Å dele situasjonen sin med noen kan være det første skrittet på vei ut av utenforskapet, likevel forsøker de aller fleste å skjule situasjonen sin for de nærmeste.
Blant ungdommene som er intervjuet har noen valgt å snakke med noen om utenforskapet sitt mens andre har holdt det hemmelig. Dette gjenspeiles i spørreundersøkelsen hvor 4 av 10 blant de som er definert med objektivt utenforskap oppgir at de ikke har delt situasjonen sin med noen, selv om 1 av 5 skulle ønske de hadde gjorde det.
Flere av respondentene forteller at de ikke nødvendigvis har forsøkt å skjule situasjonen sin, men at det aldri ble snakket om, hverken hjemme eller på skolen.
Ungdommene oppgir at de ofte ønsker å skjule sin spesifikke situasjon, hva som skjer hjemme, ensomhetsfølelser og følelsen av å ikke mestre sosiale situasjoner. Dette gjelder særlig temaer som omhandler misbruk, vold og økonomi.
Noen av intervjuobjektene som er åpne, er åpne om enkelte fasetter – som hjemmesituasjon til en venn, mangel på mestringsfølelse til en lærer, ensomhet til en forelder. Ulik informasjon blir delt til ulike personer, avhengig av hvem de føler at ser dem og inviterer til tillit. Paradoksalt viser spørreundersøkelsen at det ofte de samme personene ungdommene i størst grad skjuler utenforskapet sitt for som de i størst grad deler det med, nemlig foreldre og venner.
De ungdommene som hovedsakelig har forsøkt å skjule utenforskapet sitt forteller at de gjorde dette fordi de ikke følte seg trygge nok til å dele. For flere er det sterke følelser av skam knyttet til det de selv mener er årsaken til utenforskapet. Dette understøttes av funnene fra spørreundersøkelsen.
Under intervjuene reflekterte ungdommene over om de selv kunne ha gjort noe for å motvirke den subjektive opplevelsen av utenforskapet og mange nevner at det antakeligvis kunne hjulpet å være mer åpen.
