELSER RUNDT FEIL PENGEVALG AT JEG MÅ GÅ PÅ MEDISINER FOR Å REGULERE DET.

Mange lurer på om oppveksten deres har gjort at de har flere negative følelser rundt det å ha lite penger enn andre unge voksne, og at det derfor i større grad går ut over livskvalitet og psykisk helse. Flere forteller at de ikke er åpne med jevnaldrende om situasjonen sin, fordi de mener at de ikke kan forstå, selv om også de i perioder kan ha dårlig råd.

En informant forteller at hen i dag har verge som hjelper hen med å disponere pengene sine. Dette beskrives som svært ukomfortabelt, men samtidig at det er en god hjelp.

Venner og fritid

Flere ytrer ønske om å være mer aktive på fritiden men har ikke råd til dette selv og får ikke lengre støtte til fritidsaktiviteter etter at de har fylt 18 år.

Mange har slitt med sosiale relasjoner og det å etablere nettverk, men for noen går dette bedre i takt med at de blir eldre. Samtidig opplever de at de ikke kan være med på mye av det sosiale fordi de ikke har penger til det.

Selv om mange er mer åpne om situasjonen sin nå når de er eldre oppleves det lite lystbetont å være med ut å spise om man ikke kan kjøpe noe, eller bare kan unne seg noe å drikke. Flere forteller også om lite forståelse rundt det å ikke kunne få hjelp hjemmefra dersom de har lite penger.

Mange føler seg ensomme fordi de i så liten grad kan delta på det de rundt dem kan, og at dette går ut over livskvaliteten.

Relatert

Gratulerer med dagen!

Hvis én 17. mai virkelig skal være barnas dag, er det denne. Etter to år med pandemi fortjener barna våre en dag med fest. De fortjener en dag hvor de får oppleve det beste ved det norske fellesskapet.

Les om Gratulerer med dagen!

Festen må være for alle

Målet må være en russekultur som ikke utestenger, men inkluderer. Etter tre år på videregående kan vi ikke godta at skoletiden for mange avsluttes i utenforskap, ydmykelse og ensomhet.

Les om Festen må være for alle

Bred støtte til en offensiv politikk mot barnefattigdom

Ni av ti mener at den økonomiske støtten til barnefamilier som lever i fattigdom, må økes. Les mer om undersøkelsen her!

Les om Bred støtte til en offensiv politikk mot barnefattigdom

Et folkekrav!

En ny spørreundersøkelse viser bred støtte i befolkningen til en mer offensiv politikk mot barnefattigdom, skriver Signe Horn i Klassekampen.

Les om Et folkekrav!

Regjeringen svikter barn og unge som sliter psykisk

Regjeringen skuffer stort med sitt første reviderte statsbudsjett.

Les om Regjeringen svikter barn og unge som sliter psykisk

Barnefattigdom er en verkebyll for velferdsstaten

Skal barnefattigdom virkelig være en del av den nye norske normalen? Hvis barnefattigdommen ikke skal bli en kronisk tilstand for det norske samfunnet, trenger vi en langt mer offensiv politikk.

Les om Barnefattigdom er en verkebyll for velferdsstaten