Cilje Sunde Rolfsjord er ny fagsjef i Voksne for Barn – les mer om henne her!
Cilje kommer til oss fra stillingen som psykologspesialist og seksjonsleder for ungdomsseksjonen ved Nic Waals Institutt på Lovisenberg diakonale sykehus.
Fortell oss litt om din bakgrunn.
Jeg er psykolog med spesialisering i barne- og ungdomspsykologi. Jeg har over 20 års erfaring fra arbeid i psykisk helsevern for barn og unge (BUP), der jeg har jobbet både som terapeut, forsker og leder. Jeg har også erfaring fra barnevern, og fra undervisning og veiledning av psykologistudenter og andre.
Hva var det som gjorde at du ønsket å begynne hos Voksne for Barn?
Etter å ha jobbet i mange år i hjelpeapparatet, har jeg sett mange barn og unge som burde fått bedre hjelp og støtte på et tidligere tidspunkt, før det ble så vanskelig at de kom til BUP. Jeg har sett hvor avgjørende forebygging er, og at det som foregår blant annet på skolen, kan være utrolig viktig for hvordan barn og unge har det i livene sine.
Jeg håper at mine erfaringer som psykolog i spesialisthelsetjenesten kan bidra til å styrke Voksne for Barn sitt viktige arbeid med tiltak for forebygging, medvirkning og inkludering. Voksne for Barn er også en organisasjon som jobber for å påvirke politikere og andre beslutningstakere til å jobbe for barn og unges beste, og jeg ønsker å bidra med min fagkunnskap i dette påvirkningsarbeidet.
Hvilke saker brenner du mest for?
Barn og unge har viktige erfaringer og kunnskap om hva de trenger for å ha det bra. Jeg brenner for å løfte fram deres stemmer, slik at vi kan lage enda bedre oppvekstarenaer og hjelpetjenester. Og så må vi også ta i bruk all den kunnskapen vi har fra forskning om hva barn trenger. Vi må lage gode rammer for de voksne som skal støtte barn og unge i sin utvikling. Å investere i dette er å investere i framtiden.
Hvilke endringer tenker du er viktigst å få på plass for at vi skal kunne ivareta barn i sårbare situasjoner bedre?
Vi har veldig mye kunnskap om hva barn i sårbare situasjoner trenger. De trenger trygge, stabile voksne som tar barnas behov på alvor. Vi må sørge for at den kunnskapen vi har, blir omsatt i praksis. Nå er det dessverre slik at det kuttes i mange av de tjenestene som skal ivareta våre mest utsatte barn. Vi lever i en verden som kan virke utrygg, men forsvar er ikke bare våpen og soldater. Forsvar handler også om å lage et trygt samfunn, der tillit bygges. Da må befolkningen kunne stole på at vi tar vare på de som trenger det, og at vi klarer å se helhetlig på at gode barnehager, skoler og hjelpetjenester for barn og unge er lønnsomt for samfunnet vårt. Ikke bare i kroner og øre, men for å skape gode liv.
Vi befinner oss i en tid hvor vi nærmest ser en krise i psykisk uhelse for barn og unge. Samtidig som det store flertallet opplever at de har det bra, er det flere som sliter enn før. Hva tenker du er viktig for å nå bredt ut, og for å styrke barn og unge generelt i møte med utfordringer de møter i livet?
Tilnærmet alle barn og unge tilbringer store deler av oppveksten i skolen. Når samfunnet ellers endrer seg og skaper nye utfordringer, blir skolen en enda viktigere arena for å skape trygge og robuste barn og ungdommer.
Ved å gjøre sosial og emosjonell kompetanse til en del av de grunnleggende ferdighetene i skolen, vil barn kunne styrkes i sine evner til følelsesregulering, empati, konflikthåndtering og problemløsning. Dette er ferdigheter som er avgjørende for gode, meningsfulle relasjoner og liv, og som bidrar til et velfungerende samfunn. De danner også en grunnmur for at andre ferdigheter som lesing og regning skal kunne læres. En skole der fokus på sosial og emosjonell kompetanse integreres i hele skoleløpet, vil kunne bidra til svært viktig forebygging av psykiske helseplager.
Vi trenger også gode tiltak for å forhindre mobbing og utenforskap i skolen. Utenforskap og ensomhet er blant de største risikofaktorene vi har for å utvikle psykiske helseproblemer. Voksne for barn har flere gode tiltak jeg gleder meg til å bli nærmere kjent med og som jobber nettopp med disse tingene, slik som blant annet Supportgrupper i skolen, Zippy og Eples venner og Drømmeskolen. Jeg har selv en sønn som var elev ved en ungdomsskole som hadde Drømmeskole-opplegget, og jeg så i praksis hvordan dette tiltaket bidro til fellesskap og inkludering i skolemiljøet ved hele skolen.