Skjult eller åpent

Å dele situasjonen sin med noen kan være det første skrittet på vei ut av utenforskapet, likevel forsøker de aller fleste å skjule situasjonen sin for de nærmeste.

Foto: iStock

Blant ungdommene som er intervjuet har noen valgt å snakke med noen om utenforskapet sitt mens andre har holdt det hemmelig. Dette gjenspeiles i spørreundersøkelsen hvor 4 av 10 blant de som er definert med objektivt utenforskap oppgir at de ikke har delt situasjonen sin med noen, selv om 1 av 5 skulle ønske de hadde gjorde det.

Flere av respondentene forteller at de ikke nødvendigvis har forsøkt å skjule situasjonen sin, men at det aldri ble snakket om, hverken hjemme eller på skolen.

Ungdommene oppgir at de ofte ønsker å skjule sin spesifikke situasjon, hva som skjer hjemme, ensomhetsfølelser og følelsen av å ikke mestre sosiale situasjoner. Dette gjelder særlig temaer som omhandler misbruk, vold og økonomi.

Noen av intervjuobjektene som er åpne, er åpne om enkelte fasetter – som hjemmesituasjon til en venn, mangel på mestringsfølelse til en lærer, ensomhet til en forelder. Ulik informasjon blir delt til ulike personer, avhengig av hvem de føler at ser dem og inviterer til tillit. Paradoksalt viser spørreundersøkelsen at det ofte de samme personene ungdommene i størst grad skjuler utenforskapet sitt for som de i størst grad deler det med, nemlig foreldre og venner.

De ungdommene som hovedsakelig har forsøkt å skjule utenforskapet sitt forteller at de gjorde dette fordi de ikke følte seg trygge nok til å dele. For flere er det sterke følelser av skam knyttet til det de selv mener er årsaken til utenforskapet. Dette understøttes av funnene fra spørreundersøkelsen.

Under intervjuene reflekterte ungdommene over om de selv kunne ha gjort noe for å motvirke den subjektive opplevelsen av utenforskapet og mange nevner at det antakeligvis kunne hjulpet å være mer åpen.

Relatert

Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor?

Dette er den tredje, og siste, evalueringen av partienes programmer innenfor områder Voksne for Barn har som prioritet. Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor? Tidligere har vi sett på områdene «barnefattigdom» og «psykisk helse og livsmestring i skolen». Nå har tiden kommet for en gjennomgang av resterende punkter […]

Les om Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor?

Psykisk helse og livsmestring – Hvor gode er partiene?

Voksne for Barn vil i perioden før valget lage ulike fremstillinger av partienes politikk innenfor ulike temaer vi er opptatt av. Nå er turen kommet til psykisk helse og livsmestring i skolen. Tidligere har vi vurdert partienes politikk på barnefattigdom. I våre vurderinger har vi utelukkende tatt utgangspunkt i partienes programmer. – Partiprogrammene viser oversikten over hva de […]

Les om Psykisk helse og livsmestring – Hvor gode er partiene?

Barnefattigdom – Hvor gode er partiene?

Voksne for Barn vil i perioden før valget lage ulike fremstillinger av partienes politikk innenfor ulike temaer vi er opptatt av. Først ut er partienes tiltak mot barnefattigdom.

Les om Barnefattigdom – Hvor gode er partiene?

Å redusere levekårsutfordringer vil også forebygge utenforskap

20 000 færre barn ville vokst opp i fattigdom dersom barnetrygden hadde vært justert opp i tråd med prisveksten. Å styrke økonomien til bykommuner og støtten til barnefamiliene er en viktig del i kampen mot barnefattigdom.

Les om Å redusere levekårsutfordringer vil også forebygge utenforskap

Hvem og hva hjelper

De unge selv har i liten grad vært spurt om hva de har behov for, og vi ser at tiltakene som er tilgjengelige i dag ikke nødvendigvis stemmer overens med hva de selv ønsker.

Les om Hvem og hva hjelper

Psykisk helse

Ungdom som havner i utenforskap oppgir selv å ha psykisk helse-utfordringer i langt større grad enn resten av befolkningen. For dem som har vokst opp i økonomisk utsatthet er tallene svært bekymringsfulle.

Les om Psykisk helse